Skjult trakassering i akademia

– Det er faktisk ikke sånn at noen våkner om morgenen og planlegger å trakassere andre, men det skjer likevel, sier likestillingsrådgiveren fra NTNU. En ny rapport fra Likestillings- og diskrimineringsombudet viser at omfanget av seksuell trakassering ikke gjenspeiles i det fåtallet av saker som bringes inn for domstolene.

Rapporten avdekker at Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok 60 klagesaker om trakassering fra 2007 til 2013. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir mener det er viktig å si fra om hvilken oppførsel som ikke tolereres. (Foto: Ragnhild Fjellro)

– I et konkurransepreget akademisk miljø finnes det trolig mange som vegrer seg for å varsle, mener likestillingsrådgiver ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Svandis Benediktsdottir.

Rapporten Forbudet mot trakassering i arbeidslivet fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) viser til konkrete klagesaker som har blitt behandlet, deriblant noen fra akademia.

Mørketall for et ikke-tema

Rapporten påpeker at omfanget av seksuell trakassering som kommer fram gjennom undersøkelser, ikke gjenspeiles i de få sakene som bringes inn for domstolene. I tillegg viser rettspraksis at seksuell trakassering er vanskelig å bevise fordi det ofte står påstand mot påstand. En studie gjennomført av Statens arbeidsmiljøinstitutt og Universitetet i Bergen har vist at hver sjette arbeidstaker i Norge har blitt utsatt for seksuell trakassering på arbeidsplassen.

– Det høres ikke usannsynlig ut, slår Benediktsdottir fast.

Hun er overbevist om at det forekommer mer trakassering innenfor ulike akademiske miljøer enn hva som avdekkes gjennom varslingssystemene.

– Seksuell trakassering er fortsatt i stor grad et ikke-tema. Det lite forskning på problemet innen akademia, og jeg tror det finnes mørketall, sier hun.

– Særlig fordi akademia er preget av konkurranse, prestasjoner og anerkjennelse. Dette gjør nok akademia litt annerledes enn andre arbeidsplasser. Å bli trakassert kolliderer med idealer om styrke og suverenitet.

Uformell internrapportering

Benediktsdottir forteller at noen bachelor- og masterstudenter har en egen måte å unngå uønskede tilnærmelser på:

– Etter hva jeg har hørt er det et slags 'internt rapporteringssystem' blant kvinnelige studenter, som ikke når opp til formelle varslingssystemer. De snakker seg imellom om hvilke kollegaer man bør unngå.

– Trakassering er sterkt forbundet med skyld og skam, og de kan være redd for at varsling vil skade dem ytterligere. Akademia er så konkurransepreget at mange tenker nok at noe må vike for at de skal komme dit de ønsker, sier hun.

Svensk forskning viser også at skammen ved å oppleve trakassering er stor. Benediktsdottir tror mange er redd for å bli forbundet med noe som ikke er forenlig med identiteten til sterke, høyt utdannede kvinner.

I tillegg kan det gå utover kvalitet på utdanning og forskning:

– Du presterer jo heller ikke like bra når du opplever trakassering.

Med vekt på forebygging

– Vi har fokus på forebygging av trakassering på Universitetet i Oslo (UiO), sier hovedverneombud Hege Lynne.

Ombudets rapport er delvis ment å skulle gi arbeidsgivere mulighet til å etablere gode verktøy for å forebygge trakassering og håndtere varslingssaker på en forebyggende måte. Arbeidsgiver er lovforpliktet til å forebygge og hindre trakassering.

– Varslingsrutinene ligger åpent på UiOs nettsider. Her finner man si-fra-systemet for studenter og ansattvarsling. Det er et sterkt ønske fra ledelsen at problemer tas i en tidlig fase, og at konflikthåndtering løses i linjen nærmest mulig der konflikten har oppstått. Et sentralt mål er å unngå eskalering.

Lynne forteller at UiO i tillegg til varslingsrutiner, behandler varslene konfidensielt for å unngå gjengjeldelse (Les om forbud mot gjengjeldelse hos LDO). Et apparat med 200 verneombud med en egen opplæring i blant annet konflikthåndtering skal sikre de ansatte et godt arbeidsmiljø.

– Fremfor alt skal man ikke være redd for å si fra. Vi legger opp til at det skal være lavterskel og trygg varsling, understreker Lynne.

Benediktsdottir er enig i at det er viktig å jobbe aktivt forebyggende mot trakassering, fange det opp tidlig og snakke om problemene før de rekker å utvikle seg til alvorlige saker. Hun mener akademia gjør en god innsats på forebyggingssiden.

Gap mellom teori og praksis?

– Det finnes skriv og prosedyrer alle nyansatte informeres om. Det er bra, og slår fast at man tar problemet på alvor og tenker forebyggende. Men det kan likevel være gap mellom teori og praksis, fordi trakassering er et tema det kan være veldig sårt og vanskelig å ta opp, sier Benediktsdottir.

Lynne vil heller ikke utelukke at det forekommer tilfeller av trakassering som ikke fanges opp.

– Men det er det vi ønsker å forebygge med gode varslingsrutiner. Vi har fokus på god kultur, godt arbeidsmiljø, likestilling og forebygging av trakassering. Vi har vært svært tydelige, og det finnes ikke en eneste leder på UiO som ikke vet det.

Hovedverneombud Hege Lynne forteller om gode varslingsrutiner ved UiO, men kan ikke utelukke at trakassering forekommer likevel. (Foto: Ellen Sandum)

Spørres ikke i arbeidsmiljøundersøkelser

Verken UiO eller NTNU kartlegger seksuell trakassering i sine arbeidsmiljøundersøkelser.

– Det har vært et ønske fra verneombudene og fagforeningene at spørsmål om trakassering og mobbing skal inn i arbeidsmiljøundersøkelsen, sier Lynne.

– Men det kan oppleves som dobbel trakassering av den som sier noe i en undersøkelse og ikke blir sett. Fordi man ikke kan sikre at man finner hvor det er, kan man ikke ta tak i problemstillingen og rydde opp, mener Lynne.

Når det ikke spørres selv om de ansatte ønsker det, er det fordi ledelsen ikke ønsker at alvorlige temaer som trakassering og mobbing skal behandles anonymt i en generell arbeidsmiljøundersøkelse, forteller hun. I stedet stilles en rekke spørsmål som skal avdekke dårlig arbeidsmiljø, utilstrekkelige ledere og andre problemer.

NTNU bruker samme undersøkelser som UiO, og Benediktsdottir ønsker spørsmål om seksuell trakassering inn. Imidlertid planlegges det foreløpig ikke å spørre, ifølge prosjektleder for arbeidsmiljøundersøkelsen ved universitetene (ARK), Kirsti Godal Undebakke.

På vei mot mer åpenhet

Benediktsdottir tror mye av trakasseringen som forekommer i akademia som arbeidsplass, bunner i skjeve maktforhold og mer eller mindre ubevisste hersketeknikker. Og noen ganger rett og slett dårlig folkeskikk. Her kan det å snakke åpent rundt ting, og legge til rette for bevisstgjøring være et viktig virkemiddel, mener hun.

– Nå er det faktisk ikke sånn at noen våkner om morgenen og planlegger å trakassere andre, men det kan være en konsekvens av ubevisste handlingsmønstre, sier Benediktsdottir.

Rapporten fra LDO beskriver trakassering som en særlig form for diskriminering som kjennetegnes ved sin krenkende og nedverdigende karakter. Trakassering kan skje gjennom ytringer, handlinger og unnlatelser. Rapporten viser til at i seksuell trakasseringssaker spesielt, er det ofte makt-ubalanse grunnet kjønn og alder inne i bildet. Bevissthet rundt dette er derfor sentralt.

– Personalsjefen inviterte meg til å snakke om den nye rapporten fra Ombudet på neste møte med ledelsen. Bare det å snakke om det og skape bevissthet og åpenhet er bra. Det er en direkte konsekvens av rapporten og viser vilje til å ta tak i ting, forteller Benediktsdottir.

– Noen ganger har jeg mest lyst til å snakke om folkeskikk. Likestilling handler om hvordan vi oppfører oss overfor hverandre. Det bør være greit å si fra om hva slags oppførsel som ikke tolereres. Da må vi snakke om det, fortsetter hun.

– Vi har jobbet mye mot trakassering, men vi vil aldri komme helt i mål. Vi er bevisst disse problemstillingene, men arbeidsmiljø generelt er en kontinuerlig prosess, sier Lynne. 

Fakta

Den nye rapporten Forbudet mot trakassering i arbeidslivet fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) tar for seg forbudet mot seksuell trakassering, trakassering på grunn av kjønn, etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, religion, livssyn, tro, nedsatt funksjonsevne, alder, politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Av de om lag 1 550 klagesakene LDO mottok i perioden 2007-2013, var nær halvparten av dem knyttet til arbeidslivet. De tre største kategoriene er saker som gjelder diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (38 prosent), kjønn (27 prosent) og etnisitet (21 prosent).

LDO har i perioden 2007 til 2013 behandlet i alt 60 klagesaker som gjelder trakassering i arbeidslivet, påstand om brudd på plikten til å forebygge og søke å hindre trakassering, gjengjeldelse som følge av varsling om trakassering/seksuell trakassering, eller kombinasjon av disse.

Det er domstolene som håndhever saker om seksuell trakassering. Grensedragningen mellom kjønnstrakassering og seksuell trakassering kan være overlappende, og LDO mener det er grunn til å tro at de ville fått flere klagesaker om kjønnstrakassering dersom ombudet også hadde håndhevet forbudet om seksuell trakassering.

Formålet med rapporten er å gi en oversikt over forbudet mot trakassering og forvaltnings- og rettspraksis. I tillegg ønsker LDO å sette arbeidsgivere i stand til å etablere gode verktøy for å forebygge trakassering og håndtere varslingssaker på en saklig og ryddig måte.

Mer på våre ressurssider om trakassering

Se også