Likestilling er mer enn kjønnslikestilling, mener aktører vi har spurt om forslaget til ny universitets- og høyskolelov. De vil blant annet ha likestilling i bred forstand inn i loven, flere diskrimineringsgrunnlag, tydelig aktivitets- og redegjørelsesplikt og mulighet til å bruke kjønnspoeng. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

– Likestilling bør få større plass i ny lov

Aune-utvalget vil ha seksuell trakassering ut av universitets- og høyskoleloven og fjerne kjønnspoeng, mens aktører på likestillingsfeltet mener likestilling tvert imot må styrkes.
June 17, 2020
Aktivitets- og redegjørelsesplikten må inn i UH-loven for at det skal innebære en styrking av likestillingen, ifølge jurist hos LDO, Martine Guntveit. (Foto: LDO)

Universitets- og høyskoleloven (UH-loven) skal erstattes med en ny, og Aune-utvalget leverte sitt forslag i februar.

Høringsrunden er avsluttet, og mens rektorer og forskningsinstitusjoner har diskutert alt fra akademisk frihet til at dagens lov er utdatert, har det vært lite snakk om likestillingens plass i den nye loven.

Vi spurte derfor Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen), og to likestillingsrådgivere, hva de mener om lovforslaget.

De er samstemt om at det er positivt med kjønnslikestilling i Aune-utvalgets forslag, men savner likestilling i bred forstand og gode beskrivelser av aktivitets- og redegjørelsesplikten. Flere vil også beholde kjønnspoeng og plikten til å forebygge seksuell trakassering.

Enige om at likestilling handler om mer enn kjønn

LDO er opptatt av at aktivitets- og redegjørelsesplikten fra likestillings- og diskrimineringsloven bør få plass i UH-loven.

– Aktivitets- og redegjørelsesplikten må inn i UH-loven for at det skal innebære en styrking av likestillingen, enten gjennom en henvisning eller som en lovbestemmelse, sier førstekonsulent og jurist Martine Guntveit, som har skrevet LDOs høringssvar sammen med likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.

– Er det det som er viktigst for LDO å endre i lovforslaget?

– Ja, for oss er likestilling bredt, det omfatter alle diskrimineringsgrunnlagene fra kjønn, etnisitet, funksjonsnedsettelse til seksuell orientering og mer. Det er veldig viktig for det generelle likestillingsarbeidet at aktivitets- og redegjørelsesplikten tas inn i ny UH-lov på alle disse områdene, sier Guntveit.

Kif-komiteen, som har kjønnsbalanse og etnisk mangfold i sitt mandat, kritiserer at dagens UH-lov ikke nevner etnisitet eller etniske minoriteter. Komiteen støtter at Aune-utvalget vil beholde henvisninger til likestilling i betydning kjønnslikestilling, men er enig med LDO i at det er for snevert.

Likestilling er ikke bare kjønn, flere diskrimineringsgrunnlag må få plass i UH-loven, mener Heidi Holt Zachariassen fra Kif-komiteen. (Foto: Privat)

Kvinnelige og mannlige forskere kan ha ulik etnisitet, tilhøre seksuelle minoriteter eller ha nedsatt funksjonsevne, skriver Kif-komiteen i høringsinnspillet. Og videre:

«Et lovverk for UH-sektoren som snevrer inn på diskrimineringsgrunnlag, gir et negativt signal.»

Heidi Holt Zachariassen fra Kif-komiteen utdyper:

– Det har vært en lang prosess for å få likestilling inn i UH-loven. Forskningssektoren har jobbet for det selv, og UH-loven kan hjelpe sektoren i likestillingsarbeidet.

– Men vi kan ikke kun se på kjønn, samfunnet er ikke sånn lenger. Du får ikke til kjønnslikestilling hvis du ikke også tenker interseksjonelt. Vi kan ikke bare snakke om hvite kvinner i akademia. Verken samfunnet eller akademia er sånn lenger, og det er heller ikke sånn vi ønsker at akademia skal være, sier Holt Zachariassen.

– Bør gjøre det enklere å rapportere

Likestillingsrådgiverne Svandís Benediktsdóttir og Ingebjørg Tyssedal støtter LDO og Kif-komiteen. De er spesielt opptatt av at aktivitets- og redegjørelsesplikten forklares:

– Ja, både flere diskrimineringsgrunnlag og aktivitets- og redegjørelsesplikten bør inn i UH-loven. Å rapportere likestillingsarbeidet bør bli gjort på samme måte som for økonomi, publikasjoner, stipendiater og studieprogrammer – alle andre rapporteringer som har med den daglige driften av universitetet å gjøre, sier Benediktsdóttir, likestillingsrådgiver ved NTNU.

– Jeg er helt enig, sier Tyssedal, som er likestillingsrådgiver ved Norges Handelshøyskole.

Aktivitets- og redegjørelsesplikten er innfløkt – både å jobbe med og hvordan vi rapporterer, understreker Tyssedal:

– Jeg synes rapporteringsarbeidet er veldig omfattende og at det er behov for å forenkle og målrette. Dessuten vet vi at mange UH-institusjoner mangler handlingsplaner for likestilling. I UH-loven bør det komme tydelig fram hva aktivitets- og redegjørelsesplikten betyr for vår sektor. Det er ikke så enkelt å kommunisere dette ut i institusjonen.

– En fordel at likestilling står i flere lover

Aune-utvalgets begrunnelse for å ikke gjenta aktivitets- og redegjørelsesplikten i UH-loven er å unngå det de kaller dobbeltregulering. Kort sagt betyr det at utvalget ikke vil at det samme står i flere lover. Når bestemmelsen allerede står i en annen lov – her likestillings- og diskrimineringsloven – bør ikke den samme bestemmelsen gjentas i en annen lov, altså UH-loven, mener Aune-utvalget.

LDO er helt uenige:

Det som er viktigst for universitetene og høyskolene kan gjentas i UH-loven, ifølge Ingebjørg Tyssedal, likestillingsrådgiver ved NHH. (Foto: NHH)

– Likestilling må være tydelig i den loven UH-institusjonene forholder seg mest til i det daglige. Vårt inntrykk er at likestillings- og diskrimineringsloven er for lite kjent ute blant forskningsinstitusjonene. Vi mener derfor at det er mye lettere å jobbe med likestilling dersom det tas inn i UH-loven, sier Guntveit fra LDO.

Guntveits poeng er at likestillings- og diskrimineringsloven er veldig overordnet.

– Det gjør nok at ikke alle kjenner så godt til den, sier hun.

– I den loven universitetene og høgskolene bruker mest i det daglige, bør det viktigste stå. På samme måten som at det i arbeidsmiljøloven står om trakassering og seksuell trakassering – selv om det også står i likestillings- og diskrimineringsloven.

– Ja, det blir en dobbeltregulering, men LDO mener at fordelene er større enn ulempene.

Les også saken Vil ha fortsatt plikt til å forebygge seksuell trakassering

Lovutvalget legger selv opp til en dobbeltregulering om universell utforming og individuell tilrettelegging, forteller Guntveit:

– Ordlyden i ny UH-lov er nesten helt lik den i likestillings- og diskrimineringsloven om retten til universell utforming og individuell tilrettelegging. Da bør det samme gjelde for andre diskrimineringsgrunnlag.

– Jeg klarer ikke å se at den ene dobbeltreguleringen er viktigere enn den andre. Man kan ikke veie disse opp mot hverandre. Alle diskrimineringsgrunnlagene bør fremheves.

Benediktsdóttir argumenterer for at det i praksis ikke er dobbeltregulering, fordi:

– I så store institusjoner kan vi ikke basere oss på at viktige lovendringer leses av noen få. Det er ikke nødvendigvis de samme personene som leser de to lovene, derfor er det ikke dobbeltregulering i praksis.

– Vi må øke kunnskapsgrunnlaget for likestillingsarbeidet. Å gjøre lovverket mer synlig, øker sjansen for økt kompetanse på området. De som leser og forvalter UH-loven er kanskje noen andre enn de som kan likestillings- og diskrimineringsloven, sier Benediktsdottir.

– Dessuten er gjentakelse et velkjent fenomen i likestillingsarbeid – i tiår etter tiår. Gjentakelse fører til at man husker arbeidet og legger vekt på det, sannsynligheten for endringer blir dermed større. Vi må heller ikke glemme det arbeidet som er gjort, og som vi må se i sammenheng med nye lover og regelverk. Vi kan ikke gå tilbake på de fremskrittene vi har fått til.

Tyssedal er enig:

– Det viktigste bør gjentas. UH-sektoren er viktig i samfunnet og har uten tvil store likestillingsutfordringer. Det vil gi klare og tydelige signaler dersom kravene til likestillingsarbeidet også står i UH-loven.

«Fordi utfordringene er sektorspesifikke, er det ikke nok at det vises til reguleringer i annet lovverk. Reguleringene må også være inkludert i UH-loven som er den loven sektoren i første rekke forholder seg til.» Det skriver Kif-komiteen i sitt høringssvar, og Heidi Holt Zachariassen fra Kif-komiteen legger til:

– Lovutvalget motsier seg selv. Det virker som dobbeltregulering er greit noen steder, men ikke andre. Noe har de valgt å ta inn i ny UH-lov selv om det også står i likestillings- og diskrimineringsloven. Når det gjelder likestillingshensyn ved ansettelser er det greit å la det stå ifølge lovutvalget, mens når det for eksempel kommer til arbeid mot seksuell trakassering er det ikke greit med dobbeltregulering.

LDO vil ha en rettslig vurdering av kjønnspoeng

Tidligere i år skrev vi om at Aune-utvalget foreslår å fjerne muligheten utdanningsinstitusjonene har til å bruke tilleggspoeng basert på kjønn ved opptak på studier. Her var flere kritiske til å fjerne kjønnspoeng.

Likestillingsrådgiver Benediktsdóttir mener det fortsatt må være mulig å bruke kjønnspoeng:

– Vi er ikke modne for å fjerne kjønnspoeng, sier likestillingsrådgiver Svandís Benediktsdóttir fra NTNU. (Foto: Privat)

– Vi har brukt kjønnspoeng i mange tiår ved NTNU, og uten det verktøyet hadde vi ikke fått så gode søkertall av kvinner til teknologifag og naturfag. Når vi fjernet kjønnspoeng på noen studieprogrammer erfarte vi at antallet kvinnelige søkere sank.

Benediktsdóttir viser til NTNUs egne undersøkelser ved sivilingeniørstudier og i fagene kommunikasjonsteknologi, kybernetikk og elektroniske systemer. Der kom det frem at når andelen kvinner gikk opp i teknologifag, så gikk andelen menn som slutter ned. Det er også bevist at begge kjønn liker god kjønnsbalanse i klasserommet, understreker hun.

– Vi ønsker også flere mannlige studenter til helsefag, og er ikke modne for å fjerne kjønnspoeng, sier hun.

Lovutvalget begrunner sin avgjørelse med at dagens ordning kan være i strid med EU/EØS-rett. Både LDO og Kif-komiteen tar opp dette i sine hovedpunkter.

Kif-komiteen mener man må ta hensyn til at det er en lang prosess forut for innføringen av kjønnspoeng. Og institusjonene må dokumentere at andre tiltak er prøvd ut uten resultat før de søker om å bruke kjønnspoeng.

LDO ber om at Kunnskapsdepartementet gjør en juridisk vurdering av tiltaket om kjønnspoeng:

– Vi ønsker en vurdering av om det er forbudt i Norge og mener at departementet bør vurdere dette nærmere juridisk.

Dersom konklusjonen blir at det er rettslig adgang til å bruke kjønnspoeng, må vilkårene for positiv særbehandling være oppfylt før man kan bruke kjønnspoeng, ifølge LDO.

Tyssedal ved NHH er også positiv til kjønnspoeng, forutsatt at det ikke er i strid med EU-retten:

– Det å ha den muligheten innen gitte rammer og retningslinjer, kan være viktig fordi det sender et sterkt signal om at både kvinner og menn er ønsket til et studium.

– Selv om det er noe uklart hvilken betydning kjønnspoeng har, tror jeg det kan være et godt tiltak for å skape endring. En kritisk masse av det underrepresenterte kjønnet tror jeg er viktig for å skape gode læringsmiljøer, og da kan kjønnspoeng spille en rolle, sier Tyssedal.

Mens kjønnspoeng er lovlig i dag, er ansiktsdekkende plagg forbudt.

Hva med nikab?

Aune-utvalget foreslår å videreføre forbudet mot å bruke klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet. Forbudet mot nikab, som det gjerne kalles, kom i 2018.

Både LDO og Kif-komiteen var kritiske da forbudet ble innført. Nå mener LDO det er for tidlig å vurdere det.

– Forbudet har vart for kort. Vi har prøvd å undersøke om det har vært noen hendelser, men ikke funnet noe, sier Guntveit fra LDO.

– Vi bør utrede nikabforbudet, slik at vi finner ut om noen kvinner har valgt å slutte eller har kommet i konflikt med utdanningsinstitusjonen. Da kan det i så fall være til hinder for likestilling, sier hun.

LDO mener at lovutvalget burde informert om hvordan de har undersøkt konsekvensene av forbudet.

– Selv om vi var imot et generelt forbud i 2018, er vi opptatt av at konsekvensene av forbudet nå må vurderes på nytt.

Kif-komiteen på sin side var imot nikabforbudet da det ble innført. De står fast i dette synet, og viser til muligheten for å finne gode løsninger lokalt.

I høringssvaret skriver Kif-komiteen: «Kif mener likevel at et nasjonalt forbud mot bruk av ansiktsdekkende plagg ikke er et egnet og målrettet tiltak hvis hensikten er å øke likestilling og integrering i utdanningssektoren.»

Les også saken – Å forby nikab hindrer integrering og likestilling 

Les mer om UH-loven

Universitets- og høyskoleloven (UH-loven) ble vedtatt av Stortinget i 2005. Alle universiteter og høyskoler i Norge er regulert av UH-loven.

Universitets- og høyskolelovutvalget med leder Helga Aune, ble oppnevnt i 2018. I februar i år leverte Aune-utvalget sitt forslag til ny lov: NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler.

Les om lov- og avtaleverk for likestilling på vår side Lover og avtaler.

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) og Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) var blant instansene som leverte høringsinnspill nå i juni.

Høringssvar fra Kif-komiteen: fire hovedpunkter:

  • Ny lov om universiteter og høyskoler må si mer om hva en utvidet aktivitets- og redegjørelsesplikt innebærer for UH-institusjonene.
  • Ny lov om universiteter og høyskoler bør omtale flere diskrimineringsgrunnlag omfattet av likestillings- og diskrimineringsloven.
  • Kif mener muligheten til å gi tilleggspoeng basert på kjønn må beholdes.
  • Kif går imot forslaget om å fjerne plikten til å arbeide forebyggende mot trakassering og seksuell trakassering.

Likestillings- og diskrimineringsombudets høringssvar: sju hovedpunkter:

  1. At adgangen til bruk av kjønnspoeng ved opptak bør avklares rettslig, og at eventuell bruk må skje i henhold til likestillings- og diskrimineringslovens vilkår for positiv særbehandling.
  2. At forbudet mot gjengjeldelse mot studenter som varsler om kritikkverdige forhold bør skilles ut i en egen bestemmelse.
  3. At tilrettelegging for «særskilte behov» bør skilles ut i en egen bestemmelse eller eget ledd i § 7-4.
  4. At retten til permisjon ved adopsjon bør lovfestes.
  5. At retten til permisjon ved sykdom eller andre forhold bør lovfestes.
  6. At bestemmelsen om plikt til å forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering ikke må fjernes fra loven.
  7. At det må være fokus på likestilling i utdanningssektoren på flere diskrimineringsgrunnlag.