Enkelttiltak

Arbeidsstipend
Kortvarige arbeidsstipend (2–6 måneder) utdelt rett etter bestått hovedfag/mastergradseksamen for å skrive søknader for opptak til doktorgradsprogram.

Kortvarige arbeidsstipend (2–6 måneder) utdelt rett etter avlagt doktorgrad for å skrive søknader for opptak til postdoktor-ordningen.
Se også kvalifiseringsstipend
Les mer: I spennet mellom kvalitet og krav til likestilling (NIFU STEP)

Ekstra forskningstermin og ekstra driftsmidler
Ved Universitetet i Tromsø (UiT) utlyses det ekstra forskningstermin for kvinnelige førsteamanuenser/førstelektorer og ekstra driftsmidler til kvinner innen eksperimentelle fag. Målet med ordningen er henholdsvis at flere kvinner skal kvalifisere seg for tilsetting som professor/dosent ved UiT og at kvinnelige postdoktorer og førsteamanuenser/førstelektorer innen eksperimentelle fag øker sin innsats.
Les mer: Kvinnerettede tiltak: forskningstermin og driftsmidler (UiT)

Halv opptjeningstid til forskningspermisjon
Halv opptjeningstid for første forskningspermisjon for kvinner.
Les om retningslinjer ved forskningstermin ved NHH (NHH)

Insentivordninger (premiering for likestilling)
Miljøer som kan vise til aktive tiltak og gode resultater i likestillingsarbeidet premieres gjennom ulike former for insentivordninger.
Les mer i magasinet: Professor Harriet Bjerrum Nielsen om insentivordninger
Les mer: Skal bli fremragende på likestilling også! (Norges forskningsråd)

Kallelser
Kallelser er blitt et virkemiddel for likestilling ved flere institusjoner. Det innebærer hva man i næringslivet kaller headhunting. En stilling skal fylles, man lyser den ikke ut, men henter inn akkurat den kandidaten man trenger. Denne metoden har blitt brukt i mange år for å rekruttere professorer, særlig professor II, men da har det ofte vært menn som har blitt kallet. Institusjonene som har begynt å bruke dette virkemiddelet i likestillingsarbeidet understreker at faglig dyktighet fremdeles er et avgjørende kriterium, men at man nå ser spesielt etter dyktige kvinnelige kandidater.
Les i magasinet om Stjernø-utvalgets anbefalinger

Kompensere for komitéarbeid
Kompensere for merbelastning kvinner har i forbindelse med komitearbeid og lignende. Legge vekt på at kvinner skal få nok tid til egen forskning ved utarbeidelse av arbeidsplaner.
Les mer i magasinet: Etterspurte damer

Kursvirksomhet
Kurs for kvinnelige hovedfagsstudenter og stipendiater om kvinner og karriere, tips om skriving, publisering, jobbsøking, bruk av tjenester på nettet m.m. Ved NTNU organiserte likestillingsrådgiveren kurs for kvinnelige førsteamanuenser i hvordan skrive opprykkssøknad til professor.
Les mer i magasinet: Et lite puff mot opprykk
Les mer i magasinet: På kryss og tvers

Kvalifiseringsstipend
Utdeling av særskilte stipend for å gi kvinner mulighet og motivasjon til å satse på forskning. Kvalifiseringsstipend er blant annet brukt til å gi kvinner muligheten til å kjøpe seg fri fra undervisnings- og administrative plikter og til å ferdigstille publikasjoner. Stipendene kan for eksempel dreie seg om:

- kortvarig arbeidsstipend som utdeles etter hovedfag/mastergradseksamen for å søke opptak til doktorgradsprogram
- kortvarig kvalifiseringsstipend for kvinner i mellomstillinger
- aktiv bruk av professorstipend slik at kvinner i førstestillinger kan kvalifisere seg til professorat, evt. som del av et mentorprogram
- egne studentstipend for kvinner i mannsdominerte fag
Les mer: Universitetsavisa: Halv mill. til kvinner som vil bli professor

Kvalifiseringsstipend forstås gjerne som frikjøp av tid til å fullføre forskning for slik å kvalifisere seg til professor. Kvalifiseringsstipendene anses som vellykkede tiltak, ved at de gir konkret effekt. Tilbakemeldinger fra kvinner som har mottatt kvalifiserings­stipend er at det gir legitimitet til å konsentrere seg om forskningen, og at det gir mulighet til å ferdigstille forskningsarbeidet, samt at det gir anledning til å inngå i tettere forsknings­samarbeid. NTNU melder at 46 % av de kvinnene som har fått tildelt kvalifiseringsstipend ved NTNU i løpet av de siste årene er blitt professor.
Kilde: Kjønnsbalanse i akademia – gylne muligheter (.pdf)

Lederopplæring for kvinner
Et ofte anvendt argument for hvorfor det er så få kvinnelige ledere er at få kvinner søker til den type stillinger. Derfor er det viktig at institusjonene tar et aktivt grep for å øke rekrutteringspotensialet blant kvinner, gjennom å stimulere kvinner til å påta seg lederfunksjoner i styrer, råd og utvalg.
Les mer: IDAS - et nasjonalt sjefs- og lederutviklingsprosjekt som har som mål å få flere kvinner på høyere akademiske poster i universitet- og høgskoler i Sverige. Les mer: AKademiska Kvinnors Ansvar – et ledelsesprogram for kvinner ved Lunds universitet.
Les mer: The advance-project, et EU-støttet prosjekt med mål om å fremme kvinners akademiske lederskap

Mentorprosjekter
Et mentorprosjekt er et prosjekt der en mentor (eldre, erfarne forskere, fortrinnsvis professorer) med stor integritet og innflytelse i sitt miljø fungerer som rådgiver og samtalepartner for en adept (kvinnelige doktorgrads- og postdoktorstipendiater og/eller førsteamanuensis) som ønsker en karriereutvikling, innsikt i organisasjonens formelle og uformelle struktur og som har et ønske om å delta i ledelse. Mentoren skal være en faglig ressurs, og kunne lytte og gi råd og støtte til adeptene. I tillegg skal han/hun kunne informere stipendiaten om muligheter, rettigheter og plikter tilknyttet stillingen. Prosjektet er også ment som toveislæring, der begge parter lærer av hverandre. Ved siden av den individuelle kontakten med mentoren sin, kan adeptene også møtes til felles samlinger, enten med mentorene tilstede eller med bare adeptene, for å kunne dele erfaringer med hverandre. Universitetene har utformet ulike modeller for sine respektive mentorprogram.
Les mer: Mentorprogram ved NTNU
Les mer: Mentorprogram ved UiO
Les mer: Mentorprogram ved UiT

Nettverk
Bygge nettverk mellom studenter og forskere, og blant studenter og blant forskere.
Les mer i magasinet: Nettverk i vinden
Les mer i magasinet: På kryss og tvers, nettverksbygging er det viktigste jeg gjør sier likestillingsrådgiveren ved NTNU
Les mer: European Platform og Women Scientists

Pott til kvalifiseringstiltak
Egen pott til kvalifiseringstiltak for kvinner til bruk ved lokale lønnsforhandlinger.

Prisutdelinger
Prisutdelinger med mål om å fremme kvinnelige forskeres vitenskapelige arbeid. Kåring av beste likestillingstiltak.
Les mer: Kunnskapsdepartementets likestillingspris
Les mer: Likestillingsprisen ved NTNU (NTNU)
Les mer: Studentprisen for fremragende bidrag til kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo (KILDEN) 

Ressurstildeling
Kvinnelige forskere gis økte muligheter til faglige reiser, tilbud om timebetalt forskningsassistanse og lignende, i form av tilskudd.

Startpakke
Gi en startpakke bestående av drifts- og utstyrsmidler, lønnsmidler til forskningsassistent eller lignende for å gjøre etableringsfasen for nyansette kvinner i vitenskaplige stillinger enklere.

Erfaringer viser at kvinner generelt ikke forhandler seg fram til like gode forskningsvilkår som menn ved ansettelser. Startpakkene søker å gjøre noe med dette, og er et særlig aktuelt virkemiddel innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fagområder, der kvinneandelen generelt er svært lav.
Les mer: Startpakker ved NTNU
Les mer i magasinet: En praktisk start

Stimuleringsprosjekt for studenter
Prosjektet Jenter og data ved NTNU er et eksempel på et stimuleringsprosjekt der målet er å øke andelen kvinnelige studenter innen datateknikk, kommunikasjonsteknologi eller informatikk. Siden 1997 har prosjektet Jenter og data arrangert ulike tiltak av sosial og faglig art for jenter på linjene Datateknikk, Kommunikasjonsteknologi og Informatikk ved NTNU. På prosjektet arbeider jenter som studerer ved IKT-linjene ved NTNU. Arbeidet går ut på å arrangere aktiviteter og arrangement for andre jenter ved studiet.

Det var på initiativ fra næringslivet og fagmiljøet ved universitetet at prosjektet ble startet. Målet var å få flere jenter til å søke og gjennomføre IKT-studiene ved NTNU. Næringslivet bidrar med støtte til prosjektet.
Les mer: NTNUs side IME-fakultetets jentesatsning
Les mer: Rørlekkasje ved Norges teknisk- Naturvitenskapelige Universitet (NTNU)
Les mer i magasinet: Et godt sted å være

Studentkvoter
Kvoter for kvinnelige eller mannlige studenter ved opptak til studier med svært skjev kjønnsbalanse. Prosjektet Jenter og data ved NTNU er eksempel på et tiltak der man har hatt egne jentekvoter ved opptak. Ved Veterinærhøgskolen gis det i dag 2 tilleggspoeng til menn ved opptak til veterinærutdanningen.
Les mer: NTNUs side om IME-fakultetets jentesatsning
Les mer: Opptakskrav ved Norges veterinærhogskole

Støtte til forskning og mastergradsoppgaver
Gi stipend for å oppmuntre til forskning på likestilling i akademia, samt mastergradsoppgaver om likestilling.
Les mer: Komité for integreringstiltak – Kvinner i forskning har utlyst inntil 10 mastergradsstipender á kr. 25 000 for studenter som vil behandle temaer knyttet til målet om bedre kjønnsbalanse i forskning i sin masteroppgave. Les resultatene i Årsrapporten for 2004

Særskilte forskningsmidler
Sette av midler til ekstra fordeling blant kvinnelige forskere i fagmiljøer der kvinneandelen er lav.

Øremerking
EFTA-domstolen har sagt nei til øremerking av vitenskapelige stillinger for kvinner.
Les mer i magasinet: Ingen øremerking av stillinger
Les mer: Slutt på øremerking av kvinneprofessorater (forskning.no)
Les mer: Kristin Clemet beklager EFTA-dom (regjeringen.no)