Tora Aasland, minister for forskning og høyere utdanning (foto: Stig Weston).

– Utviklingen av kjønnsbalansen i akademia er positiv, men det går for langsomt. Regjeringen vil ikke vente på den såkalte ”naturlige utviklingen”. På enkelte fagområder er fremdeles kvinneandelen blant vitenskapelige ansatte kritisk lav. Det gjelder særlig innen matematikk, naturvitenskap og teknologi (MNT-fagene), uttaler Tora Aasland til Ressursbank for likestilling i forskning.

Tildelingsbrev sendt ut

Høsten 2009 lovet hun ti millioner kroner i støtte til universitet og høgskoler som ansetter kvinnelige professorer og førsteamanuenser. Nå er tildelingsbrevene sendt ut. I første omgang omfatter ordningen universitetene i Oslo, Bergen, Tromsø, Agder og Stavanger, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Universitetet for miljø- og biovitenskap, samt høgskolene i Telemark og på Gjøvik.

Utvalget er basert på de institusjonene som tilbyr doktorgradsutdanning innen MNT-fag, og som har faglige organisasjonsenheter som faller inn under definisjonen MNT-fag i henhold til Universitets- og høgskolerådets inndeling i vitenskapsdisipliner.

– Det er et prioritert mål at forskning og høyere utdanning skal tiltrekke seg de best kvalifiserte kandidatene, slik at den kompetansen som finnes i samfunnet blir best mulig utnyttet. Regjeringen ser det derfor som en viktig utfordring å arbeide for lik fordeling av kvinner og menn på alle stillingsnivåer og fagområder, sier Aasland.

– Men hvorfor velger departementet å innføre nettopp en insentivordning som dette?

– Øremerkingsordninger som automatisk utelukker et kjønn fra å søke, ville være i strid med likebehandlingsdirektivet og dermed EØS-avtalen, noe EFTAS overvåkingsorgan ESA har vært tydelige på i sine tilbakemeldinger. Departementet har derfor arbeidet aktivt med ESA for å avklare hvilke virkemidler vi kan sette i verk for å nå våre mål, uten å komme i konflikt med EUs regelverk om forskjellsbehandling. Vi har vurdert alternative tiltak til øremerking av vitenskapelige stillinger for kvinner, og kommet frem til at en insentivordning er et godt alternativ.

Stimulerende supplement

– En insentivordning kan jo tolkes som en gulrot. Betyr det at departementet mener det er viljen eller lysten det har stått på hos institusjonene når det gjelder å ansette kvinner?

– Nei, institusjonene har på eget initiativ satt i gang flere viktige tiltak for å bedre kjønnsbalansen i akademia. Jeg vil derfor ikke si at det er lysten det står på. Insentivordningen skal være med og stimulere institusjonene til å opprettholde trykket på likestillingsarbeidet. Den nye ordningen skal være et supplement til institusjonenes arbeid, som fortsatt vil være det viktigste. Erfaringer viser at forankring i ledelsen ved institusjonen og konkrete mål hvor virkningene kan måles, er viktig for å få gjennomslag i likestillingsarbeidet, sier forskningsministeren.

Ordningen er i første omgang en forsøksordning. Hvorvidt det blir aktuelt å utvide ordningen, skal vurderes etter at den er evaluert. Tidspunkt for denne evalueringen er per dags dato ikke fastsatt.