- 2019 (36) Apply 2019 filter
- 2018 (48) Apply 2018 filter
- 2017 (42) Apply 2017 filter
- 2016 (35) Apply 2016 filter
- 2015 (51) Apply 2015 filter
- 2014 (49) Apply 2014 filter
- 2013 (46) Apply 2013 filter
- 2012 (50) Apply 2012 filter
- 2011 (62) Apply 2011 filter
- 2010 (66) Apply 2010 filter
- 2009 (77) Apply 2009 filter
- 2008 (58) Apply 2008 filter
- 2007 (105) Apply 2007 filter
- 2006 (48) Apply 2006 filter
- 2005 (19) Apply 2005 filter
- 2004 (1) Apply 2004 filter
- 2003 (1) Apply 2003 filter
Resultater fra innhold
Forskningsrådet må gi kjønnsforskerne en mer sentral plass i arbeidet med å integrere kjønnsperspektiver i all forskning, mener Fredrik Bondestam fra svenske Genussekretariatet.
– Elektroner og stjerner har ikke kjønn. Men fysikkens historie, klasserom, laboratorier og pauserom er langt fra kjønnsløs, mener fysikkprofessor.
Et overveldende flertall av all forskning på mus gjøres på hannmus. Men frykten for at variasjonen i hunnmusenes syklus gir ustabile data er ubegrunnet, ifølge den kanadiske professoren Jeffrey Mogil.
Over heile verda blir naturvitskap oppfatta som ein aktivitet som passar best for menn, viser ein ny studie. Lyspunktet er at stereotypiane er svakare i landa med flest kvinnelege forskarar og naturvitskapsstudentar.
Mange norskfødte med innvandrerbakgrunn satser på høyere utdanning, men hva skjer etterpå?
I år har fem universiteter og to høgskoler fått til sammen 30 millioner kroner fra Forskningsrådets BALANSE-program. Universiteter og høgskoler vil ikke lenger fikse kvinnene, nå vil de fikse kulturen og organisasjonen.
Det er ikke bare kvinner i utviklingsland som rammes av klimaendringene. Kvinner i Vesten er også utsatt. Det mener forsker Gotelind Alber, som vil ha kvinner og kjønnsperspektiv inn i klimapolitikken.
I Horisont 2020 må alle prosjektsøknader omtale kjønnsperspektiver. – Her er det store muligheter og utfordringer for forskningsmiljøene, sier Forskningsrådets direktør Arvid Hallén.
Det finst mykje forsking på barrierar for kjønnsbalanse i akademia, men lite på etnisk mangfald. No utlyser Kif-komiteen ei utreiing som skal bøte på dette.
Studentmassen vokser stadig, og diskrimineringsvernet er utvidet. Hvordan bør universiteter og høgskoler håndtere diskriminering av kjønn, seksualitet, etnisitet, religion, funksjonshemming og sosial bakgrunn?
Politihøgskolen har lenge hatt et mål om å øke mangfoldet blant studentmassen og i den fremtidige politistyrken. Siden 2012 har de gått systematisk til verks i rekrutteringsprosessen.
Kif-komiteen sin strategi for arbeidet med kjønnsbalanse og etnisk mangfald i forsking fram mot 2017 er ferdig. Tilbakemeldingar frå sektoren viser at institusjonane set pris på ein aktiv komité, men skulle ønske at omgrepet «etnisk mangfald» var tydelegare.
– Nærings-ph.d. er perfekt for den som både har lyst til å jobbe i en bedrift og ta doktorgrad samtidig, sier Annette Linda Vestlund i Forskningsrådet. Foreløpig er det flest menn som benytter seg av tilbudet.
Då Forskingsrådet nyleg peika ut 17 nye senter for forskingsdriven innovasjon, hadde ein tredel av dei nye sentera kvinneleg leiar. Forskingsrådet meiner bevisstgjering er hovudårsaka til auken.
– Dersom norske forskere blir flinkere til å oppfylle EU-kravene om kjønnsperspektiver i forskning, får de et konkurransefortrinn i Horisont 2020, sier Curt Rice.
Guttedagen på Psykologisk institutt vil forhåpentligvis øke andelen mannlige søkere til psykologstudiet, men mye tyder på at det må sterkere lut til for å jevne ut kjønnsbalansen.
Organisasjonen Transnational Arts Production foreslår kvotering av personer med flerkulturell bakgrunn til styrer og ledelse i kulturlivet, etter å ha sett effekten av kjønnskvotering. Likestillings- og diskrimineringsombudet er skeptisk.
Kvinner blir sett på som en ressurs, men også som et eksotisk innslag i innovasjonsfeltet. Det viser foreløpige funn fra prosjektet Gender and innovation in Norway.
Studenter vegrer seg mot å melde fra om trakassering. Læresteder må forplikte seg sterkere til studentenes trakasseringsvern, mener studentrepresentant og studentombud.
Juridisk kan man argumentere både for og mot bruk av niqab ved høyere utdanningsinstitusjoner. Et forbud kan sende et tydelig signal i likestillingsøyemed, men det kan også virke ekskluderende og føre til mer ekstreme holdninger.