Én av fire studenter blir trakassert eller diskriminert

Den nasjonale undersøkelsen som kommer hvert fjerde år regnes som den mest omfattende når det kommer til studenters helse og trivsel.

Forrige gang var i 2022, og i dag kommer det helt ferske tall fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) 2026.

Stian Rosenberg Søvik, administrativ leder for SHoT-undersøkelsen, forklarer at rapporten som lanseres i dag ikke går i dybden, men at det vil det komme flere forskningsartikler basert på tallene for både i år og tidligere år.

Hele 24 prosent av studentene sier de har blitt trakassert eller diskriminert det siste året.

– At én av fire studenter har opplevd diskriminering eller trakassering siste 12 måneder, er et høyt tall, skriver Søvik på e-post.

– Det er positivt at andelen kvinner som har opplevd seksuell trakassering de siste 12 måneder har gått litt ned fra 2022 til 2026, legger han til.

– Men det er fortsatt en økning i andelen kvinnelige studenter som én eller flere ganger i løpet av livet har opplevd seksuell trakassering.

– Svært alvorlig

I dagens pressemelding fra SHoT står det:

«Kvinner rapporterer oftere om flere typer helseplager, insomni, eksamensangst, diskriminering og seksuell trakassering. Seksuell trakassering og seksuelle overgrep utgjør fortsatt et alvorlig problem. Det forekommer først og fremst utenfor campus og er ikke relatert til medstudenter eller forelesere.»

Mens 38 prosent av kvinnene hadde opplevd seksuell trakassering noen gang i livet, var det rundt 10 prosent menn som svarte det samme.

– Det er svært alvorlig at omfanget av seksuell trakassering fortsatt er på dette nivået, sier Carl Thodesen, leder av Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning og høyere utdanning (Kif-komiteen).

– Seksuell trakassering er et reelt problem for både kvinner og menn, og disse tallene viser at institusjonene har et ansvar for å fortsette arbeidet med denne problematikken, sier han.

Thodesen mener vi må sikre at universitetene og høgskolene er trygge for både studenter og ansatte.

– Seksuell trakassering og seksuelle overgrep er fortsatt et alvorlig problem, sier SHoT-leder Søvik.

– Andelen kvinner som sier de har blitt seksuelt trakassert i løpet av de siste 12 månedene ligger i 2026 på rundt 20 prosent, og andelen kvinner som har blitt seksuelt trakassert én eller flere ganger i løpet av livet ligger på rundt 38 prosent, sier han.

I den forrige undersøkelsen svarte noen færre, rundt 36 prosent, at de hadde opplevd seksuell trakassering minst én gang i livet.

– Kan ikke kontrollere utenfor campus

Undersøkelsen viser imidlertid at trakasseringen først og fremst skjer andre steder enn på studiestedet.

– Hvilket ansvar har universiteter og høgskoler, når det i SHoT-undersøkelsen kommer fram at trakasseringen i hovedsak skjer utenfor campus?

– En viktig del av universitetenes og høgskolenes rolle er å utdanne studentene både faglig og med utgangspunkt i etikk og verdier. Institusjonene kan selvsagt ikke kontrollere alt som skjer utenfor campus, men det er viktig at vi fortsetter å understreke betydningen av etikk og gode holdninger, sier Thodesen.

Studentene skal forlate institusjonene med et solid etisk fundament, mener Thodesen, som også er prorektor ved OsloMet.

– Studentene våre skal også være gode rollemodeller i samfunnet. Deres bevissthet og holdninger til seksuell trakassering vil derfor kunne påvirke både mennesker og situasjoner utenfor campus.

– Jeg mener dermed at utdanningen studentene får, også påvirker hvordan de opptrer i samfunnet. Vi har et kontinuerlig ansvar for å diskutere og håndtere seksuell trakassering på campus, noe som også kan bidra til å forebygge slik atferd utenfor campus, sier Thodesen.

Over åtte prosent av kvinnene har blitt voldtatt

Samlet sett var det i underkant av 16 prosent som hadde opplevd seksuell trakassering det siste året, og klart flere kvinner enn menn.

Andelen menn som har opplevd seksuell trakassering de siste 12 månedene har holdt seg stabil på litt over 5 prosent.

For kvinner gikk andelen noe ned; rett under 22 prosent i 2018, rett over 22 prosent for fire år siden og nøyaktig 20,6 i år.

Kvinnene oppgir flest tilfeller av uønsket berøring (nesten 26 prosent) og nærgående blikk (rett over 21 prosent).

For de mest alvorlige hendelsene voldtektsforsøk og voldtekt, rapporterte 5,1 prosent av kvinnene at de hadde opplevd voldtektsforsøk og 8,5 prosent voldtekt. Blant mennene var det 1,2 prosent som oppga å ha blitt voldtatt.

Flere typer diskriminering

Det er litt over 24 prosent av studentene som samlet sett oppgir å ha blitt diskriminert eller trakassering, litt flere kvinner enn menn. De vanligste årsakene er kjønn og vekt, kropp eller utseende, særlig blant kvinner.

Blant kvinnene hadde 12,1 prosent opplevd kjønnstrakassering eller -diskriminering, og blant mennene var det 3,6 prosent.

Diskriminering på grunnlag av etnisitet/hudfarge/opprinnelse, ble rapportert av en litt større andel menn enn kvinner: 4,2 prosent menn mot 4 prosent kvinner.

– Jeg mener dette tallet tyder på at diskriminering på grunn av etnisk bakgrunn eller hudfarge fortsatt er et problem, sier Thodesen.

– At tallene er så like for kvinner og menn, viser at dette er et reelt og gjennomgående problem som rammer mange av studentene våre. Vi må fortsette å arbeide mot denne typen diskriminering ved institusjonene våre. Ingen skal oppleve å bli diskriminert ved et universitet eller en høyskole på grunn av sin etniske bakgrunn eller hudfarge.

Behov for oppfølging og videre forskning

– På hvilken måte kan resultatene om trakassering og diskriminering følges opp, for eksempel at en fjerdedel rapporterer om diskriminering og trakassering?

– Det er opp til studentsamskipnadene, universitets- og høgskolesektoren og andre å sette inn de tiltakene de mener er nødvendige. Vi legger fram kunnskapsgrunnlaget, så er det opp til andre aktører å handle på bakgrunn av det, skriver Søvik på e-post.

Rundt 1 av 4 oppga å ha blitt diskriminert eller trakassert de siste 12 månedene, men rapporten viser ikke ansvar eller årsak. I rapporten skriver de likevel at omfanget viser behov for «tydelige rutiner, tilgjengelige varslingskanaler og inkluderende lærings- og studentmiljøer.»

Tilsvarende står det i rapporten at «… det er viktig at seksuell trygghet inngår i forebyggende arbeid i studentmiljøene.»

Under tema behov for videre forskning, står det også:

«Videre analyser bør undersøke om utviklingen varierer etter studietype, sosial bakgrunn, innvandrerbakgrunn, seksuell orientering, kjønnsidentitet, funksjonsutfordringer og omsorgsansvar. Interseksjonelle analyser er særlig viktige fordi belastninger kan hope seg opp på tvers av flere dimensjoner.»