Tida er inne for å sjå akademiske karrierar og graden av tilknyting og makt i eit livløpsperspektiv, meiner forskarar.

En ny EU-rapport viser hvordan kjønnsperspektiver kan gjøre forskningen bedre og mer kreativ – også i fagfelt som ikke har brukt det tidligere.

Hvordan skal vi forstå innovasjon, og hvorfor bør innovasjon ha et kjønnsperspektiv? Det var noen av spørsmålene de to innlederne på webinaret Kvinnovasjon stilte.

Fra januar må alle universiteter og høgskoler ha en handlingsplan for likestilling før de kan få forskningsmidler fra EU. – De som ikke har handlingsplaner må skjerpe seg, advarer rektor Svein Stølen.

Mange menn på kvinnedominerte profesjonsstudier faller fra. Men menn som er i midten av tjueåra eller eldre da de begynte studiet, fullfører oftere.

Fra neste år må alle forskningsinstitusjonene som søker midler fra Horisont Europa ha en handlingsplan for likestilling. Men er det nok for å oppnå kjønnsbalanse og mangfold i forskning, spør Heidi Holt Zachariassen og Curt Rice fra Kif-komiteen.

Kjønn og mangfold er en viktig del av Indikatorrapporten 2020, som lanseres i dag. Hva vet vi nå om kjønnsbalansen blant professorer, i internasjonal rekruttering og i næringslivet?

Mange studenter med ikke-vestlig bakgrunn satser på krevende utdanninger. For dem er støtte fra søsken en viktig ressurs.

UiT Noregs arktiske universitet er blitt noregsmeister i kvinnelege professorar ved å rekruttere frå eigne rekkjer. No startar dei opprykksprosjekt for tredje gong.

Mange vet at i 2018 trådte det i kraft en ny likestillingslov, nå med diskriminering i tittelen. Men at det er økte krav til arbeid for likestilling og mot diskriminering i år, har du kanskje ikke fått med deg?

Mindre veiing og måling av forskernes produksjon og mer mangfold. Det ønsker Rebecca Lund, postdoktor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.

Det holder ikke lenger for en leder å si «jeg skal ikke diskriminere», mener Laura E. M. Traavik. Nye tider krever at vi går fra passiv til aktiv ledelse, sier ledelse- og organisasjonsforskeren.

Sentrene er spydspisser for forskning, men dårlige på kjønnsbalanse. Flere mener sentrene bør være rollemodeller for kjønnsbalanse og mangfold.

At mannlege akademikarar publiserer meir enn kvinnelege, er ei etablert sanning. Men nye analysar viser at mykje av skilnaden forsvinn når ein grev litt djupare i tala.