Filosofen i Forskningsrådet

Filosof Ingeborg Owesen ble lei av å være midlertidig ansatt forsker. Nå skal hun i stedet jobbe for å bedre kjønnsbalansen i forsknings-Norge, gjennom BALANSE-programmet.

28. juni 2013


Ingeborg W. Owesen, filosof og nyansatt i Forskningsrådets BALANSE-program. (Foto: Bodvar Eggen/Forskningsrådet)

– Hva gjør en filosof i Forskningsrådet, og med likestillingsarbeid, er spørsmål Owesen har fått etter at hun nylig tiltrådte stillingen som programkoordinator i Forskningsrådets BALANSE-program.

Faglig interesse

Men det er en rød tråd fra tiden som filosof og forsker og overgangen til Forskningsrådet.

Som forsker har Owesen jobbet med likestilling både i arbeidet med doktorgrad og som postdoktor, mens hun var tilknyttet Senter for tverrfaglig kjønnsforskning på Universitetet i Oslo. En doktorgrad om forskjellstenkning, om kjønnsforskjell som filosofisk problem, og postdoktor om feminismens og likestillingens filosofiske historie er bare noe av det hun har gjort innen likestillingstematikken. Sammen med Hilde Danielsen og Eirinn Larsen har Owesen nylig gitt ut boka Norsk likestillingshistorie 1814-2013, se Historien om likestillingslandet.

Som forsker har hun også et forhold til Forskningsrådet utenfra.

– Det tror jeg er nyttig, jeg har jo mye erfaring med Forskningsrådet allerede – fra forskersiden, sier Owesen.

– Jeg søkte til og med Forskningsrådet om forskningsmidler for å se på selve likestillingsbegrepet, men fikk avslag, forteller hun leende.

– Lei av å være midlertidig

I tillegg til en interesse for det faglige knyttet til likestilling og forskningsledelse, har Owesen også personlige grunner til overgangen fra forskerliv til forvaltning. Hun gikk lei av å være midlertidig ansatt forsker.

– På en måte er jeg selv et bilde på alle de (kvinnene) som forlater akademia. Etter over ti år som midlertidig ansatt har jeg fått nok. Nå er jeg blitt en del av statistikken over kvinner som forlater akademia.

Owesen er særlig opptatt av debatten om hva vi skal gjøre med den store andelen midlertidig ansatte i akademia.

– Jeg tenker at vi utdanner alt for mange til stillinger som ikke finnes. Det er for mange folk både med doktorgrad og postdoktor, i forhold til hvor mange stillinger som finnes i forskningssektoren. Og for min del hadde jeg kommet til et punkt der jeg fikk nok.

– Jeg tror det er like vanskelig for både kvinner og menn å være midlertidig ansatt forsker. Og spesielt for midlertidige forskere er det en fordel å både kjenne og skjønne systemet godt. Det at jeg gjør det vil også være en fordel i arbeidet med BALANSE, sier Owesen.

Forskningsledelse

Forskningsrådets BALANSE-program består av to deler. Det ene er kjønnsbalanse i toppstillinger og det andre er forskningsledelse. Owesen mener at en satsing på ledelse er sentral, både som et godt personaltiltak og et godt likestillingstiltak.

– I akademia er forskerne avhengig av støtte fra lederne, for eksempel når de søker om forskningsmidler fra Forskningsrådet. Derfor burde forskningsledelse vært en egen utdanning, sier hun.

– Og det er jo litt rart hvis man i akademia forventer at skal man kunne alt, både forske, undervise og lede.

– Nå er det tilbud om lederutdanning etter at man er blitt leder, men man kunne tenke seg at det var omvendt: Forskningsledelse som etterutdanningskurs for forskere før de ble ledere. Jeg tror det kunne ført til tryggere og bedre forskningsledere.

Initiativ fra toppen

Årets frist for søknader til BALANSE-programmet har akkurat gått ut og det er kommet inn 22 søknader. Søknadene vil bli vurdert av et panel og tildelingene blir kjent til høsten.

– Noe av det viktigste nå blir å finne mer ut av hvilke mekanismer som skaper kjønnsubalanse, i tillegg til at forskningsmiljøene blir mer bevisste. Jeg håper at denne søknadsrunden kan sette i gang en prosess og øke oppmerksomheten rundt kjønnsbalanse og likestilling, sier Owesen.

– Det er viktig at initiativet kommer fra toppen, og jeg tror det er en del forskere der ute som vil sette pris på tiltakene som BALANSE vil støtte.

– Gjennom BALANSE-programmet ønsker vi å trekke kunnskap ut av tiltakene og lære hva det er som virker. Det blir spennende å se om vi får prøvd ut noe nytt

Framover

– For min egen del er jeg jo helt fersk i denne jobben og skal nå orientere meg både i BALANSE-programmet og i Forskningsrådet, sier Owesen.

Det har vært snakket lenge om at det kommer et generasjonsskifte i akademia, der en hel generasjon av akademikere og universitetsansatte nærmer seg pensjonsalderen. Dette kan være en mulighet for å bedre kjønnsbalansen i sektoren.

– Målet må være at det ikke er behov for slike tiltak i framtiden, på samme måte som at feminismens fremste mål er å avskaffe seg selv, sier Owesen.

– Det vi vil er jo å nå likestillingens utopi, slik Ludvig Holberg formulerte det allerede i 1741 i Nils Klims reise; at det ikke er kjønnet som skal ha betydning for om du får jobben.

Artikkelen er opprinnelig publisert hos Forskningsrådet.

BALANSE-programmet

Fra 2013 er Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse (BALANSE) et program under Divisjon for samfunn og helse i Forskningsrådet. Det består av et programstyre og en programadministrasjon.

Se også