Norge har et relativt radikalt lov- og avtaleverk som skal hindre forskjellsbehandling og fremme likestilling. Her har vi samlet utdrag fra aktuelle lovtekster. 

Likestillingsloven – Forbud mot forskjellsbehandling

§1a. Plikt til å arbeide for likestilling

Arbeidsgiver skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene innenfor sin virksomhet. Arbeidslivets organisasjoner har tilsvarende aktivitetsplikt innenfor sitt virkefelt.

Virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetning, skal i årsberetningen redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med denne loven.

§ 3. Generalklausul i Likestillingsloven

Direkte eller indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn er ikke tillatt. 

Med direkte forskjellsbehandling menes handlinger som:

• stiller kvinner og menn ulikt fordi de er av forskjellig kjønn,
• setter en kvinne i en dårligere stilling enn hun ellers ville ha vært på grunn av graviditet eller fødsel, eller setter en kvinne eller en mann i en dårligere stilling enn vedkommende ellers ville ha vært på grunn av utnyttelse av permisjonsrettigheter som er forbeholdt det ene kjønn.

Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende kjønnsnøytral handling som faktisk virker slik at det ene kjønn stilles dårligere enn det annet.

I særlige tilfeller er indirekte forskjellsbehandling likevel tillatt dersom handlingen har et saklig formål uavhengig av kjønn, og det middel som er valgt er egnet, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende i forhold til formålet. 

§3a. Særbehandling av det ene kjønn

Ulik behandling som i samsvar med lovens formål fremmer likestilling mellom kjønnene, er ikke i strid med § 3. Det samme gjelder særlige rettigheter og regler om tiltak som skal beskytte kvinner i forbindelse med graviditet, fødsel og amming.

I praksis er det moderat særbehandling av kvinner som er tillatt ved ansettelser i akademia. Denne bestemmelsen regulerer også positiv særbehandling av kvinner og menn ved opptak til utdanning, feks tilleggspoeng til søkere av underrepresenterte kjønn, egne kvoter osv. 

§8a. Seksuell trakassering

Loven definerer: ”Med seksuell trakassering menes uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer. Seksuell trakassering regnes som forskjellsbehandling på grunn av kjønn.”

Videre heter det at utdanningsinstitusjonene har et ansvar for å forebygge og å søke å hindre at seksuell trakassering skjer. Bestemmelsen gjelder både ansatte og studenter. 

Les mer: Likestillingsloven

Diskrimineringsloven

§ 1. Lovens formål

Diskrimineringsloven skal fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn.

§ 4. Forbud mot diskriminering

Direkte og indirekte diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn er forbudt.

§ 5. Forbud mot trakassering

Trakassering på grunnlag som nevnt i § 4 første ledd er forbudt. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende.

Les mer: Diskrimineringsloven

Arbeidsmiljøloven - Vern mot diskriminering

§ 13-1. Forbud mot diskriminering

Det er forbudt å diskriminere direkte eller indirekte på grunn av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering, funksjonshemming eller alder.

Det anses som diskriminering å trakassere eller gi instruks om å diskriminere personer av årsaker nevnt i avsnittet over.

Bestemmelsene i dette kapittelet av Arbeidsmiljøloven gjelder også ved diskriminering av arbeidstaker som arbeider deltid eller er midlertidig ansatt.

Ved diskriminering på grunn av kjønn gjelder Likestillingsloven.

Ved diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn gjelder Diskrimineringsloven.

Les mer: Arbeidsmiljøloven

Lov om universiteter og høgskoler – om ansettelser og ansettelseskomiteer

Utlysning av og ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger er regulert i paragraf 6-3:

”Hvis det ene kjønn er klart underrepresentert innen den aktuelle stillingskategori på vedkommende fagområde, skal de som er av dette kjønn inviteres til å søke.” 

Hovedavtalen i Staten – om kvotering, ansettelser og arbeidsgivers ansvar

Paragraf 21 i Hovedavtalen sier blant annet følgende om likestilling i arbeidslivet:

Arbeidsgiver har ansvar for initiering og gjennomføring av likestillingstiltak i virksomheten. Tilpasningsavtalen skal inneholde bestemmelser om likestilling. Som et minimum skal disse inneholde:

• kompetanseutviklingstiltak, for eksempel tiltak for at kvinner skal tildeles kvalifiserende arbeidsoppgaver på lik linje med menn, spesielt med sikte på ledelsesoppgaver
• tiltak for å sikre kjønnsnøytrale kriterier for lønnsfastsettelse og en likestillingsfremmende praktisering av disse
• kjønnskvotering innenfor følgende ramme: Hvis det til ledige stillinger i staten melder seg flere søkere som har tilnærmet like kvalifikasjoner for stillingen, skal søkere fra det kjønn som har mindre enn 40% av de tilsatte i den aktuelle stillingsgruppe ha fortrinnsrett til stillingen.

Les hele paragrafen her: Hovedavtalen