Øremerker i EU

Universitetet i Groningen i Nederland har øremerket vitenskapelige stillinger for kvinner siden 2002. I Norge har dette vært forbudt siden 2003, etter dom i EFTA-domstolen.

EU-flagg

(Illustrasjonsbilde: iStockphoto)

1. mars i år ble Floor Rink ansatt som Rosalind Franklin-stipendiat ved fakultetet for ledelse og organisasjon ved Universitetet i Groningen i Nederland.

Det vil si at hun er blitt tildelt en ’tenure track’-stilling ved fakultetet, og er ansatt i en midlertidig stilling som kan lede fram til fast ansettelse om hun kvalifiserer seg til det.

Kun for kvinner

Det interessante med stipendet Rink er tildelt sett fra norsk ståsted er at det kun er kvinner som kan søke på det. Rosalind Franklin-stipendene er midlertidige stillinger øremerket for kvinner.

Ved å bli tildelt et slikt stipend får kvinnene en mulighet til å nå fast ansettelse ved institusjonen. Roslind Franklin-stipendiatene skal i løpet av maks fem år kvalifisere seg til førsteamanuensis. Etter fem år skal de igjen evalueres, og hvis denne evalueringen er positiv, vil de forfremmes til professorer.

Strengere regelverk

Det var i 2002, året før Norge ble dømt i EFTA-domstolen, at det naturvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Groningen utlyste fem tenure-track-stillinger som kun var åpne for kvinner. Dette til tross for at det nasjonale regelverket i Nederland er strengere enn det norske regelverket på området, ettersom positiv diskriminering er ulovlig.

På tross av lovbruddet var det ingen som protesterte på utlysningene ifølge matematiker Ruth Curtain, daværende leder av ansettelseskomiteen.

 Den akademiske verden i Nederland er svært flaue over kjønnsdiskrimineringen, var hennes kommentar til tidsskriftet Nature i november 2003.

Faste stillinger

At Rosalind Franklin-programmet åpner for at stipendiatene gjennom sitt arbeid skal kunne kvalifisere seg til faste professorstillinger er viktig, mente Curtain.

Vi vil sende en klar beskjed om at det er muligheter for talentfulle kvinner, utover et løp av midlertidige post.doc-stillinger, sa hun til Nature, og understrekte at kvinnene som søkte på stipendene også ble tiltrukket av at deres brede faglige utforming.

Når du utlyser posisjoner på et bestemt felt får du ofte få kvinner som søker, fordi kjønnsubalansen starter på lavere nivå innenfor mange forskningsfelt.

En suksess

Den første utlysningen av Rosalind Franklin-stipendene fikk 112 søkere fra hele verden, av disse ble 8 kandidater til slutt rangert som toppkandidater. Alle 8 fikk tilbud om et Rosalind Franklin-stipend, og fem aksepterte tilbudet.

Ifølge Curtain har Rosalind Franklin-stipendene vist at det ikke mangler kvalifiserte kvinner på mannsdominerte fagfelt, men at rekrutteringen må gjøres annerledes. Ved universitetet er ordningen oppsummert som vellykket, og siden videreført ved flere fakultet.

Flere prosjekt

Også i andre EU-land finnes likestillingsprogram der midlertidige stillinger i realiteten øremerkes for kvinner.

Prosjektet Women’s Postgraduate College for Internet Technologies (WIT) som pågår i perioden 2003–2008 ved universitetet for teknologi i Wien har blant annet etablert en forskergruppe der de finansierer åtte kvinnelige doktorgradskandidater. Studentene følges opp med karriereplanlegging og gis ulik type erfaring som kvalifiserer til videre avansement.

Dette prosjektet er en del av programmet Fforte igangsatt etter initiativ fra tre statlige departement i Østerrike og det østerriske forskningsrådet, Austrian Council for Research and Technology Development.

Regjeringen i Østerrike har også i år annonsert at førti prosent av midlene de tildeler universitetene til finansiering av forskningsprosjekter skal settes av til kvinner. Les: Austrian universities put money aside for young women researchers

Sverige

I Sverige skal det statlige programmet VINNOVA gi om lag 100 kvinnelige forskere som disputerer i perioden 2007-2014 mulighet til å avansere i akademia. Programmet vil finansiere en halv forskerlønn for kvinnene i tre år etter at de har disputert, under forutsetning at institusjonen kvinnene jobber ved gjør det samme. VINNOVA satser opp til 50 millioner svenske kroner hvert år på dette programmet, til sammen om lag 300 millioner svenske kroner.

Les flere eksempler på likestillingstiltak i andre europeiske land i seksjon for beste praksis: Kvalifiseringstiltak og avansement