Reisebrev fra Dortmund seminar om europeiske likestillingspriser
Som leder for Komité for integreringstiltak - kvinner i forskning (Kif-komiteen) har jeg etter hvert fått ganske mange oppdrag – møter å stille på – både i inn- og utland. Det kommer stadig invitasjoner til å presentere komitéens arbeid på konferanser og kongresser, til innlegg og intervjuer, og det er spørreskjemaer som skal fylles ut. Det er tidkrevende, men interessant – og det er en viktig del av Kif-komiteens mandat.
I februar var jeg invitert til å delta på en dagskonferanse i Dortmund i Tyskland, et internasjonalt seminar med tittelen ”Gender Equality Awards in Europe”, arrangert av Sozialforschungsstelle (sfs) Dortmund, et institutt ved Technische Universität Dortmund. Dette instituttet er nå i gang med et prosjekt om forskjellige typer likestillingspriser. Siden Kif-komiteen har hatt i oppdrag å lyse ut og vurdere Kunnskapsdepartementets likestillingspris – en pris på til sammen 2 millioner kroner – ble vi også invitert (se faktaboks).
Følgende land var representert i oversikten over priser som sfs Dortmund hadde samlet til seminaret: Vertslandet Tyskland, Polen, Tsjekkia, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Storbritannia, Irland, Finland, Kypros, Litauen, i tillegg til Norge. Men deltakerne fra Storbritannia, Irland og Finland var forhindret fra å stille, og noen av de andre deltakerne var med for å lære – med tanke på å høre om og diskutere prosessene rundt slike priser, og eventuelt opprette priser i egne land.
TOTAL E-QUALITY
I Tyskland har man nå i over ti år (fra 1997) delt ut det som kalles TOTAL E-QUALITY-prisen. ”Prisgründer” og styreleder Eva Marie Roer var til stede og snakket engasjert om hvordan idéen oppstod på midten av 1990-tallet, med utvidelsen av EU. Hun var i utgangspunktet først og fremst opptatt av å engasjere næringslivet i dette arbeidet, men denne prisen deles nå ut til alle bransjer – privat næringsliv så vel som offentlige arbeidsplasser med mer enn 15 ansatte som ønsker å ta et forpliktende ansvar for å styrke likestillingsperspektivene i egen virksomhet. Fra 2002 kom universiteter og forskningsinstitusjoner med i dette arbeidet. Per i dag har over 150 virksomheter blitt tildelt TOTAL E-QUALITY status.
I virkeligheten er denne prisen, slik jeg vurderer det, mer en sertifiseringsprosess enn en premie. Søkerne driver selvevaluering i forhold til en rekke kravspesifikasjoner, de må betale en avgift for å delta (fra 250 € for små virksomheter og opp til et maksbeløp på 2000 € for de største). Kvalitetsstatusen varer i tre år og må fornyes etter den tid. Denne prosessen har mange likheter med for eksempel den norske miljøsertifiseringen som miljøfyrtårn og lignende. Det var meget interessant å høre om hvor grundig man har arbeidet med å lage sertifiseringssystemet som prisen bygger på.
ATHENA SWAN
Noe av den samme tankegangen om sertifisering ligger bak den britiske Athena SWAN-prisen (SWAN = Scientific Women’s Academic Network). Denne prisen ble opprettet i 2005 og har et mye mer begrenset siktepunkt, nemlig å styrke innslaget av kvinner i toppstillinger i naturvitenskap og teknologi (SET = Science, Engineering and Technology). Sertifiseringen har tre grader, bronse, sølv og gull. Også her dreier det seg om treårig virketid. Bare institusjonene som helhet kan søke om bronsestatus – etter at det er oppnådd, kan enkeltinstitutter på institusjonene gå videre og oppnå sølv- eller gullstatus.
Polen, Tsjekkia og Kypros
Av de andre interessante prosjektene som ble lagt frem, var de fra Polen, Tsjekkia og Kypros.
– Kypros-prosjektet var et utviklingsprosjekt med tittel ”New Routes for Women” og har i stor grad dreid seg om å skape muligheter for å kombinere familieliv og yrkeskarriere. Et ledd i prosjektet var å utlyse en likestillingspris, som per nå har blitt tildelt én gang.
– Tsjekkia-prosjektet kalles ”Company of the Year: Equal Opportunities”. Det ble startet av det uavhengige instituttet Gender Studies o.p.s. i Praha, basert på tsjekkiske offentlige midler og midler fra EU. Prisen har blitt delt ut siden 2004.
– Det polske prosjektet kalles ”Gender Index Poland”. Dette prosjektet dreide seg blant annet om å opprette en konkurranse og en pris med sikte på å utvikle mer likestilte arbeidsplasser i Polen. I den forbindelse ble det utarbeidet instrumenter for å måle virksomhetenes likestillingsstandard. Følgende sju ”likestillingssensitive områder” ble definert som sentrale i evalueringen: 1) rekruttering, 2) utviklingsmuligheter, 3) oppsigelsesvern, 4) lønnsnivå, 5) adgang til lederposisjoner, 6) balanse arbeid/hjem, og 7) beskyttelse mot seksuell trakassering.
Interessant for Norge
Men alle disse tre prosjektene var av forskjellige grunner nå i ferd med å innstilles eller helt avsluttets. Dette sier noe om de utfordringene slike prosjekter sliter med, ikke minst i de ”nye” EU-landene. I Tsjekkia har en mer negativt innstilt regjering gjort det vanskelig å fortsette arbeidet. I Polen hadde man et tungt EU-støttet prosjekt som utgangspunkt for prosjektet, til sammen 1.8 mill € i perioden 2004-08. Men pengene tok slutt, og nå sliter man med å videreføre arbeidet.
Da jeg orienterte om den norske likestillingsprisen for forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner, sukket deltakerne unisont og imponert over at Norge har en så aktiv regjering og et departement som støtter likestillingsarbeid så sjenerøst med midler. Har de rett – er vi så unike og privilegerte i Norge, eller har vi noe å lære av det som foregår i andre land? Jeg mener det, og ønsker i første omgang å få bedre oversikt over hva som faktisk finnes av priser allerede her i landet, blant annet det som deles ut i næringslivssammenheng. Kanskje kan sertifiseringstankegangen være verd å gå videre på?
Kunnskapsdepartementet har i 2007 og 2008 delt ut en egen likestillingspris for å premiere forskningsmiljøenes arbeid med likestilling. Likestillingsprisen er på totalt 2 mill kroner.
I 2007 ble prisen tildelt Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (kr 1 500 000) og Institutt for marin bioteknologi ved Universitetet i Tromsø (kr 500 000). Kunnskapsdepartementets likestillingspris 2008 ble delt likt mellom Universitetet i Bergen og Norges Handelshøyskole.
Komité for integreringstiltak – Kvinner i forskning har fått i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å utlyse, vurdere og innstille til prisen.