Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning

Statistikk

Del Del på FacebookTwitter

Denne siden inneholder utvalgt statistikk om kjønnsfordeling i forskning. Statistikk over forskning og utviklingsarbeid (FoU-statistikk) utarbeides annethvert år i Norge. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning har statistikkansvaret for universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, mens Statistisk sentralbyrå har ansvaret for næringslivet.

Noen nøkkeltall

  • I 2013 var totalt 22 588 personer ansatt som FoU-personale ved norske universiteter og høgskoler. Herav 10 504 kvinner og 12 084 menn. FoU-personale inkluderer fast personale, annet personale og rekrutteringspersonale.
  • I 2013 hadde universitetene og høgskolene totalt 12 354 ansatt som fast personale. Av disse var 5 375 kvinner og 6 981 menn. Fast personale inkluderer blant annet professor 1, leder, høgskoledosent, førsteamanuensis, amanuensis, førstelektor, universitets/høgskolelektor.
  • I 2013 var totalt 4 820 personer ansatt som annet personale i sektoren  Av disse var 2 186 kvinner og 2 634 menn. Annet personale inkluderer blant annet leger ved universitetssykehus, forskere og postdok-stillinger.

Vitenskapelige stillinger - professorer

  • I 2013 var kvinneandelen 25,1 prosent blant professorene (24 prosent i 2012).
  • Høyest kvinneandel blant professorene i 2013 hadde medisin og helsefag med 34,9 prosent (32 prosent i 2012). Humaniora lå like etter med 30,6 prosent kvinnelige professorer (31 prosent i 2012).
  • I 2013 hadde teknologifagene lavest kvinneandel med 10,3 prosent (11 prosent i 2012).

Vitenskapelige stillinger - stipendiater

  • I 2013 var det 54,1 prosent kvinnelige doktorgradsstipendiater.
  • I 2007 var det for første gang flere kvinner enn menn i stipendiatstillinger.

Kjønnsfordeling i andre stillinger 2013

  • Førsteamanuensis: 42,2 prosent kvinner, 57,8 prosent menn i 2013 (40 prosent kvinner og 60 prosent menn i 2012).
  • Postdoktor: 49,7 prosent kvinner, 50,3 prosent menn i 2013.

Kilder for tallene over:
NIFU: FoU-statistikkbanken
DBH: Database for statistikk om høgre utdanning

Doktorgrader i 2014

  • I 2014 ble det totalt avlagt 1448 doktorgrader i Norge. Dette er en tilbakegang på 5 prosent fra 2013, da det ble avlagt 1524 doktorgrader.
  • 2014 ble det første året der flere kvinner enn menn tok doktorgrad, med 730 kvinner mot 713 menn (47 prosent kvinner i 2013).
  • Medisin og helsefag er det største fagområdet med 445 doktorgrader i 2014. Det er også her kvinnene er best representert med 60 prosent.
  • I 2014 var en liten økning i antall doktorgrader innen humaniora og samfunnsvitenskap, mens det var nedgang i øvrige fagområder. 
  • Både antall og andel utlendinger gikk noe ned i 2014. Vel 500 av doktorandene hadde statsborgerskap i et annet land, noe som tilsvarte 35 prosent av alle som disputerte i 2014. Andelen doktorander med ikke-norsk statsborgerskap var 36,5 prosent i 2013.
  • I alt var 75 land representert. Det var flest tyske statsborgere, dernest fulgte Kina og Iran.

Doktorgrader i 2014 per fagområde og kjønn

  • Humaniora: 73 kvinner og 78 menn tok doktorgrad (73 kvinner og 68 menn i 2013).
  • Samfunnsvitenskap: 173 kvinner og 118 menn tok doktorgrad (155 kvinner og 124 menn i 2013).
  • Matematikk/naturvitenskap: 145 kvinner og 203 menn tok doktorgrad (132 kvinner og 228 menn i 2013).
  • Teknologi: 43 kvinner og 116 menn tok doktorgrad (45 kvinner og 148 menn i 2013).
  • Medisin og helsefag: 267 kvinner og 178 menn tok doktorgrad (283 kvinner og 202 menn i 2013).
  • Landbruksfag/veterinærmedisin: 29 kvinner og 25 menn tok doktorgrad (31 kvinner og 34 menn i 2013).

Kjønnsfordelingen blant doktorandene varierer mellom fagområdene. Størst forskjell ser vi blant doktorandene i medisin/helsefag, hvor kvinner er i flertall, og teknologi hvor menn utgjorde flertallet.

Kilder for tallene over:
NIFU: Doktorgrader i tall (nyhetsbrev mars 2015 og tidligere utgivelser)

Utdanning

Høsten 2012 var det registrert om lag 261 000 studenter ved universiteter og høgskoler i Norge, medregnet de norske studentene i utlandet. Dette er en økning på nær 10 700 studenter sett i forhold til 2011.

I studieåret 2011/12 ble det fullført 40 486 utdanninger ved landets universiteter og høgskoler (mot 39 200 året før).

I underkant av 24 700 kvinner fullførte en utdanning ved et universitet eller en høgskole i studieåret 2011/12, tilsvarende tall for menn var 15 800. Av de som fullførte en universitets- og høgskoleutdanning i 2011/12 var altså 61 prosent kvinner. Dette er en nedgang fra nesten 65 prosent året før.

Mens 52 prosent av forskerutdanningene ble fullført av menn, ble flest utdanninger både på lavere nivå og på høyere nivå fullført av kvinner, med henholdsvis 63 og 57 prosent (i 2010/11 lå kvinneandelen på henholdsvis 65 prosent for lavere nivå og 55 prosent for høyere nivå).

Mer enn 80 prosent av dem som fullførte en utdanning i helse- sosial- og idrettsfag, var kvinner i 2011/12. 33 prosent av kvinnene som fullførte en høyere utdanning tok den innenfor dette fagfeltet. For menn var tilsvarende andel på 12 prosent. Blant menn fullførte flest, det vil si nesten 31 prosent, innenfor naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag (samme prosentandel som året før).

Av de om lag 41 400 nye studentene som startet på høyere utdanning høsten 2001, var det 42 prosent som ikke hadde fullført en grad etter ti år. Sammenlignet med studentene som startet ti år tidligere, er dette en økning på 11 prosentpoeng. Det er fortsatt høyest andel menn som ikke fullfører en grad. I 2001-kullet stod halvparten av de mannlige studentene uten fullført grad etter ti år. Tilsvarende andel for kvinner var drøye 37 prosent.

Kilder for tallene over:
Studenter ved universiteter og høgskoler, 1. oktober 2012
Fullførte utdanninger ved universiteter og høgskoler, 2011/12
Gjennomstrømning i høyere utdanning, 2011/2012
Les mer hos Statistisk sentralbyrå

Søkertall

Samordna opptak presenterer søkertallene til høyere utdanning for skoleåret 2013 og tidligere år på sine nettsider. Her finner du blant annet oversikt over antallet førsteprioriterte kvinnelige søkere fordelt på utdanningsområder, studium og læresteder.

Les mer hos Samordna opptak

Internasjonalt

Flere tall

  • Statistikk og indikatorer for forskningssystemet presenteres i Indikatorrapporten: Indikatorrapporten 2012 Den inneholder blant annet kjønnsfordelingen blant doktorander, i toppstillinger og blant forskerpersonalet i Norge.
  • Se Likestillings- og diskrimeringsombudets SaLDO 2010. Se Kapittel 1: Utdanning og forskning (.pdf).
  • Gjennomsnittlig månedeslønn for heltidsansatte menn med universitets- eller høgskoleutdanning (lengre enn 4 år), er 60 500 kroner. For kvinner i samme gruppe er det 49 300 kroner. (Tall fra 2012 ; SSB)
  • Gjennomsnittlig månedeslønn for heltidsansatte menn med universitets- eller høgskoleutdanning (til og med 4 år), er 50 300 kroner. For kvinner i samme gruppe er det 40 500 kroner. (Tall fra 2012 ; SSB)              
  • Forskerrekruttering i Norge - status og komparative perspektiver, av Hebe Gunnes, Terje Næss, Aris Kaloudis, Bo Sarpebakken, Göran Melin (SISTER) og Linda Blomkvist (SISTER), NIFU STEP, Rapport 2, 2007. Rapporten kan lastes ned hos NIFU
  • Likestillingsscenarier for UoH-sektoren, av Vera Schwach og Terje Bruen Olsen, NIFU STEP, Arbeidsnotat 44, 2006. Rapporten kan lastes ned hos NIFU
  • Kvinner og menns karriereløp i norsk forskning: En tilstandsrapport, av Agnete Vabø, Hebe Gunnes, Cathrine Edelhard Tømte, Ann Cecilie Bergene, Cathrine Egeland, NIFU-rapport 9-2012. Rapporten kan lastes ned hos NIFU


Denne siden ble sist oppdatert 17.04.2015.

Del Del på FacebookTwitter

Finn mer statistikk!

I oversikten over nettressurser finnes flere aktuelle lenker for deg som er på utkikk etter statistikk:

Eksterne lenker

Database for statistikk om høgre utdanning

(dbh.nsd.uib.no)

Bruk denne for å søke opp statistikk på de enkelte institusjonene. Her kan man selv lage søk og finne kvinneandeler i ulike ansattegrupper eller ulike læresteder.

NIFU

(nifu.no)

NIFU utarbeider og presenterer statistikk fra forsknings- og utdanningssektoren. På deres sider finner du mer statistikk.

Rapport

Aagoth Elise Storvik ved Institutt for samfunnsforskning, utarbeidet i 2009 rapporten Kvinners karrieremuligheter i forskningsinstituttsektoren på oppdrag fra Komité for integreringstiltak - kvinner i forskning.

Rapporten ser blant annet på andelen kvinner blant ulike typer faglige ledere i instituttsektoren og andelen kvinner på øverste kompetansenivå ved instituttene. Videre undersøkes det hvorledes instituttledelsens holdninger og praksiser eventuelt kan påvirke kvinnelige og mannlige forskeres karrieresjanser.

Universitets- og høgskolerådets medlemsinstitusjoner

Universitet og høgskoler er inndelt i ulike kategorier. Se oversikt hos Universitets- og høgskolerådet:

Eksterne lenker

Medlemsinstitusjoner

(uhr.no)

KILDEN Universitets og høgskolerådet
Nettstedet kifinfo.no er utarbeidet av KILDEN for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif), sekretariat: Universitets- og høgskolerådet.