Barn ingen hindring

Det å ha barn ser ikke ut til å hemme kvinners karrieremuligheter i akademia, hevder sosiolog og forsker Erica Waagene. Hun har skrevet masteroppgave om rekruttering til vitenskapelige stillinger i akademia.

29. november 2007

Erica Waagene. Foto: Anita Thorolvsen Munch

Bruker kvinner lenger tid enn menn på å oppnå vitenskapelige stillinger? Er det å få barn mer hemmende for kvinners valg av utdanning og karriere enn for menn? Og er kvinner mer avhengig av å ha en privilegert sosial bakgrunn for å kunne hevde seg? Sosiolog Erica Waagene har studert rekruttering til vitenskapelige stillinger generelt og professorstillinger i universitets- og høyskolesektoren, og har fokusert spesielt på disse spørsmålene. 

- Jeg har vært interessert i å finne ut om det faktisk er slik at kvinner bruker lengre tid enn menn på å oppnå vitenskapelige stillinger i akademia, sier Waagene.

Hun har tatt for seg statistisk informasjon om nærmere 120.000 personer med hovedfagbakgrunn, og har undersøkt om faglig utdanningsbakgrunn, barn og sosial bakgrunn har ulik betydning for kvinners og menns rekruttering til vitenskapelige stillinger i akademia.

- Resultatene går i retning av at det ikke er statistisk signifikante forskjeller mellom kvinner og menn med hovedfagsutdanning når det gjelder sannsynlighet for å være ansatt i vitenskapelige stillinger, sier Waagene.

Vi møter henne på hennes nye arbeidsplass som forsker på NIFU STEP, en sen høstdag i november.

Unikt datamateriale

Waagenes masteroppgave er en del av prosjektet Educational Careers: Attainment, Qualification and Transition to Work ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

Datamaterialet i studien er basert på registerdata Statistisk sentralbyrå har samlet inn til prosjektet, og inneholder informasjon om alle som er født mellom 1955 og 1979, som har fullført hovedfag i Norge mellom 1976 og 2003.

- Registerdataene har omfattet nærmere 120.000 personer. Det har vært fantastisk å ha tilgang til et så unikt datamateriale som dette, sier Waagene

Morsrollen konkurrerer ikke

Den skjeve kjønnsbalansen i akademia forklares med jevne mellomrom med at kvinner oftere har omsorgsansvaret for barn og at de velger morsrollen framfor forskerrollen. Dermed får de avbrudd i sine vitenskapelige karrierer, publiserer mindre og får ikke samme innpass som menn i de nødvendige sosiale nettverkene innenfor akademia.

- I forhold til mine analyser stemmer dette faktisk ikke, sier Waagene. Det å ha barn hadde ikke negativ betydning for kvinners sannsynlighet for å være vitenskaplig ansatt i forhold til menn.

Waagene tror dette blant annet kan forklares med at kvinner som har valgt en karriere i akademia er faglig sett svært dyktige innenfor sitt felt, og at det ville være irrasjonelt å nedprioritere en faglig karriere dersom man først har blitt rekruttert inn i akademia.

- Strenge formaliserte regelverk for ansettelser og opprykksordningen kan gjøre at akademia oppfattes som et rasjonelt karrierevalg fremfor andre næringer dersom man som kvinne ønsker å oppnå høye posisjoner.

Ei heller det å ha flere enn et barn gav negativt utslag.

- Kanskje også kvinner som rekrutteres inn i akademia er en spesiell gruppe kvinner, som behersker det å sjonglere rollene som mor og karrierekvinne spesielt godt, bemerker Waagene.

Kvinneandelen stiger

Kvinneandelen blant de som fullfører høyere utdanning på master- eller hovedfagsnivå er på vei opp, og nærmer seg andelen menn. Det samme gjør andelen kvinner i stipendiatstillinger, og i andre lavere nivåer av vitenskapelige stillinger innenfor akademia.

Men bildet er komplisert. Det er rapportert om en jevn økning i kvinneandelen blant vitenskapelige tilsatte de siste 20 årene. Fra 16 prosent i 1981 til 36 prosent i 2003. Allikevel synker andelen kvinner i forhold til menn for hvert nivå opp man kommer.

- Til tross for at andelen kvinner i vitenskapelige stillinger har blitt høyere, er den fortsatt svært lav på de høyeste stillingsnivåene. Tiltredelse til toppstillinger, skjer sjelden før man runder 50 år. Kanskje er det sånn at det foreløpig ikke er nok kvalifiserte kvinner til å kunne dekke halvparten av alle ansettelsene, sier Waagene.

Mor inspirerer

Hun har også undersøkt om kvinner er mer avhengige enn menn av å ha foreldre med høy utdanning for å hevde seg i akademia, og om det er slik at kvinner og menn bruker den av foreldrene som har samme kjønn som rollemodell.

- Det kunne f.eks. tenkes at mødre med høyere utdanning eller forskerutdanning kunne være en særlig inspirasjon for kvinnene til å satse på en karriere i akademia, sier Waagene.

Hun konkluderte med at betydningen av foreldrenes utdanningsnivå var den samme for både kvinner og menn. Kvinner er ikke mer avhengige av å ha foreldre med høy utdanning for å hevde seg, sammenliknet med menn.

- Jeg fant heller ingen forskjeller i betydningen av mors og fars utdanningsnivå (hver for seg) mellom kvinner og menn. Men det å ha en mor med høyere utdanning så ut til å styrke sannsynligheten for en karriere i akademia for begge kjønn.

Fars utdanning var mer eller mindre ubetydelig. Både mor og far med forskerutdanning økte sannsynligheten for begge kjønn.

Kvinner har mest avkastning innen realfag

Waagene tok for seg historisk-filosofiske fag, matematisk-naturvitenskapelige fag, samfunnsvitenskap og medisin. Undersøkelsen av de med forskerutdanning viste ingen statistiske signifikante forskjeller mellom noen av faggruppene for kvinners og menns sannsynlighet for å være ansatt.

- Derimot viste det seg at kvinner med hovedfagsutdanning innenfor realfagene hadde større avkastning i form av sannsynligheten for å være vitenskaplig ansatt enn menn med tilsvarende utdanning. Menn derimot hadde større avkastning enn kvinner i utdanninger innenfor samfunnsvitenskapelige fag, forteller Waagene.

- Jeg har ikke undersøkt hvorfor det er slik, men muligens kan det forklares med at menn med realfagsbakgrunn oftere enn kvinner velger karrierer utenfor akademia, der de kanskje tjener mer og raskere rykker opp i høyere stillinger. Eller kanskje har det med at de kvinnene som først velger såkalt utradisjonelt oftere oppnår vitenskapelige stillinger innen akademia fordi de er en gruppe kvinner med høy utdanning som er eksepsjonelt dyktige.

Interessante resultater

- Waagenes oppgave er et godt stykke arbeid med interessante resultater. Spesielt er det interessant at kvinner med barn ikke synes å ha dårligere sjanser for en akademisk karriere enn kvinner uten barn, men også det at sosial bakgrunn har lik betydning for begge kjønn er interessant, sier prosjektleder for Educational Careers: Attainment, Qualification and Transition to Work og professor Arne Mastekaasa.

Mastekaasa forteller at Educational Careers generelt ikke har hatt hovedfokus på kjønn. De to PhD-stipendiatene på prosjektet har begge arbeidet med betydning av minoritetsbakgrunn i forhold til oppnådd utdanning og overgangen fra utdanning til arbeid.

- I tilknytning til dette har vi også arbeidet med betydningen av sosial bakgrunn. Kjønn har selvsagt vært trukket inn, men ikke som hovedtema. Unntaket er imidlertid Waagenes masteroppgave og en masteroppgave av Anne May Melsom som så på rekruttering til toppstillinger i næringslivet til forskjell fra universitets- og høyskolesektoren, forteller Mastekaasa.

Kvinner i framtiden

Waagene tror det ville vært interessant fremover å se mer direkte på om kvinner ekskluderes fra relevante forskningssamarbeid og andre sosiale relasjoner.

- Med tilgang på data kunne man ha undersøkt om kvinner produserer mindre enn menn, om de sjeldnere deltar i forskningssamarbeid og om de oftere inngår i rene kvinneforskerfellesskap. En annen faktor man kunne sett på var om barn og sosial bakgrunn kan ha ulik betydning for kvinner og menn innenfor de ulike fagene.

- Det ville i det hele tatt være interessant for forskningen noen år fram i tid å studere rekrutteringen til akademia, når det kan tenkes at kvinnegruppen har tilstrekkelig kompetanse, og flere kvinner har blitt gamle nok, til å inneha stillinger også på de høyeste nivåene, avslutter hun.

Om oppgaven

Oppgaven “Rekruttering til vitenskapelige stillinger i det norske akademia : betydningen av barn og sosial bakgrunn for kvinner og menn” handler om rekruttering til vitenskapelige stillinger i det norske akademia. Hovedfokus er å forsøke å forklare en skjev kjønnsbalanse, særlig på høyere nivåer av stillinger, ved å se på betydningen av familieforhold. 

Analysene undersøker også om kvinner bruker lengre tid på å oppnå vitenskapelige stillinger i akademia enn menn. I tillegg vies det oppmerksomhet til betydningen av kjønn for kvinners og menns rekruttering innen fire grupper av fag; historisk-filosofiske fag, matematisk-naturvitenskapelige fag, samfunnsvitenskapelige fag og medisinske fag.

Oppgaven inngår i prosjektet Educational careers: Attainment, qualification and transition to work.

Erica Waagene er i dag forsker ved NIFU STEP.

Se også