– Hvem som forsker, betyr noe!
At urfolk selv forsker på urfolkstematikk, har endret forskningen. Det samme kan gjelde for forskning på etterkommere av innvandrere i akademia, mener professor Torjer Olsen.
At urfolk selv forsker på urfolkstematikk, har endret forskningen. Det samme kan gjelde for forskning på etterkommere av innvandrere i akademia, mener professor Torjer Olsen.
Professor emeritus Øystein Gullvåg Holter fremhever behovet for mer kunnskap om seksuell trakassering, og vil ha flere menn med i analyser og tiltak.
Kvinner og menn er mer tilbøyelige til å velge utradisjonell utdanning for å klatre på samfunnsstigen eller beholde sin posisjon, mener forsker.
NTNU-rektor Anne Borg vil ha flere kvinner til teknologifag, og vil beholde muligheten til å gi kjønnspoeng ved opptak til studier. Et utvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet foreslår å fjerne dagens ordning, og mener den kan være i strid med rådende EU-rett.
Tidlegare tenkte ein gjerne på innovasjon som patent, lisensar og bedriftsetableringar. Dei som forskar på innovasjon i dag forstår omgrepet mykje breiare, meiner forskingsleiar Espen Solberg.
Forskningsrådet vil ha flere kvinner til å lede sentrene for fremragende forskning, og fremmer krav om kjønnsbalanse. Det viktigste er å sikre at unge kvinnelige forskere får muligheten til å bli ledere, mener Siri Eldevik Håberg ved Centre for Fertility and Health.
Media påvirker hvordan vi oppfatter akademia, og mannlige professorer intervjues oftere enn kvinnelige. I 2016 var 90 prosent av kildene til mannlige journalister i VG og Aftenposten mannlige professorer, viser en ny studie.
Professor Vivian Anette Lagesen leia utvalet med å finne ut korleis ti menn kunne få ti kunngjorde stillingar i filosofi ved NTNU. Evalueringa av rekrutteringsprosessen er blant temaa for nettverkssamlinga for likestillingsarbeidarar i mars.
De to mest populære sakene handler om kravet om en verdirevolusjon av akademia og hva eksperter mener er den største seieren for likestilling og mangfold.
Det vanker både skryt og selvkritikk fra utgående medlemmer i Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning.
#MeToo-kampanjen tar oppgjør med seksuell trakassering, også i akademia og forskningsmiljøer. – Kampanjen viser bare toppen av ett av flere isfjell, mener NTNU-forsker Mons Bendixen.
Kampanjen #metoo har satt et viktig fokus på seksuell trakassering. I den ene sektoren etter den andre settes det nå søkelys på dette med krav om full åpenhet om omfang og handling, skriver Kif-komiteen.
Både nye medlemmer og nytt mandat er på plass for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning 2018-2021. Dagens komitémedlemmer sitter ut året.
På tross av de beste forutsetninger, er ikke Norden ledende når det gjelder kjønnsbalanse og mangfold i akademia. Vil åpenhet om hvilke universiteter og høgskoler som gjør det bra og dårlig løse problemet?