Ole-Gunnar Søgnen, rektor ved Høgskolen i Bergen. (Foto: HiB)

Bergen tar utfordringen

Mannsdominansen på høgskoler og universiteter er overveldende. Men forskjellene er store høgskolene imellom. Høgskolen i Bergen skiller seg positivt ut.

15. februar 2012

– Vi fikk Likestilingsprisen i fjor, og det forplikter, sa rektor ved Høgskolen i Bergen, Ole-Gunnar Søgnen, til en fullsatt sal i Stavanger forrige uke. Anledningen var nettverkskonferansen for likestillingsarbeidere, med kjønnsbalanse i akademia som hovedtema.

Jenter har høyere fullføringsgrad

– Likestillingsprisen motiverte oss til å opprettholde likestillingsarbeidet vi har holdt på med siden 2000-tallet. Dette arbeidet har flere utfordringer, sa Søgnen.

– Den største utfordringen har vi på ingeniørutdanningen. Her har vi flere tiltak. Vi arrangerer blant annet egne jentedager for elever i 10. klasse, seminarer på høgskolen etter at de har begynt, og en egen samling der våre kvinnelige tilsatte møter de nye jentene. Dessuten henter vi inn tidligere studenter som nå er ute i arbeidslivet som foredragsholdere, fortalte han.

– Vi har vært mest opptatt av å få til økt kvinneandel for å bedre fullføringsgraden på studiene, sa Søgnen. På avdeling for ingeniørutdanning var det i 2008 33 prosent kvinner som begynte på studiene. I 2011 var 39 prosent av dem som fullførte kvinner, sa Søgnen.

Studenter velger tradisjonelt

– Ved HiB er det de store profesjonsutdanningene som dominerer, sa Bergensrektoren. Det er store forskjeller i kjønnsbalansen blant de ansatte mellom avdelingene. Denne ubalansen gjenspeiles i studentrekrutteringen. I 2011 har vi søkere som velger å søke veldig tradisjonelt. Den største utfordringen har vi i helse- og sosialfag, men den viser seg også på ingeniørutdanningen og førskoleutdanningen, fortalte Søgnen.

– En annen utfordring har vært varierende gjennomføringsgrad. Resultater viser at bedre kjønnsbalanse motvirker frafall. Det er et interessant resultat. På enkelte studieprogram har vi 95 prosent gjennomføringsgrad, mens på ingeniørutdanningen er vi for eksempel nede på tretti prosent. Det er en alvorlig utfordring, konstaterte rektoren.

Innen 2015 blir Høgskolen i Bergen samlokalisert på campus Kronstad. (Illustrasjonsfoto: HiB)

Penger må til

– Ved HiB har vi seksti prosent kvinneandel totalt, færrest kvinner har vi på ingeniørutdanningen (24 prosent), mens vi har flest på lærerutdanningen (66 prosent). Kjønnsfordelingen blant ansatte amanuenser og lektorer er totalt 57 prosent kvinner. Dårligst ut kommer igjen ingeniørene med 32 prosent kvinner, mens man på sykepleien har 79 prosent kvinner i førstestillinger. Kjønnsfordelingen er enda skjevere blant professorene. Til sammen har vi 22 professorer på HiB, 33 prosent av dem er kvinner. Ingen av disse er på ingeniør. Men det skal vi prøve å gjøre noe med, sa Søgnen.

– Det som ble framhevet i begrunnelsen for likestillingsprisen var at kvinnelige førsteamanuenser hadde økt, det samme hadde antall publiseringspoeng hanket inn av kvinner. 45 prosent av publiseringspoengene ved HiB kom fra kvinnelige forskere i 2009. Dette har vi klart fordi likestillingsarbeidet var økonomisk prioritert (2, 4 millioner kroner, pluss 2 millioner kroner som lå i Likestillingsprisen), og det har god forankring i ledelsen ved HiB, fortalte han.

Integrere likestillingsarbeidet i ledelsen

Søgnen fikk støtte for dette poenget av Ingrid Guldvik fra Høgskolen i Lillehammer, under hennes innlegg om likestillingsarbeidet i høgskolene.

– Hvordan får en ledelsen på ulike nivåer til å handle sammen? Skal det settes målsettinger om likestilling på sentralt eller avdelings-/instituttnivå? Og hvordan jobbe planmessig for å nå målene, spurte Guldvik. 

– Det er flere svar på disse spørsmålene. For det første må det være en kunnskapsbasert ledelse. Det må settes realistiske mål, og utvikles konkrete tiltak for å nå målene. Dessuten må resultatene av arbeidet etterspørres av ledelsen, sa hun.

Utfordrende arbeidstid – utfordrende tema

Ingrid Guldvik, Høgskolen i Lillehammer. (Foto: Ragnhild Fjellro)

– Det er også en utfordring å møte behovene i forhold til sammenhengende arbeidstid. Flere kvinner har rapportert at de ønsker bedre tilrettelegging av forskningstida. Sammenhengende forskningstid utfordres av undervisning, særlig i profesjonsfag som det er flest av på høgskoler. Da er det påkrevd at man er til stede på bestemte steder til bestemte tider, sa Guldvik.

– Men kanskje er den største utfordringen langsiktigheten i denne tematikken. Endringene går så sakte. Det skjer nesten ingenting, og andre blir så lei av at noen maser om det. Men man må opprettholde fokus på kjønnsbalansen hele veien, inntil det blir en ryggmargrefleks. Dette gjelder ikke bare for ledelsen. Det gjelder også for kvinner selv, understreket Guldvik.

Ved HiB er også langsiktighet et viktig stikkord.

Kjønnsbalansert fremtid i Bergen

– Likestillingstiltak er forankret i handlingsplanen vår for 2012 til 2015. Her har vi ambisjoner om å opprette og opprettholde ulike former for rekrutteringstiltak. Men også profilering blir viktig, understreket rektoren.

– Vi er bevisste på rollemodeller, og bruker for eksempel bilder av gutter som er barnehagetilsatte, og jenter som er mariningeniør. Vi skal også snart få en samlokalisering, så alle avdelingene er på samme sted. Det bør gi en ekstra kraft, og skape en ny balanse, avsluttet rektor Søgnen.

Fakta

HiB har 7000 studenter og 700 tilsatte fordelt på tre store avdelinger innen helse/sosial, ingeniørfag og lærerutdanning. I 2011 tilbød de 30 bachelorgrader og 13 mastergrader, og de planlegger å tilby tre doktorgradsprogrammer.

Nettverksmøte for likestillingsarbeidere ble arrangert i Stavanger 9.-10. februar 2012 av Universitetet i Stavanger, Høgskolen Stord/Haugesund og IRIS (International Research Institute of Stavanger). Hovedtema for årets nettverkskonferanse var Tiltak som kan bidra til bedre kjønnsbalanse i akademia.

Innlegg på konferansen:

  • Velkommen til Stavanger, rektor Marit Boyesen, UiS
  • Hilsen fra kunnskapsminister Tora Aasland
  • Profesjon, kjønn og etnisitet, Kari Nyheim Solbrække, UiO
  • Euraxess og portalen, Elin Kollerud, Norges forskningsråd
  • Likestillingsprisen 2011, Gerd Bjørhovde, Kif-komiteen
  • Utfordringer i likestillingsarbeidet sett fra et høgskoleperspektiv, Ole Gunnar Søgnen, Høgskolen i Bergen
  • Høgskolene – bremseklosser i akademisk likestillingsarbeid?, Ingrid Guldvik, Høgskolen i Lillehammer
  • Nasjonal satsing på å bedre kjønnsbalanse i forskning, Balanse Lise Christensen, Norges Forskningsråd
  • Den farlige ulikestillingen, Ingerid Bø, Universitetet i Stavanger
  • Kjønnsbalanse i staben - tanker om hvorfor Norsk regnesentral har fått det til!, Kjersti Aas, Norsk regnesentral
  • Flere kvinner til topps: Erfaringer fra Universitetet i Tromsøs opprykksprosjekt, Curt Rice, Universitet i Tromsø
  • KiFs hjørne, Linda M. Rustad, Komité for kjønnsbalanse i forskning

Les mer om nettverk for likestillingsarbeidere