Ressursbank for likestilling i forskning

Argumentasjon for økt kjønnsbalanse i forskning

Det er viktig å klargjøre hva som er begrunnelsen for likestillingsarbeidet i en institusjon. Komité for kjønnsbalanse i forskning (2010-2013) legger følgende argumenter til grunn for sitt arbeid for likestilling og bedre kjønnsbalanse i akademia:

Del Del på FacebookTwitter

Bakgrunn

Det er en markant ubalanse mellom kvinner og menn i norsk forskning. Det største problemet er at kvinner fortsatt er underrepresentert på høyere stillingsnivåer i så å si alle fag. Det er også en utfordring at menn er underrepresentert på lavere stillingsnivåer i enkelte fag. Kjønnsbalanse i forskning er et mål som innebærer noe mer enn like rettigheter mellom kvinner og menn. For å oppnå kjønnsbalanse må ledelsen både opprette målrettede tiltak og arbeide for strukturelle endringer.

Rettferdighet

Kjønnsbalanse er et spørsmål om rettferdighet. Kvinner og menn skal ha like muligheter til både å delta i og å påvirke forskersamfunnet.

Demokrati og troverdighet

For å sikre et velfungerende demokrati må kvinner og menn delta på lik linje på alle samfunnsområder. Bedre kjønnsbalanse blant forskere vil føre til at forskningsinstitusjonene i større grad reflekterer mangfoldet i befolkningen, noe som vil gi styrket troverdighet og speile forskningsinteresser blant større deler av befolkningen. Dette er like viktig innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi, som produserer kunnskap og teknologi med store samfunnsmessige konsekvenser, som i øvrige disipliner.

Nasjonale mål om forskning

I St.meld. nr. 30, Klima for forskning (2008-2009) er regjeringen opptatt av å legge til rette for et velfungerende forskningssystem. Kjønnsbalanse er sentralt for å få det til. For å nå norske mål om forskning er det nødvendig å ta i bruk landets samlede humane kapital. Skjevrekruttering innebærer tap av talenter. De ulike fagområdene er fortsatt kjønnsdelt. Det er derfor viktig både å ha et likestillingsperspektiv under utarbeidelse av nasjonale forskningsprioriteringer og å ha en aktiv politikk for kjønnsbalanse når de nasjonale forskningsprioriteringer skal realiseres.

Forskningsrelevans

Forskning av høy kvalitet og relevans er avhengig av forskningsmiljøenes evne til å stille de ”rette” spørsmålene og vurdere flere mulige løsninger. Dette sikres best i et miljø som gir rom for ulike typer mennesker med ulike erfaringer og med evne til faglig samarbeid. Forskning og utdanning spiller en viktig rolle for politikkutvikling og forvaltning, og bidrar til en mer kritisk, mangfoldig og åpen samfunnsdebatt.

Forskningskvalitet

Økt rekruttering av kvinner til forskning og bedre kjønnsbalanse i sektoren vil gi økte kunnskapsressurser, bidra til kvalitet i kunnskapsproduksjonen og gjøre sektoren mer robust og konkurransedyktig. Heterogent sammensatte forskningsgrupper viser seg å være mer robuste og mer nyskapende enn homogene grupper.

Forskningsledelse

Det stilles økte krav om god forskningsledelse. Faglige lederposisjoner gir stor innflytelse over forskningen og er viktig for utvikling av kvalitet både innen forskning og utdanning. Opplæring til faglige lederposisjoner må sikres for kvinner på lik linje med menn. Ledere må få opplæring i problemstillinger knyttet til kjønnsbalanse og likestilling i forskning, som er et eget kompetanseområde.


Denne siden ble sist oppdatert 07.10.2010.

Del Del på FacebookTwitter

Historikk

I sluttrapporten fra den første komiteen, Komité for integreringstiltak - Kvinner i forskning (2004-2006), står deres hovedargumenter for likestilling og bedre kjønnsbalanse. Se kapittel 1.3 i rapporten Kjønnsbalanse i akademia – gylne muligheter.

Den nåværende argumentasjonen bygger videre på disse argumentene.

KILDEN Universitets og høgskolerådet
Ressursbanken er utarbeidet av KILDEN for Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif), sekretariat: Universitets- og høgskolerådet.