- 2019 (31) Apply 2019 filter
- 2018 (42) Apply 2018 filter
- 2017 (39) Apply 2017 filter
- 2016 (31) Apply 2016 filter
- 2015 (40) Apply 2015 filter
- 2014 (44) Apply 2014 filter
- 2013 (42) Apply 2013 filter
- 2012 (46) Apply 2012 filter
- 2011 (49) Apply 2011 filter
- 2010 (45) Apply 2010 filter
- 2009 (52) Apply 2009 filter
- 2008 (48) Apply 2008 filter
- 2007 (43) Apply 2007 filter
- 2006 (42) Apply 2006 filter
- 2005 (19) Apply 2005 filter
- 2004 (1) Apply 2004 filter
- 2003 (1) Apply 2003 filter
- (-) Remove Artikkel filter Artikkel
Resultater fra innhold
Kjønnsbalanse er like mye et kvalitetsspørsmål som et rettighetsspørsmål. Det er et grunnleggende prinsipp for Forskningsrådets nye likestillingspolicy, som blant annet sier at minst 40 prosent av prosjektlederne skal være kvinner.
− BALANSE-programmet skal først og fremst bidra til å fremme kvalitet. Vi må ha mest mulig vett inn i forskningsmiljøene, framhevet divisjonsdirektør Jesper Simonsen da han åpnet programmets kickoff-seminar.
Ideen om glasstaket er under debatt. − Stadig flere kvinner får høyere stillinger, og det dreier seg først og fremst om å tilpasse seg toppledelsens koder, sier sosiolog Anne Grethe Solberg. Så enkelt er det ikke, hevder meningsmotstanderne.
For ett år siden ga Universitets- og høgskolerådet ut en veileder om hvordan høgskoler og universiteter skal rapportere om likestilling. Rapporteringen har blitt enklere, men mange synes også veilederen er for omfattende.
– Likestillingsprisen har gitt Idrettshøgskolen muligheten til flere spennende prosjekter. Men vi kan ikke bare hvile på laurbærene, likestilling må jobbes med kontinuerlig, sier rektor Kari Bø.
Vinneren av årets likestillingspris, Simula Research Laboratory, berømmes for stor fremgang og godt innarbeidede planer for likestilling. Men de tåler også et enda høyere ambisjonsnivå, ifølge Kif-komiteens innstilling.
– Jeg har aldri møtt en kvinnelig førsteamanuensis som sier at hun ikke vil bli professor, sier den nye lederen av Komité for kjønnsbalanse i forskning, Curt Rice.
I Narvik skal deltakerne få innblikk i en isbreforskers hverdag, og få en oppskrift på kjønnsbalanse fra en svensk matematikkprofessor.
– Komité for kjønnsbalanse i forskning har bidratt til at forsknings- og utdanningsfeltet peker seg ut som ett av få områder med en aktiv og systematisk likestillingspolitikk, sier forskningsleder Mari Teigen.
Hun henger på Alfheim stadion som ihuga Tromsø IL-fan, fikk en gate oppkalt etter Cora Sandel i samme by, og har jobbet hardt for å få flere kvinner inn i norsk forskning. Professor Gerd Karin Bjørhovde fyller 70 år i år.
Forskningsrådets utkast til policy for høgskolene for 2014 til 2018 er helt tom for likestilling og kjønnsbalanse. Men nå skal det tas inn.
– Å ha et system for hvordan vi skal gå fram med anklager om seksuell trakassering, virker forebyggende. De fleste virksomheter har verken kompetanse eller systemer til å håndtere slike saker, sier Ståle Einarsen.
Nå lanseres en database med forskningsenheter som ønsker å samarbeide for å fremme likestilling i og utenfor akademia – verden over.
– Hierarkiene i akademia finnes. Vi må være dem bevisst, og vite at de har konsekvenser. Slik som det er nå, har faghierarkiene ulemper for kvinner, sier Knut Liestøl, professor i informatikk ved Universitetet i Oslo.
For første gang går Likestillings- og diskrimineringsombudet gjennom alle sakene fra seks års arbeid mot seksuell trakassering. Rapporten er klar til nyttår.
Betyr stemmerett nødvendigvis at man blir hørt og har tolkningsmakt? Det var blant spørsmålene som ble tatt opp på seminaret Bruk stemmen – ta stemmen i slutten av oktober.
Alle har de mange dyktige kvinnelige forskere, men få kvinnelige professorer og ledere. Nå skal NUPI, SINTEF, PRIO og Universitetet i Bergen gjøre noe med problemet.
Nettverket ved Høgskolen i Østfold bærer frukter. Denne høsten lanseres det bok og en mentorordning for kvinner. Nettverket står også bak professorstipend for begge kjønn.
Likestillingsarbeidet har ligget i dvale, og i 2012 sank andelen kvinnelige professorer ved universitetet. Nå revitaliseres arbeidet.
Svenske universiteter har kommet lengst i å fornye den akademiske kulturen, de norske har gode tiltak, mens i Danmark er oppfatningen at likestilling allerede er oppnådd.