Akademisk bøllekurs

Selv om flertallet av stipendiatene ved ILOS er kvinner, dominerer fortsatt menn i professorstillingene. Det vil professorene gjøre noe med.
30. oktober 2006

 

Karen Gammelgaard, professor i tsjekkisk og forskningsleder ved ILOS. (Foto: Camilla Hauge)
Vær aktiv, ta initiativ selv, skaff deg faglig nettverk og publiser. Dette var blant rådene stipendiatene ved ILOS – Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved Universitetet i Oslo fikk, da de var samlet til likestillingsseminar 10. og 11.oktober.

Bak seminaret sto fire kvinnelige professorer og en stipendiat. Initiativtakeren var Karen Gammelgaard, professor i tsjekkisk og forskningsleder ved ILOS.

– Første gang jeg søkte stipend sto jeg igjen som en av tolv søkere på seks stipender. Alle de seks som ble tilbudt en stipendiat-stilling var menn. De som vurderte søknadene var fullstendig likegyldige til den manglende kjønnsbalansen. Det ble en viktig øyeåpner for meg, forteller hun.

Menn raskere

Kvinner bruker mer tid på undervisning, publiserer mindre og får færre eksterne forskningsmidler. Det viser en NIFU STEP-rapport om kjønnsforskjeller i forskeres vei etter doktorgraden. Siden kvalifisering til høyere stillinger blant annet skjer gjennom publisering kan menn oppnå toppstillinger raskere enn sine kvinnelige kollegaer.

Rapporten er absolutt aktuell for ILOS. Instituttet mangler ikke kvinnelige stipendiater, kvinneandelen er på hele 72 prosent. Men bare 40 prosent av professorene er kvinner.

Rollemodeller

Hvorfor faller så mange kvinner fra – og hvilke tiltak kan gjøres for at flere kvinner skal velge forskerkarriere? Det var blant spørsmålene som sto på dagsorden på seminaret på Lysebu.

For å bidra til å belyse spørsmålene var blant annet fem professorer ved universitetet bedt om å fortelle om sin forskerkarriere, og dele erfaringer og synspunkter på likestilling i akademia. Dette var også etterspurt fra stipendiatene, som ønsket en synliggjøring av kvinnelige rollemodeller.

Personlige erfaringer

 

Cathrine Fabricius Hansen, professor i tysk språk. (Foto: Camilla Hauge)
– Jeg ser på meg selv som en privilegert 68’er, sier professor i tysk språk, Cathrine Fabricius Hansen. – Jeg tenkte ikke så mye på mulighetene. Jeg visste bare at jeg skulle studere og at jeg ikke ville bli skolelærer. At professoren min tidlig tok tak i meg ble avgjørende for at jeg fortsatte i akademia, forteller hun.

Hilde Hasselgård, professor i engelsk språk nevner Cathrine som et av sine forbilder. I utgangspunktet hadde ikke Hasselgård tenkt til å bli professor. Hun studerte språk for å bli lektor.

– Da veilederen min på hovedfaget spurte om jeg ville gå videre med forskning, snudde jeg meg rundt for å se om det var noen andre i lokalet han snakket til, sier Hasselgård. Etter et halvt år i den videregående skolen ble hun kjønnskvotert foran en mannlig kandidat.

– Heldigvis fikk han også stipend. Jeg hadde litt blandede følelser over å bli kvotert inn, sier professoren

Dårligere selvtillit

Manglende selvtillit er et generelt problem for kvinner, ifølge Fabricius Hansen. – Kvinner har et handikap ved å være for beskjedne, sier hun og mener at det er viktig å få oppmerksomhet fra læreren. Arne Melberg, professor i allmenn litteraturvitenskap og én av to mannlige innledere på seminaret, er enig.

– Min erfaring tilsier at kvinnelige studenter generelt behøver mer oppmuntring enn menn. De har noen prosent lavere selvtillit og behøver derfor mer hjelp til å komme inn i forskerrollen og diskutere problemstillinger knyttet til denne.

Det samme gjelder etter endt stipendiatperiode, mener Melberg. – Kvinner trenger generelt mer aktiv oppmuntring, sier han.

”Du svarer på spørsmål som en kar du”, fikk Hasselgård høre etter å ha holdt foredrag på et seminar i England. Det forklarer hun med at hun svarte på spørsmålene uten å unnskylde seg og gjennom å forsvare sitt eget arbeid.

– Det er ikke lov til å unnskylde seg før en presentasjon, sier Hasselgård. Stå for det du har gjort, er rådet hun gir.

Nettverk og publisering

Drude von der Fehr, professor i allmenn litteraturvitenskap (Foto: Camilla Hauge)
Da Drude von der Fehr, professor i allmenn litteraturvitenskap ble invitert til en internasjonal konferanse i Estland lurte hun på hvorfor hun hadde blitt bedt om å delta.

– Jeg var ikke klar over at jeg ofte hadde blitt sitert fra internasjonale publikasjoner, sier hun.

Karen Gammelgaard understreker betydningen av det gode nettverket hun hadde i Tsjekkoslovakia da hun arbeidet med sin avhandling i Oslo.

– Jeg hadde ingen veileder og måtte undervise ved siden av. Det hadde jeg ikke fått til uten å ha publisert tidligere eller om jeg ikke hadde hatt gode kontakter, sier forskningslederen.

Familieliv og forskning

40 prosent av de kvinnelige akademikere i Tyskland har ikke barn, forteller Cathrine F. Hansen. Flere av professorene mener allikevel at det er fullt mulig å kombinere en forskerkarriere med familieliv i Norge. Permisjonsordningene er mye bedre i Norge enn andre steder, forteller Gammelgaard. Arne Melberg poengterer at det er et statistisk faktum at kvinner bruker mer tid på barna enn menn.

– Jeg behandler stipendiatene mine på like vilkår, bortsett fra et interessant unntak. Når kvinnelige stipendiater får barn gir jeg dem visse forbehold. Da gjelder det å holde øynene på dem så de ikke mister grepet, sier Melberg.

Til topps

Kjerstin Aukrust, stipendiat i fransk litteratur. (Foto: Camilla Hauge)Kjerstin Aukrust, stipendiat i fransk litteratur. (Foto: Camilla Hauge)

Problemene som ble tatt opp på ILOS-seminaret er som oftest enda mer synlige på andre institutter, hvor kvinnelige ansatte i fast vitenskapelige stillinger er i klart mindretall.

– Likestillingen må gjenspeiles over hele hierarkiet, sier stipendiat i fransk litteratur, Kjerstin Aukrust. Hun har vært med å planlegge seminaret, og understreker at det er viktig at likestilling også må nå toppen. – Det blir spesielt tydelig at det ikke er slik når studentmassen er så kvinnedominert som på vårt institutt, sier hun.

Positive erfaringer

Allmenn litteratur har gått fra fem mannlige ansatte til elleve ansatte på 20 år. I dag er halvparten kvinner.

– Men det skjer ikke av seg selv, advarer Melberg.

Det er en av grunnene til at dette seminaret finner sted. På seminaret arbeidet stipendiatene i grupper rundt temaer som nettverksbygging, syn på egen kompetanse, publisering og konkrete tiltak. Aukrust nevner synliggjøring av rollemodellene som veldig positivt.

– Det er utrolig viktig å få høre historiene til de som har vært i gamet lenge og som kjenner de uskrevne reglene i en mannsdominert kultur. Derfor har jeg stor tiltro til mentorordninger, sier hun.

NIFU STEP- rapporten viser også at kvinnelige forskere generelt vurderer arbeidsplassen sin dårligere enn det menn gjør.

– Det er lettere for menn å gli inn i en kultur som er laget på deres premisser, sier Aukrust.

Hun synes at seminaret har vært veldig vellykka.

– Vi har fått utviklet et nært samhold og blitt bevisste på at vi alle har gjort oss de samme erfaringene. Dette er nettverksbygging i praksis, sier hun fornøyd.

Ønskeliste

På lista over forslag til likestillingstiltak ved ILOS ble både mentorprogram, råd om karriereutvikling, skrivekurs, kvinnenettverk og ønske om at kvinner skal oppfordres til å søke stipend fra sentralt hold ved universitetet oppført.

Og Aukrust kan fortelle at arbeidet skal fortsette etter seminaret.

– Vår forskningsleder tar med seg ønskene vi har kommet med til ledelsen ved ILOS. Så ledelsen er også involvert i dette nå, forteller hun.

I tillegg har de avtalt å spise lunsj en gang i måneden for å opprettholde det gode samarbeidsmiljøet.

– Jeg merker allerede hvor god effekt dette seminaret har hatt på oss stipendiater og anbefaler virkelig andre institutter å gjøre det samme, avslutter stipendiaten.