Uklare vurderingskriterier bidrar til å styrke den allerede sterke forbindelsen mellom kreativitet og maskulinitet. Derfor er forutsigbarhet og klare retningslinjer for bedømmelse av kvalitet et viktig tiltak for kjønnsbalanse og mangfold, mener professor i hørelære og musikkdidaktikk Hilde Blix. (Foto: Lars Åke Andersen, UiT)

Vil ha mer kjønns- og mangfolds­perspektiver i forskning

– Jeg blir stadig overrasket når forskere ikke spør om kjønnsaspekter burde inngå i analyser av fenomenene de undersøker, sier musikkprofessor Hilde Blix.
April 30, 2020

Som prosjektleder for Kjønn og skjønn i kunstfagene – “nye” karrierebarrierer for kvinner, tok Hilde Blix tak i UiTs lave andel kvinner i toppstillinger i musikkutdanningene allerede i 2015.

Prosjektet for bedre karriereløp for kvinner var ett av sju prosjekter som til sammen fikk 30 millioner kroner fra Forskningsrådets Balanse-program. Målet var å bedre kjønnsbalansen på toppstillingsnivå, og professoren i hørelære og musikkdidaktikk ved Musikkonservatoriet var leder for prosjektet ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet.

Ifølge Blix er kriteriene for kvalitet i tilsettingsprosesser og opprykk enda vagere og mindre forutsigbare i kunstfag enn i andre akademiske fag.

I en serie nyhetssaker på Kifinfo, vil vi trekke fram flere av Kif-komiteens innsatsområder. I denne saken er temaet karriereveier og stillingsstruktur. (Se faktaboks for de andre temaene.)

Les saken om alle prosjektene som startet opp i 2015: Sju nye likestillingsprosjekter

Kjønns- og mangfoldsperspektiver trengs i mange fag

– Hva er din fanesak i arbeidet med mangfold og kjønnsbalanse?

– Som medlem i Kif-komiteen er jeg opptatt av alle disse temaene, og som fagperson har jeg i hovedsak jobbet med karriereveier og stillingsstruktur i mitt eget fagfelt, som er musikkutdanning. Det har vært ved å utvikle og gjennomføre likestillingstiltak og sørge for større oppmerksomhet på kjønnsproblematikk i organisasjoner, gjennom styre- og utvalgsarbeid.

Blix har jobbet som mentor for personer som søker om opprykk til professor, vært foredragsholder på lederkurs og bidratt til å utvikle handlingsplaner med mål om å ivareta kjønnsbalanse og mangfold i organisasjonen.

– Jeg er spesielt opptatt av hvordan strukturelle og kulturelle forhold påvirker enkeltforskeres opplevelse av tilhørighet og valgfrihet i akademia. Vi trenger tiltak på flere nivåer og av forskjellig art for å endre utilsiktet forskjellsbehandling.

– Hvordan henger din egen forskning sammen med Kif-komiteens arbeid?

– Jeg har blant annet forsket på hva ledere mener om likestilling i musikkutdanningsfeltet gjennom Balanse-prosjektet. Vi har også undersøkt på hvilken måte forståelser av kvalitet påvirker hvordan man bedømmer kunstnerisk merittering i akademia.

Blix og forskerkolleger intervjuet medlemmer i bedømmelseskomiteer i kunstneriske fag, og hun framhever behovet for tydelige kvalitetskriterier i utøvende kunst på professor- og dosentnivå.

– I forskningsintervjuene kom det fram at menn lettere får anerkjennelse i disse allerede mannsdominerte miljøene, og at uklare vurderingskriterier bidrar til å styrke den allerede sterke forbindelsen mellom kreativitet og maskulinitet. 

– Jeg er mer og mer opptatt av at vi bør ta inn kjønns- og mangfoldsperspektiver i forskning generelt, ikke bare i musikkutdanningen. Jeg blir stadig overrasket når forskere ikke har stilt spørsmål om hvorvidt kjønnsaspekter burde inngå i analyser av fenomenene de undersøker.

Tydelige kvalitetskrav for bedre kjønnsbalanse

– Når det kommer til karriereveier og stillingsstruktur, hva er det viktigste framover?

– Både forskningssektoren og forskerne trenger forutsigbarhet og klare retningslinjer. Å utvikle en forskerkarriere er en langsom prosess, og når kriteriene for vurdering er uklare eller uforutsigbare, vil det påvirke muligheter og motivasjonen til den enkelte og institusjonen på en negativ måte.

– Når vi skal videreutvikle stillingsstrukturer må sektoren evne å tenke både på å utvikle forskningskvalitet og enkeltforskeren, og å se sammenhengen mellom disse. På den ene siden kan det for eksempel bety at man grundig vurderer konsekvensene av store strukturendringer for forskere i forskjellige karriereløp. Og at man undersøker hva som driver enkeltforskere og forskningsmiljøer på den andre.

– Hvor er kunnskapshullene?

– Når det gjelder karriereveier, er det fremdeles stort behov for longitudinelle studier som ser på virkningene av tiltak for kjønnsbalanse og større mangfold i akademia. Vi vet for lite om hva slags strategier for endring av uheldige kulturer i akademia som faktisk virker.

– Vi vet også lite om hva gode tiltak for å bedre kulturelle utfordringer kan være, og hvordan de kan implementeres i organisasjonene. Hvordan henger for eksempel trakassering sammen med annen likestillingsproblematikk, eller hvordan spiller kjønn og etnisitet inn når man vurderer kvaliteten på enkeltforskere, forskningsmiljøer og prosjektsøknader?

– Hva er det beste tiltaket for karriereveier og stillingsstruktur som legger til rette for bedre kjønnsbalanse og mer mangfold?

– Jeg vil legge vekt på at ledere har kunnskap om kjønn og likestilling, er bevisste og oppmerksomme på problemene, men også har viljen og tiden til å gå dypere inn i kulturer ved arbeidsstedet og evnen til å iverksette tiltak på flere nivåer.

– Forutsigbarhet og klare retningslinjer for bedømmelse av kvalitet er også et viktig tiltak.

Les mer

Karriereveier og stillingsstruktur er et av innsatsområdene for Kif-komiteen i komitéperioden 2018-2021.

I en serie med nyhetssaker på Kifinfo, vil vi trekke fram flere av komiteens innsatsområder. I denne saken er temaet karriereveier og stillingsstruktur.

I år legger Kif-komiteen i tillegg vekt på disse temaene i kommunikasjonsplanen:

  • Kjønn og mangfold i innovasjon
  • Arbeid mot seksuell trakassering
  • Etterkommere av innvandrere

Les mer om Kif-komiteens mandat og medlemmer.

Se også Kif-komiteens høringsinnspill: Stillingsstruktur ved universiteter og høyskoler (fra 2018).

Hilde Blix
Blix er professor i hørelære og musikkdidaktikk ved Musikkonservatoriet, UiT Norges arktiske universitet.

Hun er leder for forskningsgruppa for kunstfagspedagogikk, InOvation, ved Musikkonservatoriet. Les intervju hos Kilden kjønnsforskning.no: Menn tjener mer enn kvinner på kunsten sin (2019)

Mer å lese: