Vil ha fortsatt plikt til å forebygge seksuell trakassering

Nåværende universitets- og høyskolelov (UH-loven) skal erstattes med en ny, og Aune-utvalget leverte sitt forslag tidligere i år, NOU 2020: 3. Nå er høringsrunden avsluttet.

Vi har spurt to aktører på likestillingsfeltet: Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen), og to likestillingsrådgivere, hva de mener om lovforslaget.

Noe av det som vekker stort engasjement, er forslaget om å fjerne plikten til å forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering. LDO og Kif-komiteen mener begge at det viktigste å beholde i dagens UH-lov er nettopp denne plikten.

Likestillingsrådgiverne er enige.

Det holder ikke å snakke om seksuell trakassering

– Jeg er sjokkert! Vi har nettopp fått det inn i UH-loven og nå vil de fjerne den, det forstår jeg ingenting av. Vi trenger plikten til å arbeide for å forebygge seksuell trakassering, sier likestillingsrådgiver ved NTNU, Svandís Benediktsdóttir.

Etter #metoo og etter den første nasjonale kartleggingen av seksuell trakassering i forskningssektoren, ble arbeidet mot seksuell trakassering for alvor en viktig del av likestillingsarbeidet. Aune-utvalget foreslår imidlertid å fjerne denne bestemmelsen, som ikke har rukket å bli ett år enda.

Les saken om den nasjonale kartleggingen av mobbing og trakassering i UH-sektoren: Skrikende behov for forskning på seksuell trakassering, viser ny kartlegging

Benediktsdóttir forteller at da metoo-kampanjen startet, fikk universitetene og høyskolene (UH) klar beskjed fra departementet om å følge opp dette.

– Var det bare et stunt fra departementet? Nå er det ikke så viktig likevel, undrer hun på.

– Jeg vil si det så enkelt som at det man gir oppmerksomhet, det får oppmerksomhet. Denne plikten bør fortsatt stå i UH-loven, sier Ingebjørg Tyssedal, likestillingsrådgiver ved Norges Handelshøyskole (NHH).

LDO og Kif-komiteen reagerer sterkt. Plikten institusjonene har til å forebygge trakassering og seksuell trakassering er det aller viktigste å beholde i dagens UH-lov, påpeker LDO:

– Det er veldig uheldig å fjerne denne plikten til å arbeide forebyggende, sier førstekonsulent og jurist Martine Guntveit, som har skrevet LDOs høringssvar sammen med likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.

– Dersom det står i UH-loven er det mye lettere for universiteter og høyskoler å forebygge trakassering og seksuell trakassering, sier Guntveit.

Heidi Holt Zachariassen fra Kif-komiteens sekretariat viser til komiteens høringsinnspill, der det står:

«Reguleringene som eksisterer i UH-loven i dag på disse områdene har blitt innført etter lange prosesser hvor det har blitt satt ned betydelig arbeid og ressurser over tid.»

– Man forholder seg til egen sektor og de reguleringene som gjelder for denne. Det gjelder nok for mange områder, men UH-sektoren er svær og har også et ekstra samfunnsansvar, påpeker Holt Zachariassen.

Skal beskytte studenter og ansatte

Så sent som i fjor kom altså plikten til å forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering inn i UH-loven. Og som Kif-komiteen fremhever i sitt høringssvar, det skjedde etter stor innsats over lang tid og fra mange parter.

– UH-sektoren har nulltoleranse for seksuell trakassering, og det er bra. Men det er skremmende hvor vanskelig det er å rapportere. Vi har akkurat lansert varslingsknappen for å varsle om seksuell trakassering. Det tok halvannet år! Det er ikke nok at vi sier det, mener Benediktsdóttir.

Les saken Historien om en knapp (fra Universitetsavisa)

– Det er først etter #metoo at vi begynner å få kunnskap om seksuell trakassering. Kartleggingen i fjor viste at det rammer mange i vår sektor. Det trengs mer forskning for å få svar på hvor stort problem seksuell trakassering er og hvilke konsekvenser det har, sier Tyssedal som understreker at hun ikke jobber med seksuell trakassering til daglig.

Kif-komiteen støtter dette, og skriver i sitt høringsinnspill at denne bestemmelsen nettopp ble tatt inn i UH-loven for å understreke universitetene og høgskolenes ansvar og hvor viktig det er å jobbe imot seksuell trakassering.

Benediktsdóttir er trolig den likestillingsrådgiveren med lengst fartstid i UH-sektoren. Hun er spesielt opptatt av konsekvensene av seksuell trakassering:

– De som utsettes for seksuell trakassering har dårligere forutsetninger for å utføre jobben sin. Konsekvensene kan være langtidssykemeldinger, at folk mister motivasjonen, eller slutter, og det vil igjen gå ut over driften av universitetet. Så det å fjerne denne plikten til å rapportere er å underkommunisere og ignorere et tema vi har snakket om i årtier.

Det spesielle med denne plikten er at den skal beskytte både studenter og ansatte, ifølge Guntveit fra LDO.

– Vi tror også at mange studenter ikke kjenner bestemmelsene om trakassering og seksuell trakassering i likestillings- og diskrimineringsloven. Og styrene ved UH-institusjonene har et spesielt ansvar for å forebygge trakassering og seksuell trakassering, sier hun.