Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning

5 siste nyheter

– Ikke revolusjonerende nok

Det er 15 år siden gender mainstreaming ble et begrep i EU, men fortsatt er det stor kjønnsubalanse i forskning og høyere utdanning i hele Europa. Kan Horisont 2020 ordne opp?

(26.09.2014) Les mer

Suksess med likestillingstiltak

Mer selvtillit, motivasjon og flere publikasjoner er resultatet når et universitet og et forskningsinstitutt satte i gang tiltak for bedre kjønnsbalanse blant forskerne.

(19.09.2014) Les mer

Kvinnelige ingeniørstudenter må være «en av gutta»

– Kvinner på teknologiske studier møter motstand og diskriminering, sier sosiolog Lena Wiik Olsen.

(11.09.2014) Les mer

− Kjønnsperspektiver i forskning redder liv og sparer penger

− Men det holder ikke å se på forskjellene mellom menn og kvinner. Da risikerer du å forsterke stereotypier, sier Londa Schiebinger fra Stanford University.

(29.08.2014) Les mer

Teknologiutdannede kvinner ender opp utenfor bransjen

Kvinner med naturvitenskapelig og teknologisk utdanning er oftere mistilpasset enn sine mannlige kollegaer i overgangen fra masterstudier til arbeid, viser ny rapport. Det gjelder ikke for andre fagfelt.

(27.08.2014) Les mer

Sårbare for seksuell trakassering

Den tette, maktskjeve veiledningsrelasjonen gjør unge kvinner ekstra utsatt for seksuell trakassering i akademia. Det sier Taran Knudstad ved Likestillings- og diskrimineringsombudet. De foreslår nå tilbud om kvinnelig mentor til alle kvinner i sektoren.

Del Del på FacebookTwitter
Taran Knudstad er rådgiver i samfunnsavdelingen hos Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).Taran Knudstad er rådgiver i samfunnsavdelingen hos Likestillings- og diskrimineringsombudet (Foto: LDO).

– En veileder eller foreleser kan aldri være sikker på om en student svarer på en seksuell henvendelse fordi hun virkelig har lyst, eller fordi hun føler hun må av hensyn til sin akademiske karriere. Derfor er nulltoleranse for seksualisering av relasjonen mellom en student eller en stipendiat og en veileder den eneste måten å løse det på.

Det sier Taran Knudstad, rådgiver i samfunnsavdelingen hos Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

Bakgrunnen er at LDO nå i 2009 har mottatt flere henvendelser om arbeidsmiljøet ved odontologisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Henvendelsene gjelder først og fremst uønsket seksuell oppmerksomhet, men også etnisk diskriminering og generelt dårlig psykososialt arbeidsmiljø.

I midten av oktober stod tannlege Birgitte Moesgaard Henriksen frem i Dagbladet, og fortalte om systematisk maktmisbruk fra personer i maktposisjoner ved Odontologisk fakultutet i Oslo. Blant annet hadde veilederen trakassert henne seksuelt gjennom mange år som ansatt. Gjentatte varslinger på fakultetet og til helsetjenesten ved universitetet førte ikke fram, ifølge Henriksen. Nå har hun politianmeldt sin tidligere veileder for sexpress og seksuelle overgrep.

Dagbladet skrev om Birgitte Moesgaard Henriksen. (Faksimile fra Dagbladet 13. oktober 2009).

Slo alarm

Det var hovedverneombud Mette Børing som i sommer slo alarm om forholdene ved Det odontologiske fakultetet generelt og Institutt for klinisk odontologi spesielt. I et brev til Arbeidstilsynet og Likestillings- og diskrimineringsombudet meldte hun fra om et forskningsmiljø preget av mobbing og seksuell trakassering av studenter, stipendiater og ansatte.

Denne konkrete saken er fortsatt under behandling hos LDO, derfor er det ikke mye verken rådgiver Taran Knudstad eller seniorrådgiver Stian Sigurdsen fra juridisk avdeling kan si om den.

– Det er domstolene og ikke ombudet som skal ta stilling til om seksuell trakassering har funnet sted eller ikke. Det vi kan gjøre i slike saker, er for det første å se om de som varsler om seksuell trakassering blir utsatt for sanksjoner, fra kollegaer eller overordnete. Det andre vi kan gjøre, er å se på hvordan arbeidsgiver jobber med denne problemstillingen for å forebygge slike hendelser, sier Stian Sigurdsen.

Frykter sanksjoner

Så langt er det ingen i arbeidslivet, universitets- og høyskolesektoren inkludert, som har brakt saker om seksuell trakassering inn for domstolen. Derimot finnes det noen få saker der arbeidsgiver har sagt opp eller gitt advarsel til en ansatt på grunn av seksuell trakassering, hvor vedkommende så har gått til sak for å få oppsigelsen eller advarselen underkjent.

– Det er ikke ofte vi hører om kvinner som opplever seksuell trakassering på arbeidsplassen.  Men vi vet jo at det skjer. Det viser en rekke undersøkelser. Dette er med andre ord tydeligvis en type trakassering som kvinner kvier seg for å si i fra om, trolig av frykt for sanksjoner. Hun som har klaget nå har jo tidligere forsøkt å si i fra, uten å bli hørt, sier Knudstad.

I likestillingsloven er det en særlig aktivitetsplikt for ledelsen i utdanningsinstitusjoner, for å forebygge og forhindre alle former for trakassering, inkludert seksuell trakassering.

– Det innebærer at de må kunne vise til at de faktisk gjør konkrete ting for å forebygge. Det holder ikke å se at de har en bevissthet rundt problemstillingen, påpeker Taran Knudstad.

Faksimile fra Dagbladet onsdag 2. september 2009.Hovedverneombud Mette Børing ved Universitetet i Oslo varslet om seksuell trakassering og mobbing av stipendiater og studenter ved Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. (Faksimile fra Dagbladet onsdag 2. september 2009).

Må ha fungerende tiltak

Likestillings- og diskrimineringsombudet kan ikke pålegge undervisningsinstitusjonene bestemte tiltak.

– Men vi kan pålegge dem å ha tiltak som fungerer. For de skal jo jobbe aktivt med dette i følge loven, og det betyr at de må jobbe aktivt på en måte som står i forhold til problemet, sier Knudstad.

I oktober 1994 kom Det historisk-filosofiske fakultetet ved Universitetet i Oslo med en undersøkelse om "uønsket seksuell oppmerksomhet" i studie- og forskningsmiljøene ved fakultetet. Et spørreskjema ble sendt til alle stipendiatene og hovedfagsstudentene ved fakultetet for å kartlegge det eventuelle omfanget av uønsket seksuell oppmerksomhet.

Undersøkelsen pekte i retning av samme omfang som en har funnet ved andre universiteter, blant annet i Sverige. Av kvinnelige stipendiater og hovedfagsstudenter ved HF-fakultetet, oppga 11 prosent at de hadde vært utsatt for tilfeller av uønsket seksuell oppmerksomhet. I all hovedsak var det "lettere" former for seksuell oppmerksomhet. Imidlertid var det 24 kvinner som rapporterte å ha blitt utsatt for uønsket kroppsberøring av seksuell karakter.

Jurist Stian Sigurdsen er seniorrådgiver ved Likestillings- og diskrimineringsombudet. Jurist Stian Sigurdsen er seniorrådgiver ved Likestillings- og diskrimineringsombudet (Foto: LDO).

– I vår henvendelse til Universitetet i den saken som er oppe nå, har vi blant annet vist til denne HF-undersøkelsen og spurt om det ble iverksatt tilsvarende undersøkelser ved andre fakulteter. Så vidt vi vet, ble det ikke gjort. Og da er det vi spør oss om man faktisk kan si at man jobber aktivt for å forebygge seksuell trakassering, forteller Stian Sigurdsen.

Han synes det dessuten er ekstremt påfallende at universitets arbeidsmiljøutvalg aldri har hatt noen saker om trakassering oppe til behandling.

– Når vi snakker om en institusjon med rundt 9000 ansatte og 30 000 studenter, er det helt åpenbart at man vil finne eksempler på trakassering. Men dette synliggjøres altså ikke.

At den aktuelle saken omfatter Odontologisk fakultet, tror både Knudstad og Sigurdsen langt på vei er litt tilfeldig.

– Men odontologi er et eksempel på et fag der man har tett samarbeid med veileder, sier Sigurdsen.

Har utarbeidet håndbok

Så hva skal man gjøre for å komme problemet til livs?

Likestillings- og diskrimineringsombudet har utarbeidet håndboken Likestilling og mangfold. Tips og sjekklister for arbeidsplassen, spesielt for universitets- og høyskolesektoren og forskningsinstituttsektoren. Formålet med håndboken er å tilby arbeidsgivere i disse sektorene konkrete hjelpemidler i det aktive arbeidet for en mer likestilt personalpolitikk. Håndboken inneholder blant annet en sjekkliste for tiltak mot trakassering og diskriminering.

– Alle punktene på denne lista er mulige tiltak som vil være nyttige i arbeidet mot seksuell trakassering. Mange av dem er en forutsetning for å kunne si at man jobber med problematikken overhodet, sier Taran Knudstad.

Ett av forslagene i sjekklista er å ha en egen telefonlinje for rapportering av opplevd trakassering. Dette har Universitetet i Oslo opprettet nå som et midlertidig tilbud, i kjølvannet av saken ved Odontologisk fakultet.

Ett annet forslag er å gi kvinner tilbud om egen kvinnelig mentor.

– I universitets- og høyskolesektoren har du veldig mange menn høyt oppe i systemet, og mange unge jenter som står i et faglig og karrieremessig avhengighetsforhold til disse mennene.  Man er avhengig av å få godkjent sine oppgaver, få finansiering og slikt. Og da er det utrolig vanskelig å si nei hvis det skjer noe som man i utgangspunktet ikke ønsker, sier Stian Sigurdsen.

– Den eneste veien å gå, er å ha en nulltoleranse for seksualisering av slike relasjoner. Denne holdningen må være veldig uttalt på arbeidsplassen, slik at det ikke er noe å lure på. Det er jo forelesere som ikke er strenge på hvilken rolle de har når de for eksempel er ferdige med forelesningen og går og drikker øl med studentene etterpå, sier Taran Knudstad.

Sårbare utenlandsstudenter

I kjølvannet av Birgitte Moesgaard Henriksens anmeldelse av sin tidligere veileder, har LDO fått en rekke andre henvendelser angående arbeidskulturen ved Institutt for klinisk odontologi.

– Alle disse ønsker å være anonyme, så det er ikke snakk om formelle klager. Men det handler altså om ulike former for trakassering, også etnisk diskriminering, forteller Sigurdsen.

Institutter med mange utenlandske studenter er noe LDO tenker at de bør se spesielt på, ettersom disse studentene trolig er ekstra sårbare. De er kanskje ikke er klar over hva som forventes av dem og ikke, samtidig som mange av dem kan ha dårligere sosiale nettverk enn sine norske medstudenter og derfor er mer isolerte.

Likestillings- og diskrimineringsombudet regner med å ha ferdigbehandlet den aktuelle saken fra Odontologisk fakultet på nyåret. Men uansett hva som hender videre her, er universitets- og høyskolesektoren generelt noe som ombudet kommer til å vie spesiell oppmerksomhet framover.

– Denne saken slipper vi ikke. Her skal vi komme til bunns, sier Stian Sigurdsen.
 

Del Del på FacebookTwitter

Håndbok

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har utarbeidet en egen sjekkliste for tiltak mot trakassering og diskriminering. Les om den i Likestilling og mangfold. Håndbok for universitets- og høyskolesektoren og forskningsinstituttsektoren.

Eksterne lenker

Last ned rapporten hos LDO

(ldo.no)

Hva er uønsket seksuell oppmerksomhet / seksuell trakassering?

Begrepet uønsket seksuell oppmerksomhet/trakassering er et meget vidt begrep. Det kan være en skala av opplevelser med en seksuell undertone; alt fra enkeltstående bemerkninger, trusler og til enden av skalaen der vedkommende føler seg systematisk seksuelt trakassert. Den som opplever sin integritet krenket, bør ta det opp med den som skaper opplevelsen, eller rådspørre andre om hendelsen(e). Hva som oppleves krenkende kan variere fra person til person, bl.a. avhengig av kultur og bakgrunn.

Eksempler på oppførsel:

  • uønsket berøring og "plukking"
  • nærgående kommentarer om mottakerens kropp, utseende, klær eller privatliv
  • visning av pornografiske bilder, plystring og kroppsbevegelser som har seksuelle undertoner
  • fra seksuelle fremstøt, forslag og hentydninger til psykisk og fysisk press om seksuelle tjenester

Ofte kan grovheten i disse handlingene utvikle seg over tid, og gjerne også opptre sammen. I en veileder-student/stipendiat relasjon kan dette f.eks. dreie seg om alt fra en ubehagelig enkeltepisode til systematisk plaging over en lengre periode.

Når situasjonen får preg av systematisk plaging over tid, der den som plager er klar over mottakers negative reaksjoner, snakker vi om seksuell trakassering. Seksuell trakassering er den aller groveste form for plagsom/truende seksuell oppmerksomhet. Trakasseringen kan ha ødeleggende konsekvenser for studie-/arbeidssituasjonen for de studenter/stipendiater/ansatte som utsettes for dette. Av den grunn er det påkrevet at ledelsen på de nivåer det er aktuelt, tar ansvar og griper inn.

Eksterne lenker

Les mer hos Universitetet i Oslo

(uio.no)

Regelverk

  • Likestillingsloven §8. Her heter det blant annet at: "Arbeidsgiver og ledelsen i organisasjoner eller utdanningsinstitusjoner har ansvar for å forebygge og å søke å hindre at trakassering i strid med bestemmelser i denne loven skjer innenfor sitt ansvarsområde". Les mer i Lovdata
  • Arbeidsmiljøloven §4-3. Her heter det at: "Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden." Les mer i Lovdata
  • Diskrimineringsloven §5 Les mer i Lovdata
  • Straffeloven §193. Her heter det at: "Den som skaffer seg eller en annen seksuell omgang ved misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, straffes med fengsel inntil 5 år." Les mer i Lovdata
KILDEN Universitets og høgskolerådet
Nettstedet kifinfo.no er utarbeidet av KILDEN for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif), sekretariat: Universitets- og høgskolerådet.