Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning

Statistikk

Del Del på FacebookTwitter

Denne siden inneholder utvalgt statistikk om kjønnsfordeling i forskning. Statistikk over forskning og utviklingsarbeid (FoU-statistikk) utarbeides annethvert år i Norge. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning har statistikkansvaret for universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, mens Statistisk sentralbyrå har ansvaret for næringslivet.

Noen nøkkeltall

  • I 2013 var totalt 22 588 personer ansatt som FoU-personale ved norske universiteter og høgskoler. Herav 10 504 kvinner og 12 084 menn. FoU-personale inkluderer fast personale, annet personale og rekrutteringspersonale.
  • I 2013 hadde universitetene og høgskolene totalt 12 354 ansatt som fast personale. Av disse var 5 375 kvinner og 6 981 menn. Fast personale inkluderer blant annet professor 1, leder, høgskoledosent, førsteamanuensis, amanuensis, førstelektor, universitets/høgskolelektor.
  • I 2013 var totalt 4 820 personer ansatt som annet personale i sektoren  Av disse var 2 186 kvinner og 2 634 menn. Annet personale inkluderer blant annet leger ved universitetssykehus, forskere og postdok-stillinger.

Vitenskapelige stillinger - professorer

  • I 2013 var kvinneandelen rundt 25 prosent blant professorene (24 prosent i 2012).
  • Høyest kvinneandel blant professorene i 2013 hadde medisin og helsefag med nesten 35 prosent (32 prosent i 2012). Humaniora lå like etter med nesten 31 prosent kvinnelige professorer (det samme som i 2012).
  • I 2013 hadde teknologifagene lavest kvinneandel med rundt 10 prosent (11 prosent i 2012).

Vitenskapelige stillinger - stipendiater

  • Kvinneandelen blant dem som disputerte passerte for første gang 50 prosent i 2014.
  • I 2013 var det rundt 54 prosent kvinnelige doktorgradsstipendiater.
  • I 2007 var det for første gang flere kvinner enn menn i stipendiatstillinger.

Kjønnsfordeling i andre stillinger 2013

  • Førsteamanuensis: 42 prosent kvinner, 58 prosent menn i 2013 (40 prosent kvinner og 60 prosent menn i 2012).
  • Postdoktor: 50 prosent kvinner, 50 prosent menn i 2013.

Kilder for tallene over:
NIFU: FoU-statistikkbanken
DBH: Database for statistikk om høgre utdanning

Doktorgrader i 2014

  • I 2014 ble det totalt avlagt 1 448 doktorgrader i Norge. Dette er en tilbakegang på 5 prosent fra 2013, da det ble avlagt 1524 doktorgrader.
  • 2014 ble det første året der flere kvinner enn menn tok doktorgrad, med 730 kvinner mot 713 menn (47 prosent kvinner i 2013).
  • Medisin og helsefag er det største fagområdet med 445 doktorgrader i 2014. Det er også her kvinnene er best representert med 60 prosent.
  • I 2014 var en liten økning i antall doktorgrader innen humaniora og samfunnsvitenskap, mens det var nedgang i øvrige fagområder. 
  • Både antall og andel utlendinger gikk noe ned i 2014. Vel 500 av doktorandene hadde statsborgerskap i et annet land, noe som tilsvarte 35 prosent av alle som disputerte i 2014. Andelen doktorander med ikke-norsk statsborgerskap var rundt 36 prosent i 2013.
  • I alt var 75 land representert. Det var flest tyske statsborgere, dernest fulgte Kina og Iran.

Doktorgrader i 2014 per fagområde og kjønn

  • Humaniora: 73 kvinner og 78 menn tok doktorgrad (73 kvinner og 68 menn i 2013).
  • Samfunnsvitenskap: 173 kvinner og 118 menn tok doktorgrad (155 kvinner og 124 menn i 2013).
  • Matematikk/naturvitenskap: 145 kvinner og 203 menn tok doktorgrad (132 kvinner og 228 menn i 2013).
  • Teknologi: 43 kvinner og 116 menn tok doktorgrad (45 kvinner og 148 menn i 2013).
  • Medisin og helsefag: 267 kvinner og 178 menn tok doktorgrad (283 kvinner og 202 menn i 2013).
  • Landbruksfag/veterinærmedisin: 29 kvinner og 25 menn tok doktorgrad (31 kvinner og 34 menn i 2013).

Kjønnsfordelingen blant doktorandene varierer mellom fagområdene. Størst forskjell ser vi blant doktorandene i medisin/helsefag, hvor kvinner er i flertall, og teknologi hvor menn utgjorde flertallet.

Kilder for tallene over:
NIFU: Doktorgrader i tall (nyhetsbrev mars 2015 og tidligere utgivelser)

Utdanning

Høsten 2014 var det registrert om lag 272 500 studenter ved universiteter og høgskoler i Norge, medregnet de norske studentene i utlandet. Det er en økning på nær 3 500 studenter fra året før.

I studieåret 2012/13 ble det fullført 42 127 utdanninger ved landets universiteter og høgskoler (mot 40 486 året før).

I overkant av 25 700 kvinner fullførte en utdanning ved et universitet eller en høgskole i studieåret 2012/13, tilsvarende tall for menn var drøyt 16 400. Av de som fullførte en universitets- og høgskoleutdanning i 2012/13 var altså 61 prosent kvinner. Dette er det samme som årene før.

Blant kvinner ble det fullført flest utdanninger innenfor helse-, sosial- og idrettsfag. Dette gjaldt innvandrerkvinner, norskfødte kvinner med innvandrerforeldre så vel som kvinner i den øvrige befolkningen, med henholdsvis 27, 37 og 32 prosent.

Størstedelen av mennene som fullførte en universitets- eller høgskoleutdanning i løpet av 2012/13, fullførte innenfor fagfeltet naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag. Blant innvandrermenn var det hele 46 prosent som fullførte innenfor dette fagfeltet. Dette var også det mest populære blant norskfødte menn med innvandrerforeldre og blant menn i den øvrige befolkningen, hvor 30 prosent fullførte innenfor dette feltet.

Av de om lag 42 300 nye studentene som startet på høyere utdanning høsten 2002, var det 42 prosent som ikke hadde fullført en grad etter ti år . Sammenlignet med studentene som startet ti år tidligere, er dette en økning på 9 prosentpoeng. Det er høyest andel menn som ikke fullfører en grad. I 2002-kullet stod nesten halvparten av de mannlige studentene uten fullført grad etter ti år. Tilsvarende andel for kvinner var 37 prosent.

Menn er nå i mindretall blant studentene på alle nivåer, og også blant stipendiatene. Det viser tall fra Tilstandsrapporten for høyere utdanning og Forskningsbarometeret.

Kilder for tallene over:
Studenter ved universiteter og høgskoler, 1. oktober 2014
Fullførte utdanninger ved universiteter og høgskoler, 2012/13
Gjennomstrømning i høyere utdanning, 2012/2013
Tilstandsrapporten og Forskningsbarometeret
Les mer hos Statistisk sentralbyrå

Søkertall

Samordna opptak presenterer søkertallene til høyere utdanning for skoleåret 2015 og tidligere år på sine nettsider. Her finner du blant annet oversikt over antallet førsteprioriterte kvinnelige søkere fordelt på utdanningsområder, studium og læresteder.

Les mer hos Samordna opptak

Internasjonalt

Flere tall

  • Statistikk og indikatorer for forskningssystemet presenteres i Indikatorrapporten: Indikatorrapporten 2013 Den inneholder blant annet kjønnsfordelingen blant doktorander, i toppstillinger og blant forskerpersonalet i Norge.
  • Gjennomsnittlig månedeslønn for heltidsansatte menn med universitets- eller høgskoleutdanning (lengre enn 4 år), er 60 500 kroner. For kvinner i samme gruppe er det 49 300 kroner. (Tall fra 2012; SSB)
  • Gjennomsnittlig månedeslønn for heltidsansatte menn med universitets- eller høgskoleutdanning (til og med 4 år), er 50 300 kroner. For kvinner i samme gruppe er det 40 500 kroner. (Tall fra 2012; SSB)              


Denne siden ble sist oppdatert 12.05.2015.

Del Del på FacebookTwitter

Finn mer statistikk!

I oversikten over nettressurser finnes flere aktuelle lenker for deg som er på utkikk etter statistikk:

Eksterne lenker

Database for statistikk om høgre utdanning

(dbh.nsd.uib.no)

Bruk denne for å søke opp statistikk på de enkelte institusjonene. Her kan man selv lage søk og finne kvinneandeler i ulike ansattegrupper eller ulike læresteder.

NIFU

(nifu.no)

NIFU utarbeider og presenterer statistikk fra forsknings- og utdanningssektoren. På deres sider finner du mer statistikk.

Universitets- og høgskolerådets medlemsinstitusjoner

Universitet og høgskoler er inndelt i ulike kategorier. Se oversikt hos Universitets- og høgskolerådet:

Eksterne lenker

Medlemsinstitusjoner

(uhr.no)

KILDEN Universitets og høgskolerådet
Nettstedet kifinfo.no er utarbeidet av KILDEN for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif), sekretariat: Universitets- og høgskolerådet.