- Mangfold gir bedre resultater

– Satsing på kjønnsbalanse og mangfold fremmer kvalitet i forskning. Jeg regner med at det blir et tema i likestillingsmeldingen, sier Curt Rice fra Kif-komiteen.

16. januar 2015


– Både kvinner og menn diskriminerer kvinner, fordi menn rekrutterer menn – og kvinner rekrutterer menn. Men arbeid for bedre kjønnsbalanse og større mangfold vil gjøre organisasjonen bedre, mener Curt Rice. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er i gang med arbeidet med en ny likestillingsmelding, og Kunnskapsdepartementet vil sette sitt preg på likestillingsmeldingen. De to departementene holdt et innspillsmøte 6. januar.

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) var én av flere inviterte instanser, og komiteens leder Curt Rice holdt innlegg.

– Kjønnsbalanse gir bedre kvalitet

– Arbeid for bedre kjønnsbalanse og mangfold i forskningssektoren er et godt verktøy for en leder som vil gjøre organisasjonen bedre, mente Kif-leder Rice, og begrunnet det med forskningsfunn:

  • Folk trives bedre i organisasjoner med kjønnsbalanse i ledelsen – og folk som trives bedre, presterer bedre.
  • Beslutningsprosesser blir bedre i grupper med motstand, og mangfold blant gruppemedlemmer – som både kvinner og menn og ulik etnisk bakgrunn – øker sjansene for motstand.
  • En gruppes evne til å løse kognitive problemer er høyere når det er kjønnsbalanse i gruppa.
  • Muligheten til å rekruttere fra hele befolkningen, for dermed utnytte samfunnets menneskelige ressurser best mulig, øker med en mangfoldig ansattgruppe. De som søker kan bli oppmuntret av å se at det finnes andre som ser ut som dem i organisasjonen.

– Vi må innse at det er diskriminering

– Det er ikke likestilling i akademiske karrierer. Menn og kvinner har forskjellige erfaringer gjennom karrieren i akademia, og disse forskjellene fører til at menn blir forfremmet i større grad enn kvinner blir, fastholdt Rice.

– Dette liker vi ikke å innrømme. Forskere vil helst tviholde på at hele det akademiske systemet er basert på kvalitet – at alle beslutningsprosessene er et resultat av en saklig vurdering med klare kriterier – men så ser vi at systemet diskriminerer. Menn og kvinner behandles forskjellig, altså selve definisjonen av diskriminering.

Rice mener at en stor og stadig økende mengde forskning viser at menn og kvinner med like kvalifikasjoner blir vurdert forskjellig under ansettelse – til fordel for menn, og at menn har høyere gjennomslagsrate enn kvinner i tildelingene fra Det europeiske forskningsrådet (ERC).

– Det er heller ikke sånn at den lave kvinneandelen blant professorer i norsk akademia kan forklares med kvinners manglende vilje, manglende talent eller med biologiske forskjeller mellom kvinner og menn, sa Curt Rice i sitt innlegg.

Vanskeligere å nå til topps for kvinner

Resultatet av denne situasjonen viser seg i statistikkene, også i Norge.

– Kvinner når ikke toppen like lett som menn. Det interessante er at det er langt flere kvinner på det nest høyeste nivået, førsteamanuensis og førstelektor, enn på det høyeste nivået, professor og dosent. Det er ingen forskjell i ansvar mellom de to nivåene, verken når det gjelder forskning eller undervisning. Jobben i seg selv er den samme, selv om det er forskjell i faglig bredde og dybde, mener Rice.

– Jeg finner ikke dekning for at kvinner skulle ha ønske og vilje til å bli førsteamanuensis, men ikke professor, sier han.

Regjeringen trenger bakgrunnskunnskap

Komitélederen mener at regjeringen trenger viktig bakgrunnskunnskap om kjønn, mangfold og karrieremuligheter i forskningssektoren for å ta med inn i arbeidet med likestillingsmeldingen, som for eksempel:

  • Vi må innse at forskerne behandles forskjellig gjennom hele forskerløpet, blant annet ut fra kjønn.
  • Ulike vurderinger i akademia gjør at menn systematisk behandles bedre enn kvinner.
  • Det er ikke bare noen få fag med skjev kjønnsbalanse på toppstillingsnivå – alle fag mister kvinner underveis i karriereløpet.
  • Norsk akademia har et glasstak for kvinner. Stortingsmeldingen bør forholde seg til begrepet på samme måte som EU gjør. (Se She figures 2012)
  • Både kvinner og menn diskriminerer kvinner: Menn rekrutterer menn – og kvinner rekrutterer menn.

Likestillingsmeldingen

Kunnskapsdepartementet (KD) arrangerte et innspillsmøte om likestillingsspørsmål under temaene oppvekst og utdanning 6. januar 2015 i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD).

I tillegg til politisk rådgiver Ronny Røste fra BLD og statssekretær Birgitte Jordahl fra KD var det forberedte innlegg fra forskere, organisasjoner og andre instanser, inkludert Kif-komiteen.

Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om likestilling mellom kvinner og menn. BLD leder arbeidet, og meldingen skal etter planen legges fram for Stortinget i løpet av 2015.

Se også

Hva gjør Kif-komiteen?

I tillegg til at Komité for kjønnsbalanse og mangfold (Kif-komiteen) kom med innspill til Likestillingsmeldingen på møtet i forrige uke, har Kif-komiteen kommet med ytterligere to innspill i januar.

Komiteen sendte et skriftlig høringsinnspill til forslaget om innstegsstillinger 7. januar.

Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen holdt en muntlig høring 6. januar om stortingsmeldingen Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024. Kif-komiteen var én av høringsinstansene, representert i høringen ved Tor Grande og Ella Ghosh.

Se også