- Innstegsstillinger gagner ikke kvinner

Regjeringen ønsker å rekruttere flere unge talenter til faste stillinger i universitets- og høyskolesektoren. Derfor har de opprettet 300 nye såkalte innstegsstillinger. Modellen er hentet fra det amerikanske tenure track-systemet, der unge forskere får tilbud om tenure track på seks år. Etter endt prøvetid kan de bli tilbudt en fast stilling.

– Dette oppfattes internasjonalt som en veldig attraktiv ordning, sier statssekretær Bjørn Haugstad (H) til Ressursbanken.

– Unorsk modell

Leder av Kif-komiteen, professor Curt Rice ved UiT Norges arktiske universitet, er skeptisk til modellen. Han frykter den kan skape mer midlertidighet, heller enn mindre.

– Dette er en unorsk ordning. Jeg tviler på at norske fagforeninger kan godta en ordning der man kan risikere å miste jobben etter seks til åtte års ansettelse, sier han.

Rice viser til at stillingsvernet er sterkt i Norge for alle som har hatt en stilling i mer enn fire år.

– I USA kan ingen nyutdannede forsker gå rett inn i en fast stilling. I Norge kan derimot alle søke en slik stilling, uansett hvor i karrieren man er. Dette er i ferd med å forandre seg, i hvert fall hvis de som ønsker å innføre innstegsstillinger lykkes, sier professoren.

– Skal man innføre dette, så må det bli aksept for at man mister jobben sin om man ikke har nådd visse milepæler. Noe slik har vi ikke i dag. Det er mye ved dette forslaget som virker veldig uklart, sier Rice.

– Skal det innføres i Norge, vil det kreve lovendringer, slik jeg forstår det, sier han.

Forslaget om å innføre innstegsstillinger, ble først fremmet av den rødgrønne Stoltenberg-regjeringen i forskningsmeldingen fra 2013. Nå følger den blåblå regjeringen opp arbeidet. Statssekretær Haugstad mener innstegsstillinger er avgjørende om norske universitet skal klare å rekruttere internasjonalt.

– Innstegstillinger er noe man er vant med internasjonalt. I mange land er det vanlig at man skal kunne få en slik stilling tidlig i karrieren, og at de varer lenge nok til at man virkelig skal få vist hva man duger til, sier Haugstad.

Statssekretæren er uenig i at stillingene kan skape mer midlertidighet.

– Vil stille formkrav

– Dersom man oppfyller kvalifikasjonskravene, har man forutsigbarhet i den andre enden, med at du vil få en fast stilling etter perioden, sier han.

Han mener det heller ikke er noen grunn til å trekke lovligheten i forslaget i tvil.

– Vi har lagt fram en lovproposisjon for Stortinget, hvor det legges en hjemmel. Den skal behandles i juni, sier statssekretæren.

Regjeringen vil siden utforme en forskrift som sier noe om hva slags kriterier det forventes at kandidater i slike stillinger må oppfylle.

– Denne vil vi utforme i dialog med relevante aktører som Universitets- og høgskolerådet. Fagkomiteene og Kif-komiteen har også en rolle å spille her, sier Haugstad.

Forskriftene vil neppe bli uttømmende på innhold, sier han, og regjeringen vil gi institusjonene ”betydelig rom” for å utforme stillingskriterier.

– Men vi vil stille formkrav, slik at kandidaten vet hva han eller hun skal bli målt på, når perioden er over, sier Haugstad.

– Det er viktig at de som får disse stillingene vet hva slags krav de har til veiledning i løpet av årene, slik at forskerne kan vite om de er on track eller off track til å få en fast stilling, sier Haugstad.

Rice mener regjeringen må være veldig tydelig på hva slags kriterier som skal legges til grunn for at ansatte i innstegsstillinger skal få fast jobb.

– Ansatte i innstegsstillinger må få en sjekkliste, slik at de vet at om de har oppfylt bestemte krav, så er de garantert en fast jobb. Regjeringens jobb blir delvis å definere dette, men også å finne ut hva som skjer om kandidatene ikke fullfører kravene. Her har de en stor utfordring, sier Rice.

– Dårlig for kvinner

Professor Rice understreker at kvinner er langt mer sårbare for midlertidighet enn det menn er, og mener innstegsstillingene ikke bøter på dette.

– Selv i Norge bruker kvinner mer tid på barnestell enn det menn gjør. Det påvirker karrieren deres, sier han.

– Innstegstillinger som retter seg inn mot en aldersgruppe der det er sannsynlig at man har barn vil derfor påvirke kvinner og menn forskjellig, sier han.

Rice viser til en studie utført av forskere ved Berkeley universitetet som viser at det er 40 prosent mindre sannsynlig at kvinner med barn får fast stilling etter en tenure track, enn menn med barn. Studien omfatter forskere i innstegsstillinger over hele USA.

Rice viser videre til at det allerede er utbredt bruk av midlertidige stillinger i universitets- og høyskolesektoren i Norge. Han mener utfordringen nå er å skaffe flere faste stillinger, heller enn innstegsstillinger.

– Det har blitt helt vanlig ved norske universitet at når man er ferdig med doktorgrad, går man i midlertidige stillinger. Mange sitter i midlertidige stillinger i mange år. I dag er det mange forskere i det norske systemet som er 40 år og mer, som fortsatt ikke har fått noe fast. Dette er problematisk for likestillingen, sier han.

– Vi ser at kvinner gir seg fortere enn menn med disse midlertidige stillingene. Mange kvinner tar doktorgrad, men færre kvinner enn menn kommer seg videre inn i faste stillinger, sier han.

– Gir mer forutsigbarhet

Haugstad tar kritikken med knusende ro. Han mener tvert i mot de nye innstegsstillingene er viktige i et kjønnsperspektiv.

– Hvis vi legger til grunn at det er viktigere med forutsigbarhet for kvinner enn det er for menn, så vil jeg mene at en seks til åtte års forutsigbarhet, hvor man har roen til å vise hva man duger til, er bedre enn en de to til fire årene man kan få gjennom dagens postdoktorordning, sier han.

Han understreker at dette er en prøveordning som skal evalueres.

– Målet å gjøre en forskerkarriere mest mulig attraktiv for de beste og flinkeste, uansett kjønn, sier Haugstad.

– Men det kommer likevel ingen nye penger med ordningen?

– Nei, det gjør det ikke. Vi ga 100 millioner kroner mer i rammen i tilleggsproposisjonen i høst. Det eneste vi har øremerket i budsjettene tidligere er doktorgradsstipendiater og noe grad postdokstillinger. Å gi øremerkede midler til dette vil være å detaljstyre. Det ser vi ingen grunn til å gjøre, sier Haugstad

Opprinnelig foreslo regjeringen at innstegsstillinger bare skulle innføres på matematiske og naturvitenskapelige fag, samt teknologi, medisin, og odontologi. Det er nå endret. De nye stillingene kan innføres i alle fag.

– Vi så ingen grunn til å begrense det, i alle fall ikke i en prøveordning. Om dette er et virkemiddel man ønsker å teste ut, bør man få lov til det uavhengig av fag.

– Så har vi beholdt begrensningen på 300 stillinger. Det er ikke flere enn det som er foreslått nå, sier Haugstad.