Kjønn – et blindt felt i innovasjon?

Tove Håpnes er etikkombud i SINTEF og seniorforsker ved SINTEF Teknologiledelse. Hun forsker blant annet på ledelse i kunnskapsbedrifter og har vært medlem i Kif-komiteen fra 2018. I vår satt Håpnes i programkomiteen for planlegging av den nasjonale konferansen Kvinnovasjon: inkluderende nyskaping for fremtiden.

Innovasjonskonferansen skulle etter planen avholdes i mars i år, men Kif-komiteen og de to andre arrangørene, Kilden kjønnsforskning.no og NTNU, måtte avlyse konferansen på grunn av koronaviruset. Arbeidet for kjønn og mangfold i innovasjon står høyt på agendaen for komiteen.

I en serie nyhetssaker på Kifinfo, vil vi trekke fram flere av Kif-komiteens innsatsområder. I denne saken er temaet kjønn og mangfold i innovasjon. (Se faktaboks for de andre temaene.)

Vil ha likestilte karriereløp

– Hva er din fanesak i arbeidet med mangfold og kjønnsbalanse?

– Jeg synes alle de fire temaene – kjønn og mangfold i innovasjon, etterkommere av innvandrere, arbeid mot seksuell trakassering og karriereveier og stillingsstruktur – er viktige.

– Hvis jeg skal trekke fram ett tema jeg brenner spesielt for, er det karrieremuligheter og stillingsstruktur. Jeg er opptatt av hvordan universitets-, høgskole- og instituttsektoren må jobbe med å utfordre egne systemer og praksiser som bidrar til ubalanse i sammensetningen av kjønn og mangfold. Vi må jobbe fram bedre rekrutteringspraksiser, for eksempel rekruttering til attraktive forskerstillinger, forskningsledelse og andre lederstillinger.

– Hvor dyktige er vi til å lage gode karriereløp både for kvinner og menn, og uavhengig av etnisk bakgrunn eller nasjonalitet? Det lurer jeg på.

– Hvordan henger ditt eget arbeid og forskning sammen med Kif-komiteens arbeid?

– Jeg trekker aktivt på forskningen min på ledelse, organisering, og drift av kunnskapsvirksomheter. Det gir meg god forståelse av sentrale sammenhenger i forskningsinstitusjonene, som Kif-komiteens arbeid er rettet mot.

– Jeg har også brukt kjønnsperspektiver i min egen forskning på utdanning og arbeidsorganisasjoner, det kommer til nytte i Kif-sammenheng. Ikke minst handler det om de mekanismene som bidrar til å stenge kvinner ute fra attraktive posisjoner innenfor teknologiske og mannsdominerte fagområder.

– Vi trenger et eget forskningsprogram

– Når det kommer til temaet kjønn og mangfold i innovasjon, hva er det viktigste framover?

– Å synliggjøre at det faktisk har positive gevinster å inkludere kjønn og mangfold i arbeidet med å frambringe innovasjoner, og at det videreutvikler våre teoriske tilnærminger til innovasjon.

– Det er også viktig å være mer bevisste på hvor mye sammensetningen av kjønn og mangfold i utviklerteamene som jobber med innovasjon betyr, og at nye løsninger blir anvendt mer optimalt når man evner å legge mer varierte brukerperspektiver til grunn.  

– Hvor er kunnskapshullene?

– De fleste innovasjonsmodeller og innovasjonsstrategier beskriver aldri hvordan kjønn eller andre parametre trekkes inn – verken i arbeidet med å utvikle en innovasjon eller i brukerforståelser knyttet til innovasjoner. Det ser ut til å være et nokså blindt felt både i forskning og hos aktørene som jobber med virkemidler på området.

– Nettopp derfor er det spennende at noen forskere har jobbet fram interessant forskning som viser hvor viktig kjønn og mangfold er på innovasjonsområdet.

– Hva er det beste tiltaket for bedre kjønnsbalanse, mer kjønnsperspektiver og mangfold i innovasjon?

– Jeg ser det som det viktigste tiltaket framover at Norges forskningsråd får etablert et forskningsrådsprogram for denne tematikken og at det settes av nok midler til innsatsen.

– Dersom det kommer et eget forskningsprogram om kjønn og mangfold i innovasjon, blir temaet aktualisert og man sikrer viktig forskningsbasert kunnskapsutvikling. Samfunnet trenger dette framover.