Denne siden inneholder utvalgt statistikk om kjønnsfordeling i forskning. Statistikk over forskning og utviklingsarbeid (FoU-statistikk) utarbeides annethvert år i Norge. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning har statistikkansvaret for universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, mens Statistisk sentralbyrå har ansvaret for næringslivet.

Noen nøkkeltall

• I 2010 var det 12 800 kvinner i forskerstilling eller vitenskapelig stilling ved universiteter, høgskoler, helseforetak og enheter i instituttsektoren.
• I 2010 var kvinneandelen blant forskerpersonalet 44 prosent i universitets- og høgskolesektoren (lik som i 2009).
• I 2010 var kvinneandelen blant forskerpersonalet 40 prosent i instituttsektoren (39 prosent i 2009).

Universitets- og høgskolesektoren

• I 2010 var det flest kvinner ved universitetene, her var kvinneandelen 41 prosent.
• I 2010 hadde de statlige høgskolene høyest kvinneandel med 52 prosent kvinner blant det faglige/vitenskapelige personalet.

Vitenskapelige stillinger - professorer

• I 2010 var kvinneandelen 21 prosent blant professorene (20 prosent i 2009).
• Høyest kvinneandel blant professorene i 2010 hadde humaniora og medisin og helsefag, begge 28 prosent.
• I 2010 hadde teknologifagene lavest kvinneandel med 10 prosent.

Vitenskapelige stillinger - stipendiater

• I 2010 var det 52 prosent kvinnelige doktorgradsstudenter (53 prosent i 2009).
• I 2007 var det for første gang flere kvinner enn menn i stipendiatstillinger.

Kjønnsfordeling i andre stillinger (2010)

• Høgskoledosent: 30 % kvinner, 70 % menn
• Faglig leder: 33 % kvinner, 67 % menn
• Førsteamanuensis: 38 % kvinner, 62 % menn
• Amanuensis: 40 % kvinner, 60 % menn
• Førstelektor: 47 % kvinner, 53 % menn
• Universitets- og høgskolelektor m.fl.: 60 % kvinner, 40 % menn

Instituttsektoren

• I 2010 var kvinneandelen ved instituttene høyest ved de offentlig rettede forskningsinstituttene og helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner, begge med 43 prosent kvinner.
• Ved de næringsrettede instituttene var kvinneandelen 30 prosent i 2010.

Kilder for tallene over:
NIFU: FoU-statistikkbanken
NIFU: Kvinner i forskning (nyhetsbrev desember 2011 og tidligere utgaver)

Doktorgrader første halvår 2012

• I første halvår 2012 ble det gjennomført 747 doktorgradsdisputaser, dette er en økning på 46 fra første halvår 2011.
• Det er for første gang registrert flere kvinnelige enn mannlige doktorander, i alt disputerte 377 kvinner og 370 menn i første halvår 2012. 
• Den største økningen fra første halvår 2011 til første halvår  2012 fant sted i medisin og humaniora.

Doktorgrader 2011

• Det ble gjennomført 1 329 doktorgradsdisputaser i 2011, 145 flere enn i 2010. Det har aldri vært avlagt flere doktorgrader enn i 2011.
• I 2011 var kvinneandelen blant doktorandene 46 prosent (det samme som i 2010).
• Kjønnsfordelingen blant doktorandene varierer betydelig mellom fagområdene. Kvinnene utgjør flertallet av doktorandene i samfunnsvitenskap, medisin/helsefag og landbruksvitenskap/veterinærmedisin i 2011. I humaniora var det i 2011 40 prosent kvinner, mens det i teknologi var 25 prosent kvinner.
• Andelen doktorander med ikke-norsk statsborgerskap var 33 prosent i 2011.

Doktorgrader i 2011 per fagområde og kjønn:

• Humaniora: 41 kvinner og 62 menn tok doktorgrad
• Samfunnsvitenskap: 135 kvinner og 125 menn tok doktorgrad
• Matematikk/naturvitenskap: 129 kvinner og 211 menn tok doktorgrad
• Teknologi: 44 kvinner og 131 menn tok doktorgrad
• Medisin og helsefag: 231 kvinner og 165 menn tok doktorgrad
• Landbruksfag/veterinærmedisin: 30 kvinner og 25 menn tok doktorgrad

Kilder for tallene over:
NIFU: Doktorgrader i tall (nyhetsbrev september 2012 og tidligere utgivelser)
Doktorgradsstatistikk. Tabeller og figurer (februar 2012)

Utdanning

Høsten 2011 var det registrert 250 456 studenter ved universiteter og høgskoler i Norge samt norske studenter i utlandet.

I studieåret 2010/11 ble det fullført 39 200 utdanninger ved landets universiteter og høgskoler - 2 500 flere enn året før.

Av de som fullførte en universitets- og høgskoleutdanning på lavere nivå i 2010/11 var nesten 65 prosent kvinner - en liten økning fra året før. Blant de som fullførte på høyere nivå var 55 prosent kvinner, en økning på nesten 1 prosentpoeng fra året før.

Flest kvinner fullførte en universitets- og høgskoleutdanning innenfor helse-, sosial- og idrettsfag i 2010/11. Over 30 prosent av kvinnene som fullførte en høyere utdanning tok den innenfor dette fagfeltet. Blant menn avsluttet flest (nesten 31 prosent) innenfor naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag.

Tall for hele befolkningen viser at 22 prosent av kvinnene og 15 prosent av mennene var i høyere utdanning høsten 2010.

Kilder for tallene over:
Studenter ved universiteter og høgskoler, 1. oktober 2010
Fullførte utdanninger ved universiteter og høgskoler, 2010/11
Gjennomstrømning i høyere utdanning, 2010/2011
Les mer hos: Statistisk sentralbyrå

Søkertall

Samordna opptak presenterer søkertallene til høyere utdanning for skoleåret 2012 og tidligere år på sine nettsider. Her finner du blant annet oversikt over antallet førsteprioriterte kvinnelige søkere fordelt på utdanningsområder, studium og læresteder.

Les mer hos: Samordna opptak

Internasjonalt

• EU-kommisjonen begynte sitt arbeid rettet mot kvinner i forskning i 1999, og rapporten Stocktaking 10 years of "Women in Science" policy by the European Commission 1999-2009 oppsummerer ti års arbeid. Les om hva som er blitt gjort og ikke gjort, og om hva som fungerte. Se også rapportens tillegg: Annexes
• Rapporten She figures 2012 -Gender in Research and Innovation, Statistics and Indicators (.pdf). Foreløpige tall fra den europeiske statestikken om kvinner i forskning.
• Rapporten She figures 2009 - Statistics and Indicators on Gender Equality in Science (.pdf). Siste utgave av denne europeiske statistikken om kvinner i forskning som produseres hvert 3. år.
• Rapporten She Figures 2006 - Women and science statistics and indicators, (.pdf) ser på kvinners andel i akademia i EU-landene. Rapporten inneholder sammenlignende statistikk hvor også Norge er med i datagrunnlaget.
• Statistics in focus, nr. 10 2008 Women employed in science and technology (.pdf)

Flere tall

• Statistikk og indikatorer for forskningssystemet presenteres i Indikatorrapporten: Indikatorrapporten 2012 Den inneholder blant annet kjønnsfordelingen blant doktorander, i toppstillinger og blant forskerpersonalet i Norge.
• Se Likestillings- og diskrimeringsombudets SaLDO 2010. Se Kapittel 1: Utdanning og forskning (.pdf).
• Gjennomsnittlig månedeslønn for heltidsansatte menn med universitets- eller høgskoleutdanning (lengre enn 4 år), er 59 200 kroner. For kvinner i samme gruppe er det 48 200 kroner. (Tall fra 2011 ; SSB)
• Gjennomsnittlig månedeslønn for heltidsansatte menn med universitets- eller høgskoleutdanning (ltil og med 4 år), er 49 100 kroner. For kvinner i samme gruppe er det 39 000 kroner. (Tall fra 2011 ; SSB)              
• Forskerrekruttering i Norge - status og komparative perspektiver, av Hebe Gunnes, Terje Næss, Aris Kaloudis, Bo Sarpebakken, Göran Melin (SISTER) og Linda Blomkvist (SISTER), NIFU STEP, Rapport 2, 2007. Rapporten kan lastes ned hos NIFU
• Likestillingsscenarier for UoH-sektoren, av Vera Schwach og Terje Bruen Olsen, NIFU STEP, Arbeidsnotat 44, 2006. Rapporten kan lastes ned hos NIFU

Denne siden ble sist oppdatert 10.01.2013.