– Eksellens utarmer likestilling

– Forskning viser at likestilling får dårligere vilkår med satsingen på sentre for eksellens. Dette er vi nødt til å få formidlet til resten av folket, påpekte Gudrun Schyman på avslutningskonferansen for Delegationen för jämställdhet i högskolan.

28. oktober 2010


Gudrun Schyman, leder for partiet Feministiskt Initiativ og deltaker i paneldebatten på konferansen. (Foto: Elisabeth Ohlson Wallin)

Gudrun Schyman savnet fokus på likestilling i eksellensmiljøene, både i media og fra ledere i forskningssektoren.

Schyman er leder for partiet Feministiskt Initiativ og deltok i paneldebatten på Delegationen för jämställdhet i högskolans avslutningskonferanse ”En akademi i tiden – ökad jämställdhet på universitet och högskolor?”.

Nærmere 150 personer var samlet på konferansen i Stockholm sist uke for å høre oppsummeringen av delegasjonens snart toårige arbeid med å fremme likestilling i universitets- og høgskolesektoren. I tillegg diskuterte man forslag til nye tiltak på området.

Stor satsing

Et sentralt tema på konferansen var den store satsingen eksellensmiljøer. Birgitta Jordansson er en av flere forskere som nå jobber med en rapport om eksellensmiljøene på oppdrag for Delegationen för jämställdhet i högskolan. Hun fortalte at det er et forholdsvis nytt innslag i svensk forskningsfinanisering at strategiske nettverk og sterke forskningsmiljøer får tildelt sammenlagt 1-2 milliarder svenske kroner hvert år. Ifølge Jordansson er fremveksten av eksellensmiljøene en styrt utvikling der Sverige har fulgt resten av Europa. Med sentrene skulle man finne en balanse mellom konkurranse og samarbeid.

– Det er en del av målet at europeisk forskning skal bli verdensledende, og at man skal komme bort fra fragmenteringen man anså preget en del av forskningen, påpekte Jordansson.

Hun fortalte at de svenske sentrene for eksellens samarbeider innen store områder som medisin og teknikk, mens humaniora og samfunnsvitenskapelige fag blir heller stemoderlig behandlet.

De beste forskerne

– Bakgrunnen for å utvikle sentre for eksellens var blant annet å satse på såkalte gode forskningsmiljøer, sa Jordansson.

Satsingen skal støtte de beste forskerne, gjennom sjenerøse økonomiske bidrag til sentrene over lang tid og uten spesielle vilkår. Sentre for eksellens skal blant annet være konkurranseutsatte, de skal bedømmes av internasjonale eksperter og det er ofte koblinger mellom sentrene og industri og innovasjon. Jordansson stilte seg imidlertid kritisk til den enorme satsingen på eksellensmiljøene.

– For hvordan definerer man egentlig kreative, innovative forskningsmiljøer, undret Jordansson.

Hun mente også at det er problematisk at eksellensbegrepet sjelden defineres, annet enn som høytstående eller best.

Ulf Sandström arbeider også med rapporten om eksellensmiljøene. Han fortalte at de som finansierte sentrene for eksellens, kunne gjemme seg bak eksellensbegrepet; det handlet bare om eksellens, og da trengte de ikke å forholde seg til kjønn.

Har det så blitt bedre forskning på eksellenssentrene enn i resten av akademia?

– Nei. Det er ingen forskjell i sitering, sa Sandström.

– Produktiviteten ser heller ikke ut til å øke, la Jordansson til.


Leder i Delegationen för jämställdhet i högskolan, Pia Sandvik Wiklund. (Foto: Sofie Wiklund)

Kvinner sorteres ut

Ifølge Jordansson er andelen kvinnelige søkere til de strategiske programmene mindre enn 20 prosent. Ellers i akademia er kvinneandelen rundt 30 prosent.

– I tillegg bidrar eksellensmiljøene til at fremgangsrike menn systematisk blir prioritert, sa hun.

Jordanssons og Sandströms studie viser blant annet at forskernes internasjonale erfaring de seneste ti årene ikke har noen påvirkning på hvilke forskere som får innpass på sentrene. De fant imidlertid at bekjentskaper og forskningsmessig nærhet mellom søker og den som bedømmer var avgjørende. Eksellenssatsingen fremmer derfor ikke likestilling.

– I eksellensmiljøene finner vi seleksjon på alle nivåer; kvinner sorteres ut, sa Sandström.

Studien viser imidlertid at kvinner ikke har dårligere prestasjoner.

– Kvinner har bedre resultat når det gjelder siteringsgraden og type publikasjoner, men menn har gjennomgående flere publikasjoner enn kvinner, sa Sandström.

Ingen motstand mot likestilling

Ulrika Jansson har gjort en kvalitativ studie i et mannsdominert eksellensmiljø i naturvitenskapelige fag. Hun var nysgjerrig på hvem de eksellente forskerne var og hva som skal til for å være tilknyttet sentre for eksellens.

– For å gjøre karriere på dette senteret, var det viktig å ha kontakt med den rette professoren, for i dette miljøet fantes det feil og rett professor. Det var også viktig å være sosial, kreativ og gjøre gode presentasjoner, sa Jansson.

I miljøet Jansson studerte var det ingen motstand mot likestilling.

– Det fantes en positiv innstilling til likestilling, men de unnskyldte seg med at ”det finnes jo ingen kvinner, det er ingen som søker”, refererte hun.

Én av konklusjonene er at eksellensmidler ikke gir likestillingsspørsmål en selvsagt plass på agendaen. Satsing på likestilling er ikke en naturlig følge av den store satsingen på eksellenssentre.

– Og denne forskergruppen har fått veldig mye penger, påpekte Jansson.

Kvinners mulighet

Bengt Westerberg, styrelseordförande ved Linköpings universitet, sa at kvinner heller burde utnytte mulighetene som meritokratiet i akademia gir. Ifølge Westerberg kan det være positivt for kvinner å bruke og forsterke meritokratiet i akademia. Han trodde ikke at eksellens utarmer likestillingen.

– Eksellens er kvinners mulighet, sa Westerberg.

Tina Mattsson, som har gjort en kvalitativ studie i et tverrvitenskapelig, kvinnedominert eksellensmiljø, mente også at eksellenssatsingen kunne være positiv for kvinner.

– Senteret jeg studerte, er et sterkt og homogent kvinnekollektiv med middelklassekvinner i samme alder. Det er et trygt og støttende miljø, som få kvinner forlater. ”Ja, det finnes et likestillingsproblem, men ikke her hos oss”, sa forskerne i dette miljøet.

– Det man kan si om dette senteret er at eksellensmidlene faktisk har skapt et veldig godt miljø for de kvinnene som allerede er der. Likevel er det vanskelig å se at hvordan det miljøet kan påvirke og forbedre likestillingen på lengre sikt og i resten av akademia, sa Mattsson.

Hun mente at eksellensmidler ikke gir seg ut for å skape likestilling, men at det likevel er plass for likestillingsspørsmål på agendaen.

-På alle de tre stedene vi har vært er det ikke slik at de motsetter seg likestilling, det er bare ganske uinteressant for dem, oppsummerte Mattsson.

Delegationen för jämställdhet i högskolan

Delegationen för jämställdhet i högskolan mener tre momenter er viktige fremover:

  1. Politisk styring. Konkrete krav om for eksempel fordeling av kjønn, som igjen må følges opp.
  2. Kunnskapsbase. Det er nødvendig med noen som kan fortsette på arbeidet som delegasjonen har påbegynt, med blant annet å utføre studier og utarbeide rapporter.
  3. Likestillingsbonus. Det bør opprettes en bonus for de universitetene og høgskolene som gjør en innsats på likestillingsområdet.

Se også

Sentre for fremragende forskning

Norge: Sentre for fremragende forskning (SFF)

Sverige: Centres for excellence

Norden: Nordic Centres of Excellence (NCoE)

 

Se også