Ingen svar på lovforslag før neste år

Forslaget til ny universitets- og høyskolelov har fått motbør, blant annet forslagene om å fjerne kjønnspoeng og plikten til å forebygge seksuell trakassering. Svaret fra regjeringen kommer våren 2021.

– Vi tar sikte på å fremme eventuelle lovendringer i løpet av våren 2021, forteller forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim. (Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen / flickr.com)

Aune-utvalget kom med sitt forslag til ny universitets- og høyskolelov (UH-lov) i februar. I vår var det høringsrunde, og 135 instanser har nå levert høringsinnspill.

Kifinfo har skrevet flere saker om noen av forslagene som har skapt mest debatt fra NOU 2020: 3. Likestillingsrådgivere, Likestillings- og diskrimineringsombudet og Kif-komiteen vil ha et bredere likestillingsbegrep og en fortsatt plikt til å forebygge seksuell trakassering. Flere er også kritiske til forslaget om å fjerne muligheten til å bruke kjønnspoeng ved opptak til høyere utdanning.

Men hvordan følges dette opp av Kunnskapsdepartementet? Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim svarer:

– Vi har ikke ferdigbehandlet forslagene i NOU-en. Nå har hele rapporten vært ute på høring, og vi vurderer alle innspillene som er kommet inn.

Likestillingsaktører og andre i forskningssektoren må smøre seg med tålmodighet til neste år.

– Jeg er opptatt av at vi ser loven i sammenheng med den helhetlige styringen av sektoren. Vi skal legge frem en styringsmelding våren 2021 og tar også sikte på å fremme eventuelle lovendringer i løpet av samme vår, skriver Asheim i en e-post til Kifinfo.

Sterke meninger om forslagene

Noen av kontroversene handler om:

  • Seksuell trakassering: Noe av den sterkeste kritikken har kommet mot forslaget om å fjerne plikten til å forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering fra gjeldende UH-lov.
  • Flere diskrimineringsgrunnlag: Likestilling i betydning kjønnslikestilling er med i forslaget til ny UH-lov, men flere savner alle diskrimineringsgrunnlagene.
  • Aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP): Denne plikten vil flere ha inn i UH-loven, og noen framhever at ARP bør gjøres enklere i UH-loven.
  • Dobbeltregulering: Lovutvalget vil unngå at det samme står i flere lover, mens andre argumenterer for at det viktigste bør stå i den loven forskningssektoren forholder seg mest til; UH-loven.
  • Kjønnspoeng: Flere ønsker å kunne beholde muligheten til å gi tilleggspoeng basert på kjønn når utdanningene er veldig kjønnsskjeve, og noen ønsker at departementet gjør en rettslig vurdering av ordningen.
  • Nikab: Det er i dag forbudt med ansiktsdekkende plagg, og lovutvalget vil videreføre forbudet. Kif-komiteen er blant dem som er imot forbudet.

Kunnskapsdepartementet har ikke tatt stilling til Aune-utvalgets forslag til ny lov enda, men fremholder behovet for likestilling:

– Uten at vi har tatt stilling til lovforslaget mener departementet at arbeidet for kjønnsbalanse, mangfold og bekjempelse av seksuell trakassering er så viktig at vi har understreket det i tildelingsbrevene til universitetene og høyskolene to år på rad.

– Vi forventer at de jobber aktivt for å hindre trakassering, at det er tydelige rapporteringskanaler for hendelser, og at henvendelser om trakassering følges skikkelig opp, skriver Asheim.

Les mer om UH-loven

Universitets- og høyskoleloven (UH-loven) ble vedtatt av Stortinget i 2005. Alle universiteter og høyskoler i Norge er regulert av UH-loven.

Universitets- og høyskolelovutvalget med leder Helga Aune, ble oppnevnt i 2018. I februar i år leverte Aune-utvalget sitt forslag til ny lov: NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler.

Mer hos Universitets- og høyskolelovutvalget. Les høringen og de 135 høringsinnspillene som ble levert 5. juni.

Les om lov- og avtaleverk for likestilling på vår side Lover og avtaler.