Liza Reisel

«Gjennom ulikhetsforskningen ble jeg nysgjerrig på hvordan kjønn og klasse sammen påvirker livsvalg og hvorfor menn og kvinner får ulik avkastning av å ta utdanning.»

– Hva forsker du på?

– Jeg forsker på sosial ulikhet i utdanning og overgang til arbeid, og betydningen institusjonelle betingelser, slik som utdanningssystemet, arbeidsmarkedet og velferdsstaten, har for for ulikhet, likestilling og velferd.

– Jeg har i de senere årene særlig jobbet med problemstillinger knyttet til kjønnsdelte utdanningsvalg og kjønnsforskjeller i avkastning av utdanning.

– På hvilken måte jobber du med likestilling og mangfold i forskning i studie-, forsknings- eller arbeidshverdagen din?

– Jeg har hatt flere forskningsprosjekter, blant annet finansiert av Balanseprogrammet i Norges forskningsråd, om hva som hemmer eller fremmer likestilling i akademiske karrierer. Jeg har forsket på hva slags tiltak som fungerer best for å forbedre kjønnsbalansen i akademiske toppstillinger i Norden, og hva som kan være utfordringene og mulighetsrommet som ligger i å jobbe med likestillingsintegrering.

– Jeg har sittet i to offentlige utvalg, det såkalte #Ungidag-utvalget om likestillingsutfordringer blant barn og unge, og Mannsutvalget om likestillingsutfordringer blant menn, hvor vi har kommet med en rekke anbefalinger til politikkutviklingen på feltet.

– Jeg holder også en del foredrag om kjønnsdelte utdanningsvalg, det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, og kjønnsforskjeller i lønn og karriere, for relevante aktører.

– Hvorfor og hvordan ble du interessert i temaer innenfor kjønnsbalanse og mangfold?

Jeg har alltid vært interessert i kultur, normer og gruppetilhørighet. Som student var jeg mest opptatt av etnisitet og særlig hvordan vi forstår etnisitet, gruppetilhørighet og identitet. Og også hvordan tilhørighet kan være med på å forme livsvalg i noen tilfeller, og ikke i andre.

– Over tid ble jeg mer interessert i mer klassiske former for sosial ulikhet, for eksempel betydningen av foreldres utdanning og inntekt for barnas utdanning og arbeidsmarkedsutfall, og hva slags politikk som hemmer eller fremmer sosial mobilitet. Gjennom ulikhetsforskningen ble jeg nysgjerrig på hvordan kjønn og klasse sammen påvirker livsvalg og hvorfor menn og kvinner får ulik avkastning av å ta utdanning.

– Hvorfor sa du ja til å være med i Kif-komiteen?

Mitt første konkrete møte med Kif-komiteen var faktisk knyttet til min forskning på etnisitet og interseksjonalitet, da Kif-komiteen for første gang fikk utvidet mandat til å også omhandle etnisk mangfold i 2014. Jeg ble spurt om å sitte i en arbeidsgruppe for å komme med innspill til hvordan komiteen skulle jobbe med tematikken, og ble også spurt om å kommentere den første forskningsrapporten Kif-komiteen hadde fått utarbeidet om etnisk mangfold blant akademisk ansatte i 2016.

– Jeg har fulgt interessert med på Kifs arbeid, og opplever at det er et viktig nasjonalt organ for kunnskapskapsdeling, bevisstgjøring og kompetanseheving om likestilling og mangfold i akademia. Jeg satt som vararepresentant i forrige periode, og syns det er spennende med utvidelsen av mandatet til å gjelde kjønnsdeling og mangfold blant studenter, som er et tema jeg også er interessert i forskningsmessig.

– Hvilke saker vil du jobbe for i Kif-komiteen, og eventuelt hvorfor?

– Jeg har ikke noen egen agenda for min deltakelse i Kif-komiteen, men jeg er opptatt av at vi skal jobbe systematisk og kunnskapsbasert og ha god dialog med utdannings- og forskningsinstitusjonene.

– Som representant fra instituttsektoren har jeg kanskje et særlig ansvar for å sørge for at likestilling og mangfold i instituttsektoren ikke blir glemt, nå som fokuset i større grad skal rettes mot studenter og utdanningsulikhet.