Plikten til å forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering er det viktigste å beholde i dagens universitets- og høyskolelov, mener Martine Guntveit, jurist og førstekonsulent hos Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Både Kif-komiteen og likestillingsrådgivere er enige med LDO. (Foto: LDO)

Vil ha fortsatt plikt til å forebygge seksuell trakassering

Aktører på likestillingsfeltet er opprørt over at Aune-utvalget vil fjerne plikten til å forebygge seksuell trakassering fra universitets- og høyskoleloven.
June 15, 2020
Svandís Benediktsdóttir er likestillingsrådgiver ved NTNU. (Foto: Privat)

Nåværende universitets- og høyskolelov (UH-loven) skal erstattes med en ny, og Aune-utvalget leverte sitt forslag tidligere i år, NOU 2020: 3. Nå er høringsrunden avsluttet.

Vi har spurt to aktører på likestillingsfeltet: Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen), og to likestillingsrådgivere, hva de mener om lovforslaget.

Noe av det som vekker stort engasjement, er forslaget om å fjerne plikten til å forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering. LDO og Kif-komiteen mener begge at det viktigste å beholde i dagens UH-lov er nettopp denne plikten.

Likestillingsrådgiverne er enige.

Det holder ikke å snakke om seksuell trakassering

– Jeg er sjokkert! Vi har nettopp fått det inn i UH-loven og nå vil de fjerne den, det forstår jeg ingenting av. Vi trenger plikten til å arbeide for å forebygge seksuell trakassering, sier likestillingsrådgiver ved NTNU, Svandís Benediktsdóttir.

Etter #metoo og etter den første nasjonale kartleggingen av seksuell trakassering i forskningssektoren, ble arbeidet mot seksuell trakassering for alvor en viktig del av likestillingsarbeidet. Aune-utvalget foreslår imidlertid å fjerne denne bestemmelsen, som ikke har rukket å bli ett år enda.

Les saken om den nasjonale kartleggingen av mobbing og trakassering i UH-sektoren: Skrikende behov for forskning på seksuell trakassering, viser ny kartlegging

Benediktsdóttir forteller at da metoo-kampanjen startet, fikk universitetene og høyskolene (UH) klar beskjed fra departementet om å følge opp dette.

– Var det bare et stunt fra departementet? Nå er det ikke så viktig likevel, undrer hun på.

– Jeg vil si det så enkelt som at det man gir oppmerksomhet, det får oppmerksomhet. Denne plikten bør fortsatt stå i UH-loven, sier Ingebjørg Tyssedal, likestillingsrådgiver ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Ingebjørg Tyssedal er likestillingsrådgiver ved NHH. (Foto: NHH)

LDO og Kif-komiteen reagerer sterkt. Plikten institusjonene har til å forebygge trakassering og seksuell trakassering er det aller viktigste å beholde i dagens UH-lov, påpeker LDO:

– Det er veldig uheldig å fjerne denne plikten til å arbeide forebyggende, sier førstekonsulent og jurist Martine Guntveit, som har skrevet LDOs høringssvar sammen med likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.

– Dersom det står i UH-loven er det mye lettere for universiteter og høyskoler å forebygge trakassering og seksuell trakassering, sier Guntveit.

Heidi Holt Zachariassen fra Kif-komiteens sekretariat viser til komiteens høringsinnspill, der det står:

«Reguleringene som eksisterer i UH-loven i dag på disse områdene har blitt innført etter lange prosesser hvor det har blitt satt ned betydelig arbeid og ressurser over tid.»

– Man forholder seg til egen sektor og de reguleringene som gjelder for denne. Det gjelder nok for mange områder, men UH-sektoren er svær og har også et ekstra samfunnsansvar, påpeker Holt Zachariassen.

Skal beskytte studenter og ansatte

Så sent som i fjor kom altså plikten til å forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering inn i UH-loven. Og som Kif-komiteen fremhever i sitt høringssvar, det skjedde etter stor innsats over lang tid og fra mange parter.

– UH-sektoren har nulltoleranse for seksuell trakassering, og det er bra. Men det er skremmende hvor vanskelig det er å rapportere. Vi har akkurat lansert varslingsknappen for å varsle om seksuell trakassering. Det tok halvannet år! Det er ikke nok at vi sier det, mener Benediktsdóttir.

Les saken Historien om en knapp (fra Universitetsavisa)

– Det er først etter #metoo at vi begynner å få kunnskap om seksuell trakassering. Kartleggingen i fjor viste at det rammer mange i vår sektor. Det trengs mer forskning for å få svar på hvor stort problem seksuell trakassering er og hvilke konsekvenser det har, sier Tyssedal som understreker at hun ikke jobber med seksuell trakassering til daglig.

Heidi Holt Zachariassen er seniorrådgiver i Universitets- og høgskolerådet og sitter i Kif-komiteens sekretariat. (Foto: Privat)

Kif-komiteen støtter dette, og skriver i sitt høringsinnspill at denne bestemmelsen nettopp ble tatt inn i UH-loven for å understreke universitetene og høgskolenes ansvar og hvor viktig det er å jobbe imot seksuell trakassering.

Benediktsdóttir er trolig den likestillingsrådgiveren med lengst fartstid i UH-sektoren. Hun er spesielt opptatt av konsekvensene av seksuell trakassering:

– De som utsettes for seksuell trakassering har dårligere forutsetninger for å utføre jobben sin. Konsekvensene kan være langtidssykemeldinger, at folk mister motivasjonen, eller slutter, og det vil igjen gå ut over driften av universitetet. Så det å fjerne denne plikten til å rapportere er å underkommunisere og ignorere et tema vi har snakket om i årtier.

Det spesielle med denne plikten er at den skal beskytte både studenter og ansatte, ifølge Guntveit fra LDO.

– Vi tror også at mange studenter ikke kjenner bestemmelsene om trakassering og seksuell trakassering i likestillings- og diskrimineringsloven. Og styrene ved UH-institusjonene har et spesielt ansvar for å forebygge trakassering og seksuell trakassering, sier hun.

Les mer om UH-loven

Universitets- og høyskolelovutvalget med leder Helga Aune, ble oppnevnt i 2018. I februar i år leverte Aune-utvalget sitt forslag til ny lov: NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler. Utvalget foreslår bl.a. å ta ut bestemmelsen om trakassering.

I 2019 kom bestemmelsen om seksuell trakassering inn i lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven), se § 4-3.Læringsmiljø: «Styret skal innenfor sitt ansvarsområde arbeide for å forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 13.»

Mer om lov- og avtaleverk for likestilling  på vår side Lover og avtaler.

Høringssvar fra Kif-komiteen: fire hovedpunkter:

  • Ny lov om universiteter og høyskoler må si mer om hva en utvidet aktivitets- og redegjørelsesplikt innebærer for UH-institusjonene.
  • Ny lov om universiteter og høyskoler bør omtale flere diskrimineringsgrunnlag omfattet av likestillings- og diskrimineringsloven.
  • Kif mener muligheten til å gi tilleggspoeng basert på kjønn må beholdes.
  • Kif går imot forslaget om å fjerne plikten til å arbeide forebyggende mot trakassering og seksuell trakassering.

Likestillings- og diskrimineringsombudets høringssvar: sju hovedpunkter:

  1. At adgangen til bruk av kjønnspoeng ved opptak bør avklares rettslig, og at eventuell bruk må skje i henhold til likestillings- og diskrimineringslovens vilkår for positiv særbehandling.
  2. At forbudet mot gjengjeldelse mot studenter som varsler om kritikkverdige forhold bør skilles ut i en egen bestemmelse.
  3. At tilrettelegging for «særskilte behov» bør skilles ut i en egen bestemmelse eller eget ledd i § 7-4.
  4. At retten til permisjon ved adopsjon bør lovfestes.
  5. At retten til permisjon ved sykdom eller andre forhold bør lovfestes.
  6. At bestemmelsen om plikt til å forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering ikke må fjernes fra loven.
  7. At det må være fokus på likestilling i utdanningssektoren på flere diskrimineringsgrunnlag.