Vurdering og innstilling til likestillingsprisen 2010

Saksgang og informasjonsarbeid

Årets likestillingspris ble annonsert 22. juni og endelig utlyst 27. august. Fristen for å melde sitt kandidatur var 22.oktober. Alle UH-institusjoner og forskningsinstitutter fikk tilsendt skriftlig informasjon. Det var i år tydeligere kommunisert at kandidatene kunne sende inn handlingsplaner eller tilsvarende planverk. Dette ble gjort for å synliggjøre enda bedre at prisen også er myntet på instituttsektoren. Prisen ble også annonsert på nettstedet Ressursbanken for likestilling i forskning, og hjemmesidene til UHR og Kunnskapsdepartementet. Sekretariatet har utarbeidet en egen veileder for innmelding av kandidater. Dette ble gjort for å tydeliggjøre kriteriene og søknadsprosedyren. Denne var i år noe bearbeidet og forenklet. Veiledningen ble sendt institusjonene sammen med utlysningsbrevet.

Kif-komiteen nedsatte en arbeidsgruppe til å utarbeide et forslag til innstilling. Denne gruppen har bestått av Gerd Bjørhovde (UiT), Eivind Engebretsen (HiO), Kjell Bratbergsengen (NTNU) og Eva Skærbæk (HiØ). Ingen av arbeidsgruppens medlemmer er inhabile. Sekretariatet har bestått av Nina Widding (UHR) og Linda M. Rustad (UHR). Innstillingen ble endelig vedtatt i Kif-komiteens møte 8.12.2010.

Innen fristen hadde følgende 7 institusjoner meldt sitt kandidatur: Universitetet i Agder, Høgskolen i Bergen, Universitet for miljø- og biovitenskap, Høgskolen i Vestfold, Institutt for informatikk og Senter for økologisk og evolusjonær syntese fra Universitetet i Oslo og SINTEF Raufoss Manufacturing. Dette utgjør 3 av 7 universiteter, og 2 av 28 statlige høgskoler. Samtlige kandidater fra UH-sektoren oppfylte kriteriene for å søke. SINTEF Raufoss Manufacturing er verken medlem i FFA eller med i NIFU STEPs instituttkatalog. Dette sår tvil om kandidaten formelt sett er en del av målgruppen for likestillingsprisen. Komiteen har derfor valgt å ikke behandle kandidaturet. Høgskolen i Vestfold og UMB trakk begge sitt kandidatur før behandlingen av søknadene startet. Følgende kandidater gjensto dermed til vurdering: Universitetet i Agder, Høgskolen i Bergen, Institutt for informatikk og Senter for økologisk og evolusjonær syntese, begge fra Universitetet i Oslo.

Få kandidater

Det har gjennomgående vært få kandidater til likestillingsprisen, og antallet har blitt færre for hvert år. Deltakelsen har vært særlig lav fra de statlige høgskolene og forskningsinstituttene. At det er få kandidater fra instituttsektoren har komiteen forklart med at likestilling er et forholdsvis nytt tema for denne delen av forskningssektoren og at likestillingslovens aktivitets- og rapporteringsplikt fortsatt er forholdsvis ukjent. Arbeidet med handlingsplaner bør imidlertid være kjent for høgskolene. Kunnskapsdepartementet skriver i sitt brev 13.8.10 at departementet pålegger samtlige UH-institusjoner å utarbeide en handlingsplan for likestilling med konkrete tiltak. På grunn av lav deltakelse, særlig fra de statlige høgskolene, har komiteen tidligere rådet Kunnskapsdepartementet til å be høgskolene sende inn sine handlingsplaner og beskrivelse av tiltak i god tid før den årlige etatsstyringsdialogen.

Grunnlag for vurdering

Den første Kif-komiten (2004-2007) foretok en systematisk undersøkelse av
likestillingssituasjonen ved høgskolene og universitetene. Denne undersøkelsen var i hovedsak basert på institusjonenes handlingsplaner for likestilling. Én av konklusjonene fra undersøkelsen var at graden av suksess avhenger av at institusjonen erkjenner at mangel på likestilling er et komplekst samfunnsproblem, og at institusjonen selv er en del av dette samfunnet. Dessuten, en handlingsplan framstår som realiserbar når den er forankret både hos ledelsen og på lavere nivåer. For å nå målene om en bedre kjønnsbalanse i sektoren må planene være ambisiøse, men samtidig realistiske. En indikator på forankring og ambisjon hos ledelsen er størrelsen på ressursene institusjonen har avsatt til likestillingsarbeidet, både personalmessig og i tiltaksmidler.

I vurderingen av kandidatene har komiteen lagt vekt på følgende:

• ambisiøse og realistiske måltall
• kreativitet og originalitet
• størrelsen på ressurstildeling
• foranking i organisasjon og ledelse (mainstreaming)

Vurdering av kandidatene

Institutt for informatikk ved Universitet i Oslo
I instituttets strategiske plan er økt kjønnsbalanse et eksplisitt mål. Instituttet anslår at for å nå målet må det avsettes ca 1 mill kroner årlig til tiltak for å rekruttere kvinner. I løpet av de to siste årene har instituttet blant annet opprettet (3) trainee-stillinger øremerket kvinnelige masterkandidater som ønsker å kvalifisere seg til stipendiatstillinger. De har tilsatt tre kvinner (fast og midlertidige) i den vitenskapelige staben. I løpet av høsten 2010 har instituttet opprettet nye studieprogram som søker å være attraktive for begge kjønn. Institutt for informatikk har søkt Kunnskapsdepartementet om adgang til å innføre kjønnspoeng for kvinnelige søkere ved opptak.

Vurdering
Instituttet har foreløpig få resultater å vise til. Enkelte av tiltakene som er initiert ser ut til å bidra til økt midlertidighet. At instituttet har en utfordring er åpenbart, noe de også selv innrømmer. Det skal bli interessant å se om de på sikt lykkes i å øke tilsettingen av kvinner i faste vitenskapelige stillinger.

Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES)
CEES er et Senter for fremragende forskning. Det å bidra til jevnere kjønnsbalanse i akademiske stillinger er ett av senterets syv hovedmål. I tillegg til at kvinner fra CEES deltar på aktiviteter initiert av UiO, har de satt i gang egne tiltak som å arbeide for innføring av "tenure track"stillinger for kvinner og å gi kvinner teknisk assistanse. Feltassistanse og teknisk assistanse anses som viktige tiltak for å skape kontinuitet i kvinnelige forskeres arbeid. CEES legger vekt på kvinnelige rollemodeller og har flere kvinner i ledelsen. De har dessuten etablert en overgangsordning for unge kvinnelige forskere. I perioden 2008-2010 har 19 kvinner blitt engasjert i en periode fra 2- 12 måneder med tanke på videre kvalifisering til forsker. CEES påpeker selv at flere av tiltakene har gitt gode resultater.

CEES har hatt en nedgang i andelen kvinnelige doktorgradskandidater i perioden 2006-2010 (fra 56 % til 44 %), mens det har vært en markant økning blant postdoktorene (fra 29 % til 49 %). CEES rekrutterer fra en studentmasse der kvinner er i flertall. I perioden har imidlertid ikke kvinneandelen blant seniorforskerne endret seg nevneverdig (fra 32 % til 35 %).

CEES har mottatt 2 400 000 NOK i likestillingsmidler fra Norges forskningsråd, og 695 000 kr i sentrale likestillingsmidler fra UiO i perioden 2008-2010 til overgangsordningen. I samme periode har de brukt ca 2 500 000 på denne ordningen.

Vurdering
Fremgangen blant postdoktorene er meget bra. Men CEES bør følge med på andelen blant doktorgradskandidatene slik at nedgangen ikke fortsetter. Komiteen mener dessuten at det bør være grunnlag for en høyere andel kvinner blant seniorstillingene enn det de i dag har. Det savnes måltall. Det er noe usikkert om kvinnene som mottar overgangsstipend faktisk fortsetter i forskningen eller ikke. Komiteen er også usikker på i hvilken grad "tenure track"-stillinger er et hensiktsmessig likestillingstiltak i en tid der behovet for flere faste vitenskapelige stillinger er stort. Tiltakene virker heller ikke målrettede nok, og de ser ut til å øke midlertidigheten heller enn å få flere over i faste stillinger. Det at flere av kvinnene som jobber der nyter godt av ledelseskurs og mentorordninger ved universitetet kan ikke sees på som tiltak initiert spesielt av CEES.

Universitetet i Agder
UiA er en av fjorårets kandidater som gjør et nytt forsøk på å vinne likestillingsprisen. De utfordringer UiA har når det gjelder å oppnå kjønnsbalanse settes i sammenheng med de åpenbare utfordringer regionen som helhet har på dette området. Ifølge Handlingsplan for likestilling for 2008-2011skal det formuleres mål for planperioden 2008-2011 med frist 31.3.2008. Disse er heller ikke i år lagt ved søknaden. Universitetet har som ambisjon at 50 % av alle nytilsatte i vitenskapelige stillinger skal være av det underrepresenterte kjønn. Det foreligger ingen statistikk som viser kvinneandelen blant nytilsatte. Universitetsstyret har vedtatt øremerkede stipendmidler som kvinner i kvalifiseringsfasen kan søke på. Det er bevilget 1,5 mill over tre år, fordelt på 16 kvinner. Tilbakemeldingen på tiltaket er at det har god effekt.

UiA er opptatt av studentrekruttering og viser til to prosjekter de har lykkes med: "Menn i barnehagen" og "Jenter og teknologi". Budsjettet for likestillingsarbeid var for 2010 2 635 000. Dette inkluderer, i tillegg til rene tiltaksmidler, personalressurser, likestillingssenteret, studier, driftsmidler og arrangementer som setter fokus på likestilling i bred forstand.

Vurdering
UiA framstår som en offensiv kandidat til Likestillingsprisen, søknaden er engasjert og gir inntrykk av at det er vilje til å satse på likestilling. Det framgår at UiA fokuserer på likestilling i bred forstand, hvilket i et større samfunnsperspektiv er positivt. Dessverre dokumenterer ikke UiA resultater som harmoniserer med viljen som kommer til uttrykk i søknaden (status på fakultetvise planer, rapportering og oppdatert statistikk). DBH viser imidlertid at andelen kvinnelige professorer går ned, selv om antallet går opp. Dette er ikke problematisert søknaden. UiA har heller ikke vist til konkrete måltall for de ulike stillingsnivåene. Kandidaten skiller seg også ut ved måten budsjettet er satt opp på ved å innlemme personalressurser, reisemidler, driftmidler osv. Sammenlignet med øvrige kandidater og tidligere prisvinnere blir derfor budsjettet forholdsvis lite. UiAs arbeid med rekruttering er bra. Men heller ikke i år viser kandidaten hvordan studentrekruttering settes i sammenheng med tiltak for å rekruttere
videre oppover i systemet.

Høgskolen i Bergen
Høgskolen i Bergen var også en kandidat til likestillingsprisen i fjor. I årets kandidatur viser høgskolen hvordan handlingsplanen har blitt fulgt opp inneværende år. Høgskolen viser at de oppnår resultater ved at andelen kvinnelige førsteamanuensiser har økt med 36 i perioden 2007-2010, fra 37,7 % til 51,5 %. I oktober 2010 markerte HiB resultatet av kompetanseopprykk blant sine ansatte der 10 av 16 var kvinner. De kvinnelige forskerne ved høgskolen sto for 45 % av publikasjonspoengene i 2009, hvilket er en av de høyeste kvinneandelene i sektoren. Høgskolen deltar i et forskningsnettverk i helsefag og leder en av Helse Vests tematiske strategiske satsninger. Her har HiB benyttet muligheten til å stimulere kvinner til å øke sin kompetanse. 8 av 11 stipendiater er kvinner og 2 av 3 postdoktorer er kvinner. Høgskolen er klar over at de fortsatt har en utfordring med å øke kvinneandelen på professornivå. Budsjettet for likestillingsarbeidet i 2011 er på 2 375 000.

Inneværende år har høgskolen styrket ledelsesforankringen. Ledelsen er allerede godt kjønnsbalansert, men de har hatt en ledersamling (40 ledere, inkl instituttledere) om likestilling. Målet er å gjøre øke bevisstheten om likestilling og at dette skal utgjøre en integrert del av lederskapet på alle nivåer.

Vurdering
Kandidaten viser en offensiv og reflektert tilnærming til likestillingsproblematikken i høyere utdanning og forskning. Et eksempel på dette er at opprettelsen av masterprogram innen kvinnedominerte fagområder settes i sammenheng med kvinners karrieremuligheter i akademia. Et annet er at høgskolen integrerer likestillingsarbeidet i sine vanlige prosedyrer som for eksempel den generelle lederutdanningen ved høgskolen. HiB har en høy kvinneandel i ledelsen på ulike nivåer og vektlegger i tillegg betydningen av at ledelsen skal ha kompetanse på feltet. Likestilling framstår således som gjennomgående ledelsesforankret. Dette er positivt og noe flere institusjoner bør ta etter.

Høgskolen i Bergen er en av svært få UH-institusjoner der publikasjonspoengene er likt fordelt mellom menn og kvinner. Dette indikerer at kvinner og menn har like gode forskningsvilkår. Utfordringen framover er, som de selv sier, å øke kvinneandelen blant professorene. Handlingsplanen utmerker seg med sin allsidighet, og de har for 2011 avsatt 2 375 000 på budsjettet til tiltak. Dette gjør at de framstår som seriøse når det gjelder å omsette ord til handling.

Forslag til innstilling:
Likestillingsprisen 2010 går til Høgskolen i Bergen.