Kravet om en handlingsplan for likestilling når man søker forskningsmidler, kan bidra til å endre universiteter og høgskoler, mener likestillingsrådgiver.

– Tenk helhetlig, både når det gjelder alle diskrimineringsgrunnlag og hele karriereløpet, mener likestillingsrådgiverne.

Hvorfor er det så få kvinnelige professorer i likestillingslandet Norge? Tidspunktet for når hensyn om likestilling og mangfold trekkes inn i ansettelsesprosessen er avgjørende, skriver Julia Orupabo, forsker ved Institutt for samfunnsforskning og medlem i Kif-komiteen.

Arbeiderpartiet vil ha mer treffsikre opptakskrav til høyere utdanning, mens Venstre går for forskervisum for utenlandske akademikere.

Korleis kan organisasjonane som finansierer forsking best leggje til rette for likestilling og mangfald? Dei europeiske forskingsråda tar i bruk nye verktøy.

– Eg tenkte at no må eg gje noko tilbake, seier Letizia Jaccheri. Ho vart nyleg tildelt årets likestillingspris frå nettverket ODA og frå NTNU.

Heile 70 prosent av søkarane til doktorgrads- og postdoktorstillingar er menn, og 80 prosent er frå utlandet. Departementet ønskjer seg nye tiltak.

Nå er det endelig: Stortinget tok ikke tydelig grep for likestilling i universitets- og høyskoleloven, som flere høringsinstanser etterspurte.

Instituttene har flere faste stillinger, færre ansatte per leder og tydeligere personalledelse, sammenlignet med universitetene. Det er viktig for å bedre kjønnsbalansen, skriver Ingeborg Palm Helland, forskningssjef i Norsk institutt for naturforskning og medlem i Kif-komiteen.

Direktør ved NUPI Ulf Sverdrup ønsker seg også forskertalenter blant studenter med innvandrerbakgrunn. Han tar til orde for et nytt mangfoldsprogram.

Det er avgjørende både for vår legitimitet og fornyelsesevne at mangfoldet i samfunnet er representert i humaniora, skriver to professorer i nordisk litteratur, Jørgen Sejersted og Frode Helland.

De mindre institusjonene kan lære av de større, men det viktigste er at nasjonale myndigheter løfter likestilling og mangfold i hele sektoren, skriver professor Ingrid Guldvik, medlem i Kif-komiteen.

Når universiteter og høgskoler jobber med etnisk mangfold, er det gjerne gjennom internasjonalisering. – I Norge er vi på ingen måte ferdig med å diskutere hva mangfold betyr, sier Beret Bråten.

I går ble Tilstandsrapport for høyere utdanning 2021 presentert, og gladnyhetene sto i kø: Ny doktorgradsrekord, flere studenter med innvandrerbakgrunn, flere kvinnelige professorer og stadig færre midlertidig ansatte.