Stadig flere norskfødte med innvandrerbakgrunn tar høyere utdanning. For eksempel studerer gutter med foreldre fra Pakistan nå i større grad enn gjennomsnittet for gutter i samme alder i Norge. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Både kvinner og menn velger høystatusfag

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre velger farmasi, odontologi og medisin, men nesten ingen velger allmennlærerutdanning.

30. oktober 2014

– Det er ikke overraskende at stadig flere norskfødte med innvandrerforeldre tar høyere utdanning, sier Alice Steinkellner, seniorrådgiver ved seksjon for utdanningsstatistikk hos Statistisk sentralbyrå (SSB).

Tar høyere utdanning og fullfører på normert tid

Hele 45 prosent i alderen 19-24 år med foreldre fra Sri Lanka og India tar høyere utdanning. Blant dem som har foreldre fra Vietnam, studerer 40 prosent, mens det av alle i Norge er 32 prosent. Og gutter med foreldre fra Pakistan studerer nå i større grad enn gjennomsnittet for gutter i samme alder i Norge

SSB: Innvandrere og deres barn

– Det henger sammen med at mange norskfødte med innvandrerforeldre er en ung gruppe. Barn av innvandrere som kom til Norge på 70- og 80-tallet har nådd alderen hvor de går ut i høyere utdanning, forteller hun.

Statistikken viser at til tross for noe dårligere resultater på nasjonale prøver og svakere karakterer ved endt grunnskoleutdanning blant norskfødte med innvandrerforeldre, gjennomfører de videregående skole omtrent i samme grad som den øvrige befolkningen.

– De går også i større grad direkte over i høyere utdanning, fullfører på normert tid og det er vanligere å ta høyere utdanning enn det er blant den øvrige befolkningen i tilsvarende alder, tilføyer Steinkellner.

Farmasi, odontologi og medisin

Når innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre starter opp med utdanningen, er det farmasi, odontologi og medisin som gjelder. Dette er ikke noe nytt, og har vært en trend over lengre tid, ifølge Steinkellner.

På femårige masterstudier er andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn i underkant av 15 prosent, men på farmasi er det over 50 prosent.

– Farmasi blir nok av mange ansett å være et prestisjefylt og trygt studium å velge. Man får en praktisk fagutdanning og kan drive apotek, som trengs overalt.

Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn er også høy på odontologi og medisin.

– Dette har vi også har sett i mange år. Årsaken tror jeg er det samme som på farmasi, å være tannlege eller lege gir prestisje og sikkerhet.

I motsatt ende av statistikken ser vi at svært få velger fireårig allmennlærerutdanning, og på master i grunnskoleutdanning er det under 2 prosent.

–Vi vet ikke helt hvorfor det er så lavt, men jeg vil tro det har noe med status å gjøre. Vi kan synse, men vet egentlig ikke så mye om årsakene, bortsett fra at vi har sett trenden i en årrekke, sier Steinkellner.

Små kjønnsforskjeller

Det er påfallende små kjønnsforskjeller i utdanningsvalget til innvandrergruppene. 

– Vi ser at for både kvinner og menn er det master i farmasi, odontologi og medisin som gjelder. Også de små kjønnsforskjellene har vært et mønster over tid, sier Steinkellner.

Men på treårige studier ser vi enkelte kjønnsforskjeller blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Det er flere menn enn kvinner som velger førskolelærer- og sykepleieutdanning, og flere kvinner enn menn som velger ingeniørutdanning. Her skiller innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre seg fra den øvrige befolkningen.

– Menn blant innvandrerne er overrepresentert på sykepleiestudiet, mens kvinner blant innvandrerne er overrepresentert på den treårige ingeniørutdanningen. Hvorfor det er slik blant annet på disse to utdanningene, og motsatt i den øvrige befolkningen, vet jeg ikke, sier Steinkellner.


Forsker Julia Orupabo understreker at både kjønn, etnisitet og klassebakgrunn har betydning for utdannings- og yrkesvalg, men at klasse ikke betyr like mye for etniske minoriteters utdanningsvalg. (Foto: Universitetet i Oslo)

Julia Orupabo, forsker II på Institutt for samfunnsforskning (ISF), bekrefter at vi ser noen brudd med kjønnstradisjonelle valg.

– Innvandrerbefolkningen følger også kjønnssegregerte mønstre, men i enkelte yrker ser vi faktisk en tendens til desegregering. Dette handler blant annet om etniske minoritetsmenns inntog i yrker som tidligere var kvinnedominerte. Et eksempel er renholdsbransjen, forklarer Orupabo.

Viktig med rollemodeller

Studenter som har bestemt seg for å begynne på en høyere utdanning, kan fremdeles oppleve usikkerhet og risiko knyttet til denne beslutningen. Orupabo har i sin forskning sett at studentenes oppfatninger av egne muligheter i utdanningen endret seg over tid – underveis i utdanningsløpet og i møtet med arbeidsmarkedet. 

– Følelsen av å ikke passe inn i krav eller oppfatninger om hva som er det  “ideelle” innenfor egen utdanning, eller erfaringer med å ikke få jobb underveis og etter studiet kan kan gjøre at pågangsmotet dabber av og at man senker aspirasjonene underveis, sier hun.

– Vi vet at rollemodeller er viktig for kjønn; det å se at kvinner innehar lederposisjoner har noe å si for egne valg og hva man kan gjøre. Det ville vært rart om ikke det også gjaldt minoriteter. Våre drømmer om livet handler også om identitet og tilhørighet og en oppfatning om hvor vi kan lykkes eller passe inn. Dette er en viktig sosial faktor. Uformelle krav, for eksempel stereotype forventninger til hva menn og kvinner, innvandrere og nordmenn kan og ikke kan, kan påvirke valg og ambisjoner.

– Faglærere og praksisveiledere bør ha en bevissthet om at seleksjon ikke bare handler om god eller dårlig karakter, men også om mer subtile former for eksklusjon. Det kan være studenters erfaringer i møte med mer tause og uformelle krav og idealer, erfaring med diskriminering i praksis, eller i søk etter deltidsjobb underveis i studiet, forklarer Orupabo.

Usikker forskerkarriere

Hvis trygghet er en viktig faktor i valg av utdanning og yrke, betyr det at færre med minoritetsbakgrunn søker seg mot en karriere i akademia og forskning? Ja, mener forsker Julia Orupabo.

– Dette gjelder ikke bare etnisitet. Forskjellige grupper har ulike muligheter til å leve ut drømmer og realisere ambisjoner i arbeidslivet. Klasse og kjønn er også viktig. Dette handler ikke bare om prestasjoner, men også om at grupper tar ulike valg og har forskjellige ambisjoner. Utdanningsvalg innebærer blant annet at man velger mellom mer eller mindre risikofylte alternativer. For å sette det på spissen, vil det å bli filosof være et større risikoprosjekt for en person med arbeiderklassebakgrunn enn for en fra middelklassen, sier Orupabo.

– Vi vet at etnisitet, kjønn og klassebakgrunn har mye å si for utdannings- og yrkesvalg. Det interessante er at klassebakgrunn ikke har like mye å si for etniske minoriteters utdanningsvalg.

Orupabo viser til forskning som har pekt på at innvandrere og deres etterkommere har et utdanningsdriv, det er mange som vil realisere mulighetene foreldrene har gitt dem ved å flytte til Norge fra land med begrensede muligheter til utdanning.

Store kunnskapshull

– Det vi ikke vet så mye om er hva slags utdanning mange innvandrere har med seg til Norge, der har vi store uoppgitte tall, sier Alice Steinkellner i SSB.

Utdanningsregisteret viser de som har tatt utdanning i Norge, men hvert år kommer det innvandrere med utdanning fra utlandet som ikke blir registrert. Disse vet vi ifølge Steinkellner lite om.

Statistikken har også sine begrensninger hvis vi vil vite noe om etnisitet.

– Det er vanskelig å si mye om utdanning og etnisitet. Statistikken skiller mellom innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, i tillegg til den øvrige befolkningen. Vi har statistikk på landbakgrunn, men deler ikke inn i etnisk bakgrunn, sier hun.

– SSB bruker helt bevisst ikke “etnisitet”. Vet vi for eksempel at alle fra Tyrkia, Afghanistan eller Pakistan er av samme etnisitet? Har alle som er født og oppvokst i Norge den samme etnisiteten, spør Steinkellner.

Fakta

Definisjoner:

Innvandrere er personer som er bosatt i Norge, men som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og har fire utenlandsfødte besteforeldre.

Norskfødte med innvandrerforeldre er personer som er født i Norge, har to foreldre som er innvandrere, og fire besteforeldre født i utlandet.

Noen tall:

Ved siste årsskiftet var det 633 100 innvandrere og 126 100 norskfødte med innvandrerforeldre i Norge. Innvandrere fra Polen er den klart største innvandrergruppen i landet.

Blant dem (19-24 år) som har foreldre fra Sri Lanka og India, studerte hele 45 prosent høsten 2012. Blant dem som har foreldre fra Vietnam, studerte 40 prosent. Av alle i Norge i samme alder studerte 32 prosent. Av de store gruppene er det bare dem med foreldre fra Chile og Tyrkia som i mindre grad studerer, enn snittet i Norge.

Gutter med foreldre fra Pakistan har økt sin studietilbøyelighet med 15 prosentpoeng fra 2000 til 2012, og de studerer nå i større grad enn gjennomsnittet for gutter i samme alder i Norge.

En gjenganger i mediene er at innvandrernes barn er overrepresentert på de såkalte ALI-fagene: advokat, lege og ingeniør. Dette stemmer ikke helt med virkeligheten. De er riktignok noe overrepresentert på medisin, men verken under- eller overrepresentert på jusstudiet og ingeniørstudiet.

FTL ville vært et mer dekkende navn: farmasøyt, tannlege og lege. På de to førstnevnte studiene (farmasi og odontologi) er norskfødte med innvandrerforeldre sterkt overrepresentert.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Se også

Dei siste åra har fleire spurt om det no er nok utlendingar i norsk akademia. Akademiet for yngre forskarar ønskjer heller ein debatt om korleis vi best kan handtere det nye mangfaldet.
12. september 2019
Kronikk:
Arbeidsmiljø, midlertidighet og ledelse må være med når regjeringen skal evaluere strukturreformen, skriver Curt Rice og Heidi Holt Zachariassen fra Kif-komiteen.
29. august 2019
Omsider er den nasjonale kartleggingen av mobbing og trakassering i UH-sektoren her. Vi vet fortsatt ikke hvorfor trakassering skjer, mener Kif-komiteen.
23. august 2019