Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning

5 siste nyheter

Fleire utanlandske forskarar, men ujamt fordelt

Dei siste ti åra har talet på utanlandske forskarar i Noreg eksplodert. Det er i tråd med offisielle målsettingar, men vi veit førebels lite om kva det har å seie for norsk forsking.

(20.10.2014) Les mer

Over og ut for likestillingsprisen

Den årlige likestillingsprisen for kjønnsbalanse i forskning er et avsluttet kapittel, fremgår det av statsbudsjettet som legges frem i dag. – Det er leit å miste utmerkelsen av de som har jobbet hardt med et viktig og ofte vanskelig felt, mener Kif-komiteens leder Curt Rice.

(08.10.2014) Les mer

– Ikke revolusjonerende nok

Det er 15 år siden gender mainstreaming ble et begrep i EU, men fortsatt er det stor kjønnsubalanse i forskning og høyere utdanning i hele Europa. Kan Horisont 2020 ordne opp?

(26.09.2014) Les mer

Suksess med likestillingstiltak

Mer selvtillit, motivasjon og flere publikasjoner er resultatet når et universitet og et forskningsinstitutt satte i gang tiltak for bedre kjønnsbalanse blant forskerne.

(19.09.2014) Les mer

Kvinnelige ingeniørstudenter må være «en av gutta»

– Kvinner på teknologiske studier møter motstand og diskriminering, sier sosiolog Lena Wiik Olsen.

(11.09.2014) Les mer

Tradisjonelle kjønnsroller blant forskere

Kvinnelige forskere posisjonerer seg mye dårligere enn sine mannlige kolleger viser ny rapport. – Det er et fenomen det må forskes mer på, sier forskningsleder Cathrine Egeland.

Del Del på FacebookTwitter
Cathrine Egeland, forskningsleder ved AFI. (Foto: AFI)Cathrine Egeland, forskningsleder ved AFI. (Foto: AFI)

– Kvinner skriver langt sjeldnere fagfellevurderinger i tidsskrifter og sitter sjeldnere i bedømmelseskomiteer for doktorgrader, sier Cathrine Egeland ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).

Det skjeve forholdet mellom menn og kvinner i vitenskapelige stillinger ved universitet og høgskoler kommer fram i den rykende ferske rapporten Tidsbruk, arbeidstid og tidskonflikter i den norske universitets- og høgskolesektoren. Den er skrevet av Cathrine Egeland og seniorforsker Ann Cecilie Bergene ved AFI, og gjort på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (KD).

Slag om karriere på kveldstid

– Forskere bygger karriere ved å publisere, gi fagfellevurderinger, sitte i bedømmelseskomiteer, delta på internasjonale konferanser og i prosjektsøknadssamarbeid. Disse aktivitetene kan telles så man finner et målbart resultat. Det har vi gjort, og vi fant at kvinner gjennomgående deltar sjeldnere i slike aktiviteter enn menn, sier Egeland.

Ytterpunktene viser at 41 prosent av kvinnene i undersøkelsen svarer at de ikke har foretatt en eneste fagfellevurdering i året som gikk, mens hele 31 prosent av mennene har foretatt mer enn fem slike i 2010.

– Hva skyldes denne markante forskjellen?

– Menn jobber i større grad enn kvinner utover det vi kaller normalarbeidsdagen. De setter seg gjerne ned på kvelden og jobber. Kvinner jobber derimot i større grad mellom åtte og fire. Det vil si på den tiden av døgnet da forskningsinnsatsen i størst grad må konkurrere med undervisning og administrasjon, svarer forskningslederen.

– Skal du bygge forskerkarriere er det imidlertid utenfor den ordinære arbeidstiden slaget om karrieren står, understreker Egeland.

Menn har tradisjonelle partnere

– Hvorfor forsker ikke kvinnene om kvelden?

– Vi kan ikke utpeke enkeltstående årsaker, men undersøkelsen vår gir grunn til å spørre om kvinnene i større grad enn mennene tar på seg tradisjonelle omsorgsroller utenom arbeidstiden. Dette finner vi blant annet om vi ser på arbeidstiden til forskernes partnere. I undersøkelsen gjorde vi det ved å isolere stillingsgruppen førsteamanuenser. Det var både fordi dette er en stor gruppe i undersøkelsen, og fordi vi antok at disse ønsket et karriereløp mot professorstatus. Dermed er de betydelig motivert for å forfølge sin karriere, forklarer forskeren.

– Vi fant at de kvinnelige førsteamanuensene som oftest er gift med menn som jobber mer enn dem selv. Tre av fire mannlige førsteamanuenser har partnere som i gjennomsnitt jobber under 44 timer i uken. Bildet er nesten speilvendt for de kvinnelige førsteamanuensene. Over halvparten av kvinnene har partnere som i gjennomsnitt jobber over 45 timer per uke, og førti prosent har partnere som i gjennomsnitt jobber over femti timer i uken. I andre enden av skalaen er det kun en fjerdedel av de kvinnelige førsteamanuensene som har en partner som jobber tilnærmet ordinær arbeidstid, hvilket betyr i gjennomsnitt under 39 timer, forklarer Egeland.

Kvinnelige forskere i tradisjonell morsrolle

– Trekker vi inn barn, blir det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret enda tydeligere. Over halvparten av de mannlige førsteamanuensene med barn i alderen null til ti år har partnere som har en gjennomsnittlig arbeidstid (mindre enn førti timer i uken), forteller Egeland.

– Til sammenligning har tretti prosent av de kvinnelige førsteamanuensene med barn i den samme aldersgruppen partnere som jobber over femti timer i uken. Skarve sju prosent av de mannlige førsteamanuensene er i samme situasjon som disse kvinnene, sier forskningslederen.

– Men er det ikke en vanlig oppfatning at den velutdanna middelklassen er mer likestilt enn andre familier?

– Tja, man skulle tro at dette er folk som er likestillingsorientert, men vi fant altså at kvinnen tilpasser seg mannens karriererealisering. Hvorfor vet vi ikke – men det er et mønster som tegner seg, kommenterer Egeland. 

– Trekker vi inn barn, blir det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret enda tydeligere, sier Egeland. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)– Trekker vi inn barn, blir det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret enda tydeligere, sier Egeland. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Harde forventninger til kvinner

– Har dere noen teorier som kan forklare det?

– Det er nærliggende å anta at kulturelle og sosiale forventninger til omsorgsrollen, og til morskapet spesielt, ennå er annerledes enn forventningene til farskapet.

– Kan menn og kvinners faglige preferanser forklare noe?

– Vi vet at det finnes faghierarkier i akademia, og at kvinner har en tendens til å befinne seg i mindre prestisjetunge fag enn hva menn gjør. Samtidig vet vi fra studier av spesifikke høgutdanningsgrupper som advokater, siviløkonomer og sivilingeniører at menn og kvinner i utgangspunktet ikke har ulike preferanser eller karriereambisjoner. Dette er altså mennesker som er genuint opptatt av faget sitt, og som ønsker å gjøre karriere i sektoren. Men idet det stiftes familie drar mennene like fullt fra, sier Egeland.

Teorier om stillingstype og inkludering

– Det er også vanlig å kople kjønnsforskjellene i sektoren sammen med de ulike stillingskategoriene, fortsetter Egeland. Vi vet for eksempel at kvinner oftere har undervisningsbaserte stillinger, og at de er i klart mindretall når det gjelder professorstillinger. Dette gir kvinnene andre karrierebetingelser enn hva mennene har.

– Andre teorier hevder at kvinner i mindre grad involveres i faglige nettverk, at de rett og slett ikke blir spurt eller invitert med i disse aktivitetene – kanskje fordi de har kortere arbeidsdager og dermed betraktes som mindre dedikerte enn mennene. Kanskje er det også slik at man rekrutterer fra egne rekker. Men dette er bare teorier, og vi trenger mer forskning på området for å fastslå årsakssammenhenger, understreker Egeland.

–  Men vi snakker her om en privilegert samfunnsgruppe. Da er det betimelig å spørre om dette egentlig er et samfunnsproblem, legger Egeland til.

Trenger mer forskning

– Er det et samfunnsproblem?

– Ikke nødvendigvis, men hvis det er et mål at den kompetansen og talentene som finnes i befolkningen som helhet skal utnyttes til det beste for samfunnet, da blir det et samfunnsproblem at kvinner tilsynelatende ennå systematisk velges bort, eller selv velger seg ut av sektoren, svarer Egeland.

– Det bør under alle omstendigheter forskes mer på dette. Det er ikke nok bare å sende ut spørreskjemaer. Her trenger vi flere kvalitative studier. Vi må spørre hva som skjer, og hvorfor det skjer, avslutter Egeland. 

Del Del på FacebookTwitter

Fakta

Rapporten Tidsbruk, arbeidstid og tidskonflikter i den norske universitets- og høgskolesektoren er resultatet av en tidsbrukundersøkelse gjort blant vitenskapelig ansatte i den norske universitets- og høgskolesektoren 2010-2012. Undersøkelsen er utført av Arbeidsforskningsinstituttet, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Noen av resultatene fra undersøkelsen kommer også til å inngå i et av prosjektene under Forskningsrådets satsing Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse (BALANSE).

Eksterne lenker

Les mer og last ned rapporten

(afi-wri.no)

KILDEN Universitets og høgskolerådet
Nettstedet kifinfo.no er utarbeidet av KILDEN for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif), sekretariat: Universitets- og høgskolerådet.