Det kommer stadig flere utenlandske forskere til Norge, men noe kan gjøres for at flere forskere vil komme til Norge, og for at flere norske forskere vil reise ut. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com)

Frist med gode levekår, ikke med fosser og fjell

– Norge er et av de mest attraktive landene i verden for forskere med ambisjoner om spennende jobber og ønsker om et balansert liv. Vi har en unik kombinasjon av infrastruktur, arbeids- og familiekultur. Det er dette vi må formidle til utenlandske forskere, ikke turistreklamen, sier direktør Silvija Seres.

20. mai 2014

– I internasjonal profileringssammenheng burde vi snakke mye mer om hvor godt det er å bo og jobbe her. Istedenfor profilerer vi Norge med fosser og fjorder og ting som teller for turister, men ikke for folk som vurderer å flytte på hele livet sitt, sier Silvija Seres, direktør for TechnoRocks og medlem i Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif-komiteen).

Seres var en av innlederne da Kunnskapsdepartementet nylig lanserte Forskningsbarometeret 2014, med mobilitet som hovedtema. I sin innledning snakket kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om hvor gledelig det er at vi ser en stor økning av utenlandske forskere i Norge. Forskningsbarometeret viser at andelen utenlandske forskere i universitets-, høgskole- og instituttsektoren har gått fra 15 prosent i 2007 til 20 prosent i 2012.

Seres, som har doktorgrad i matematikk og var med og startet det første private kvinneuniversitetet i Saudi-Arabia, har erfaring med forskningsopphold i blant annet England, Kina, USA og Frankrike. Hun mener vi bør markedsføre Norge mye bedre.

– I Forskningsbarometeret 2014 står det at likestilling og kjønnsbalanse kan øke Norges attraktivitet for utenlandske forskere, både kvinnelige og mannlige. Stemmer det, tror du?

– Ja, vi har en kombinasjon av infrastruktur, med barnehager, skoler og helsetjeneste, samt en arbeids- og familiekultur med likestilling, arbeidsfordeling og støtte for hverandres karrierevalg. Det gjør det mulig å kombinere krevende jobber med et godt privatliv på en usedvanlig god måte. Dette gjelder forresten like mye for menn som for kvinner som ønsker et balansert liv.

Direktøren er klar over at man i de høyeste posisjonene kan tjene mer i andre land enn i Norge, og at det er større utvalg av jobber i visse bransjer, men på tross av det:

– Norge har nok av verdensledende miljøer, med mer enn nok folk å lære av og inspireres av. Og det unike er at man kan jobbe i slike miljøer mens man lever et godt, fullt, flerdimensjonalt liv. Vi må formidle tydeligere at vi har et svært konkurransedyktig arbeidsliv og flotte rangeringer på livskvalitet.

Må vise fram rollemodeller

Kunnskapsministeren er opptatt av at mange flere norske forskere burde reise ut av landet på forskningsopphold. Økt forskermobilitet har lenge vært en forskningspolitisk prioritering, og ministeren stiller spørsmål ved om manglende mobilitet går ut over kvaliteten i norsk forskning.

– Vår egen utferdstrang er frustrerende liten! Som Erna Solberg sa; kunnskap er den nye oljen. Og når nesten alle land i verden har det målet, er det en tøff konkurranse, sa Isaksen i åpningsinnlegget.

– De som reiser ut, oppnår bedre resultater og blir sitert i større grad. Det kan være at de beste reiser ut av Norge, men det kan også være at det å reise ut, fører til bedre resultater, sa ministeren.

– Verken kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen eller statssekretær Bjørn Haugstad trakk fram kjønn eller likestilling i sine innlegg. Men i Forskningsbarometeret står det: “De mannlige respondentene er generelt mer internasjonalt mobile enn de kvinnelige.” Hvorfor er menn mer mobile, tror du?

– Kanskje fordi vi fortsatt har en del stereotypier om hvem som er hovedforsørgeren i familien, og dermed også hvem sine karrierevalg som får prioritet. I Norge tar man doktorgrad relativt sent, og da er det også større sannsynlighet for at man må ta hensyn til familie og barn. Men det går fint an å flytte på seg, selv med mann og barn, og vi burde vise frem flere inspirerende rollemodeller, sier Seres.

– Vær en mentor for mobilitet!

Seres er opptatt av at hvis ikke man har kloke og vennlige mentorer som hjelper også med å se det private og sosiale i et helhetsperspektiv, så kan forskning være en ganske ensom affære. Det gjelder også i forhold til mobilitet, påpeker hun. Under innlegget Hva tjener en forsker på å være mobil, og hva er gevinsten for arbeidsstedet? henvendte hun seg til tilhørerne med en oppfordring om å være en god hjelper:


Direktør og matematiker Silvija Seres har levd og jobbet i mange land, og mener Norge kan gjøre flere ting for å bedre forskermobilitet ut, blant annet: la forskerne få mentorer, vise fram rollemodeller og motvirke kjønnsstereotypier og det individualistiske i norsk kultur. (Foto: Nordstrandsfotografene)

– Mentorer med positive erfaringer fra internasjonal forskning og utenlandserfaring kan og bør formidle dette videre, for å oppfordre unge forskere til å ta disse stegene ut i nye miljøer.

– Du sier at det gjør vondt å flytte, men at når det gjør vondt, lærer vi også noe. Og at forskere trenger støtte fra mentorer. Gjelder det både kvinnelige og mannlige forskere?

– Jeg tror det er like vanskelig å kutte røtter og starte fra bar bakke for menn som for kvinner. Man må bygge opp både sin faglige og sosiale plattform på nytt, skape en troverdighet, i tillegg til all den implisitte kunnskapen man tidligere har tatt for gitt. Derfor tror jeg at mentorer skal til, for å fortelle både menn og kvinner om alle fordeler ved å flytte på seg. Det unike de kan lære ved å være til stede i nye og sterke omgivelser og ved å jobbe sammen med nye og spennende folk.

– Nettverk er det viktigste med mobilitet, mennesker vi møter og den nye dynamikken vi opplever mellom mennesker.

Noe med norsk kultur?

Seres trekker også fram flere forhold ved Norge som kan være en utfordring, også når det gjelder mobilitet. Det ene er stereotypien om at kvinner ikke liker realfag.

– I innledningen din sa du noe om at et land som for eksempel Serbia ikke kan tillate seg å ha en stereotypi om at kvinner ikke liker realfag. Kan du si noe mer om det?

– I Serbia var vi, og er fortsatt, økonomisk avhengige av å utdanne oss til yrker som kan gi en trygg og relativt godt betalt fremtid. Vi var også avhengige av å ha to yrkesaktive i hver familie, så alle kvinner jobbet, så sant de fikk jobb. Derfor konkurrerte alle, både kvinner og menn, om studieplasser innen fag som medisin, ingeniørfag og IT. Det var ingen som tenkte eller sa at realfag ikke er for kvinner. Jentene spilte sjakk og valgte matte som fordypning i minst like stor grad som guttene, uten at det var ansett som lite feminint eller nerdete.

Utover kjønnsstereotypier, påpeker Seres også andre sider ved den norske kulturen som kan ha betydning for mobilitet:

– Velstanden er en utfordring for Norge, det samme er det individualistiske ved kulturen. Det er ikke Petter Smart som er forbildet i Norge, det er Reodor Felgen; den som ikke vil søke hjelp og den som finner opp mye interessant, men få får vite om det, ler Seres.

En videre definisjon av mobilitet

På forskningsbarometerkonferansen ble det snakket om mobilitet til Norge og ut av Norge, men ifølge Silvija Seres er mobilitet flytting på tvers av organisasjoner, fagfelt, sektorer og roller, i like stor grad som geografisk flytting. På konferansen var det flere innledere som delte behovet for en bredere definisjon av mobilitetsbegrepet. Blant andre påpekte prorektor ved NTNU Kari Melby at mobilitet også kan være deltakelse i internasjonale prosjekter.

– Det er viktig å være klar over at mobilitet ikke bare handler om sted. Det kan handle om erfaringer fra store eller små organisasjoner, privat eller offentlig sektor, og fra akademia eller næringsliv. Det er gjennom slike overganger at intellektuell og institusjonell krysspollinering skjer, og leder til innovasjon og utvikling på sitt beste, sier Seres.
 

Forskningsbarometeret 2014

Kunnskapsdepartementet lanserte både Forskningsbarometeret 2014 og Tilstandsrapporten for universiteter og høyskoler 2014 med en konferanse 7. mai.

Forskningsbarometeret presenterer forskning og innovasjon ut fra investeringer, mennesker, samarbeid, områder, resultater og trender. Årets tema er mobilitet.

Fra Forskningsbarometeret 2014:

  • Den inngående internasjonale forskermobiliteten til Norge er høy og har økt sterkt i perioden 2007–2012.
  • Antallet forskere med ikke-norsk statsborgerskap har økt med 50 prosent i perioden 2007-2012, mens antallet norske forskere har økt med 6 prosent.
  • I UH- og instituttsektoren har andelen forskere med ikke-norsk statsborgerskap økt fra 15 prosent til 20 prosent, og andelen har økt på alle stillingsnivåer.
  • Andelen doktorgrader avlagt av personer med ikke-norsk statsborgerskap økte kraftig i tiårsperioden 2003–2013, fra rundt 20 til rundt 35 prosent.
  • Andelen kvinner blant dem som avla doktorgrad i perioden 2003–2013 er lavere for de ikke-norske enn for de norske.
  • De mannlige respondentene er generelt mer internasjonalt mobile enn de kvinnelige.
  • Trenden er at dagens doktorgradskandidater er mer internasjonalt mobile enn forskere som i dag er i faste stillinger.

Se også