Ber departementet kreve likestillingsplaner

– For første gang har vi løftet spørsmålet om handlingsplaner opp på et offisielt nivå og sendt et brev om saken til Kunnskapsdepartementet, sier Gerd Bjørhovde, leder i Komité for kjønnsbalanse i forskning.

Kunnskapsdepartementet pålegger utdanningsinstitusjonene å utarbeide egne handlingsplaner for likestilling. Men gjør de det i praksis?

Ressursbank for likestilling i forskning har tatt saken, og sjekket akkurat det. Gjennomgangen av handlingsplaner for likestilling ved universiteter og høgskoler for 2010 viser at:

• 2 av 9 vitenskapelige høgskoler mangler handlingsplan
• 10 av 28 akkrediterte høgskoler mangler handlingsplan
• 1 av 2 kunsthøgskoler mangler handlingsplan

Det betyr at 13 institusjoner, ifølge Ressursbankens gjennomgang, mangler en handlingsplan. I tillegg er det 13 institusjoner som har en handlingsplan som er utgått på dato. I sum er det dermed kun 20 institusjoner av totalt 46 som har operative handlingsplaner.

Til tross for at dette er nedslående resultater, finnes et stort lyspunkt:

– Det positive er at alle universitetene har handlingsplaner og tar likestilling på alvor, sier Bjørhovde.

Ingen trylleformel

Kif-komiteen oppnevnes av Kunnskapsdepartementet, og skal være en blanding av vaktbikkje, idébank og ressurs. En sentral oppgave er å bidra til å fremme likestilling ved landets høyere utdanningsinstitusjoner.

– Det Ressursbanken nå har gjort for oss, er veldig viktig. De har rett og slett fulgt opp lovverket, som krever slike handlingsplaner, sier Bjørhovde.

Hun viser til aktivitets- og redegjørelsesplikten i Likestillingsloven, som påbyr institusjonene å jobbe aktivt for å fremme likestilling.

– Men som vi ser, overholdes ikke loven ved alle høgskoler, sier hun.

– Hvorfor er det så viktig med slike handlingsplaner for likestilling?

– Noen vil nok hevde at det er viktigere å faktisk gjøre noe enn å ha en handlingsplan. Og det er klart – en handlingsplan i seg selv er ingen trylleformel for likestilling. Men at en institusjon har en handlingsplan, er et utrykk for at det jobbes systematisk og på alvor med kjønnsbalanse. Dessuten finnes altså et krav om slike handlingsplaner i lovverket. Det i seg selv er grunn nok.

Handlingsplanene for likestilling skal blant annet ta opp den skjeve fordelingen av mannlige og kvinnelige ansatte i høyere vitenskapelige stillinger. Fremdeles er kun en av fem professorer i Norge kvinner, og Norge er dermed ingen lysende likestillingsstjerne på dette området i forhold til andre europeiske land.

– Men kjønnsbalanse handler også om rekruttering, forklarer Bjørhovde, og mener med det rekruttering både til forskning og studier.

– Det at studenter velger kjønnsmessig tradisjonelle studieretninger, har også betydning for ubalansen i utdanningsinstitusjonene.

Skjøvet ned på arbeidslista

– Hvordan reagerer høgskolene når de blir konfrontert med manglende handlingsplaner?

– Noen er litt flaue og synes det er pinlig. Andre hevder de er forsinket, og at de jobber med en ny plan, eller de beklager at den gamle har gått ut på dato, men at de bruker den enda. Mange hevder de tar likestilling på alvor, men at handlingsplanene dessverre er skjøvet ned på arbeidslista.

– Opplever dere at kravet til handlingsplaner ikke tas på alvor enkelte steder?

– Nå vil jeg nødig legge ord i munnen på andre, men det er klart at vi som er såkalte ildsjeler, kan få inntrykk av det noen ganger. Det er nok noen som opplever oss som masete og oppriktig føler at de ikke har tid til å drive med handlingsplaner for likestilling, sier Bjørhovde.

Hun legger til at hun kan forstå dem.

– Ja, særlig når det gjelder de mindre høgskolene, men det går jo an å samarbeide med andre.

Bør frykte omdømmetap

Bjørhovde mener handlingsplaner for likestilling er god personalpolitikk som bevisstgjør institusjoners forhold til likestilling.

– Handlingsplaner for likestilling på arbeidsplassen er et utrykk for at ledelsen ser sine ansatte og har gode planer for dem.

– Hvilke konsekvenser kan manglende handlingsplaner få for høgskolene?

– Man blir jo ikke akkurat stilt for retten, men høgskolene bør være oppmerksomme på tap av omdømme. Nå har vi i Kif-komiteen via brev oppfordret departementet til å se på disse tallene og sendt ballen over til dem. Vi har ikke makt eller myndighet til å gjøre noe, men denne gang har vi vært vaktbikkja som melder fra.