Den nye EU-rapporten «Gendered Innovations 2» viser hvordan kjønnsperspektiver også kan brukes i forskning i fagfelt hvor det tradisjonelt ikke har blitt brukt. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Vil ha mer forskning med kjønnsperspektiver i Europa

En ny EU-rapport viser hvordan kjønnsperspektiver kan gjøre forskningen bedre og mer kreativ – også i fagfelt som ikke har brukt det tidligere.
December 1, 2020
Londa Schiebinger mener kjønnsperspektiv er relevant for nesten alle forskningsfelt. (Foto: Rod Searcey/Stanford)

Visste du at menn og kvinner opplever smerte forskjellig? At kvinner og menn blir oppdratt til å uttrykke smerte annerledes, kan endre både deres biologiske respons på smerte og deres vilje til å rapportere det.

Eller visste du at teknologier som virtuell virkelighet har vist seg å være nyttige for å fremme likestilling? En studie fra 2018 viste at det var større sannsynlighet for at folk følte personlig ansvar for å løse manglende kjønnslikestilling når de ble utsatt for ulikheter i en virtuell verden.

Disse eksemplene er to av mange som trekkes fram i den nye EU-rapporten «Gendered Innovations 2». Rapportens mål er å vise hvordan det å ha et kjønnsperspektiv i forskning der man tradisjonelt ikke bruker det, kan føre til kreativitet, innovasjon og høyere kvalitet i forskningen.

– Kjønnsperspektiver har de siste ti åra utviklet seg mest innen humaniora og samfunnsfagene. Men disse metodene for analyse har ikke funnet veien til naturfagene, sier Londa Schiebinger.

Hun er professor i vitenskapshistorie ved Stanford University, og ledet prosjektet Gendered Innovations allerede da det ble lansert første gang i 2009.

Et bredere kjønnsperspektiv

Den ferske rapporten viser eksempler der kjønnsperspektiver blir brukt i forskning om alt fra helse, kunstig intelligens og robotikk, til transport, marinvitenskap og klimaendringer.

Schiebinger mener analyse av kjønn er noe som burde integreres i forskningsprosjekter helt fra begynnelsen, i det hun kaller «prosjektets design».

– Et kjønnsperspektiv vil forbedre alle fasene av et forskningsprosjekt – fra å sette seg mål for forskningen, identifisere problemet, samle inn og analysere data, til evaluering og formidling av resultatene. Det bør være en del av forskninga fra begynnelsen av, ikke noe man putter på i etterkant.

 Ønsker du et kjønnsperspektiv i all forskning?

– Det er selvfølgelig viktig å spørre om det er relevant for forskningen. Vi har ennå ikke sett eksempler på at kjønnsperspektiver har endret vår forståelse av teoretisk fysikk. Men hvis forskningen berører mennesker eller biologiske organismer – si skilpadder – på noen måte, er det relevant.

Les også: – Europa vil ha mer forskning på kjønn

Kjønn og klimaendringer

Det er en grunn til at Schiebinger nevner nettopp skilpadder. Et av eksemplene fra rapporten er nemlig hentet fra marinbiologi, og viser nødvendigheten av å ha et kjønnsperspektiv for å forstå konsekvensene av klimaendringer.

– Det så spennende fordi det er helt ny forskning. Robert P. Ellis er en ung forsker, og da jeg kom over forskningen hans, forsto jeg hvor viktig det er med kjønnsperspektiver i klimaforskning. Han viser hvordan klimaendringene gjør havene surere, varmere og mettet med mindre oksygen, noe som påvirker organismer i havet negativt, forteller Schiebinger.

En spesielt viktig art er havskilpadder i Great Barrier Reef i Australia. Havskilpadder er en art der kjønnet avhenger av temperaturen, og andelen egg kvinnelige havskilpadder klekker øker når reiret er i varmere sand.

– Det er mye mer sannsynlig at skilpaddene nord i revet, som er varmere, er kvinner, enn skilpaddene i sør, der det er kaldere. Dette viser at økningen i temperatur ikke er bærekraftig for skilpaddene, og at vi kan miste denne arten, sier Schiebinger.

Kjønnet smerte

Schiebinger understreker at all forskningen i rapporten er svært viktig. Hun trekker blant annet fram forskningen på kroniske smerter.

Også forskningen på kroniske smerter er interessant, mener hun.

– I mange kulturer forventer man at menn skal være sterke og resolutte, noe som betyr at menn kan være mindre villige til å uttrykke smerte enn kvinner. Dette varierer selvfølgelig med etnisitet og andre sosiale faktorer, sier hun.

– Fordommer fra legene påvirker også behandlinger av menn versus kvinner. Klinikere oppfatter ofte kvinners smerte som psykologisk. Kvinner får flere uspesifikke diagnoser, venter lenger på behandling og får mer antidepressiva og færre smertestillende midler enn menn.

Kvalitet og kreativitet i forskning

Et av hovedmålene til Gendered Innovations-prosjektet er å skape mer kreativitet i forskningen.

– Men det viktigste har alltid vært forskningens kvalitet, sier Schiebinger.

Hun forteller at etterprøvbarhet er et veldig viktig aspekt ved vitenskapen. Hvis du ikke har et kjønnsperspektiv kan du bli forledet til å tro at du kan trekke generelle slutninger med et materiale som representerer kun det ene kjønn.

– Dette betyr at hvis jeg gjør et eksperiment, bør du kunne bruke metodene mine og gjøre det samme eksperimentet og få samme resultat.

– Å ikke innlemme en kjønnsperspektiv i forskning kan koste liv og penger. Forskere er forpliktet til å være så etterrettelige som mulig.

For at vi skal få forskning som tar innover seg dette, er man nødt til å integrere kjønnsanalyse i hele utdanningssystemet, mener Schiebinger. Dette kan for eksempel være i et teknisk kurs tidlig i folks utdannelse, som datavitenskap eller biologi.

– Gjør vi det kan vi innlemme spørsmål om kjønn fra tidlig i utdannelsen.

– Dypt forpliktet til å styrke likestilling

Selv om en økende mengde EU-finansierte prosjekter har inkludert kjønnsperspektiver, viser rapporten at få har klart å gjøre dette på en vellykket måte.

Europakommissær Mariya Gabriel sier hun vil styrke visjonen for likestilling i forskning. (Foto: European Commission)

Mariya Ivanova Gabriel er en bulgarsk samfunnsviter og politiker. Hun er fra 2019 europakommissær i Von der Leyen-kommisjonen, med ansvar for innovasjon, forskning, kultur, utdanning og ungdom. Gabriel påpeker at mengden kjønnsrelaterte temaer har økt til over 36 prosent i Horisont 2020 fra 2017 til 2020.

– Det er imidlertid slik at innholdet av kjønnsrelatert innhold i de finansierte prosjektene fortsatt er lavt, noe ekspertene som har utarbeidet denne rapporten også fremhever, skriver hun i en mail til Kilden.

Gabriel sier hun er forpliktet til å styrke visjonen for likestilling i Horisont Europa.

– Det er nettopp derfor EU-kommisjonen lanserte denne nye ekspertgruppen for kjønnsperspektiver i innovasjon: for å oppdatere og utvide det arbeidet som er blitt utviklet tidligere, og for å forbedre integreringen av kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon i Horisont Europa.

Vil bruke anbefalingene

I rapporten blir det lagt fram flere politiske anbefalinger til EU-kommisjonen. Blant annet trekker de fram nødvendigheten av å systematisk tilby opplæring i hvordan man kan innlemme kjønn i hele bredden av Horisont Europa. Gabriel sier flere av anbefalingene er nyttige og vil være med på å påvirke forskningsprogrammet framover.

– I tråd med rapportens anbefalinger vil jeg gjøre integrering av kjønnsperspektiver til et obligatorisk krav, som standard, i alle områder og temaer (action plans) for forskning og innovasjon i Horisont Europa, og det vil bli evaluert under kriteriet «eksellens», skriver hun. 

Hun sier videre at kommisjonen vurderer de beste måtene å løse dette på basert på anbefalingene i denne rapporten. De ønsker blant annet å øke kvaliteten på evaluering av søknader til Horisont Europa.

– Ekspertgruppen anbefaler også at Horisont Europa bør ha egne utlysninger dedikert til å utvikle kunnskap om interseksjonalitet og kjønnslikestilling. Dette er noe vi kommer til å gjøre.

– Hvordan planlegger du å samarbeide med medlemslandene i EU og de tilknyttede landene for å gjennomføre disse endringene?

– I tråd med målene for Horisont Europa-programmet vil kommisjonen fra og med 2021 foreslå at alle medlemsstater skal utvikle inkluderende likestillingsplaner for å fremme EUs likestilling i forskning og innovasjon, skriver Gabriel.

Gabriel mener en kjønnsdimensjon er avgjørende for kvaliteten på forskning og innovasjon og for at den skal være samfunnsrelevant.

– Å innlemme kjønn og kjønnsbasert analyse i forskning og innovasjon, og å ha en inkluderende tilnærming til forhold som etnisitet, alder eller funksjonshemning, handler om å produsere utmerket forskning for alle europeiske borgere.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert hos Kilden kjønnsforskning.no.

Les mer om Gendered Innovations

  • Gendered Innovations bruker kjønnsperspektiver i forskning for å skape innovasjon og kreativitet.
  • Arbeidet begynte ved Stanford University i 2009. Fra 2011 til 2013 finansierte EU-kommisjonen en ekspertgruppe som hadde som mål å utvikle kjønnsperspektiver i EUs forskning.
  • Det fagfellevurderte prosjektet utvikler praktiske metoder for å innlemme kjønnsperspektiver for forskere, også innen teknisk- naturvitenskapelige fag.
  • Gendered Innovations har gjennomgående et interseksjonelt perspektiv, det vil si at også andre forhold, i tillegg til kjønn, har betydning.
  • Det bruker også såkalte casestudier som konkrete illustrasjoner på hvordan kjønnsperspektiver fører til nye ideer og fremragende forskning.
  • Casestudiene og metodene ble utviklet gjennom europeiske og internasjonale samarbeid. Fra Norge deltok Elisabet Ljunggren fra Nord universitet, Roger Søraa fra NTNU og Linda Rustad fra Kilden kjønnsforskning.no.

Mer hos Gendered Innovations