Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning

5 siste nyheter

Pioner ærekrenket i roman

I 1939 var den unge geologistudenten Brit Hofseth med på en ekspedisjon til Grønland. To år senere publiserte en av reisekameratene en roman hvor botanikeren Norunn benytter anledningen til å i tur og orden forføre mennene på en lignende reise. Fortsatt blandes fiksjon og virkelighet i minnet om Brit Hofseth.

(23.10.2014) Les mer

Fleire utanlandske forskarar, men ujamt fordelt

Dei siste ti åra har talet på utanlandske forskarar i Noreg eksplodert. Det er i tråd med offisielle målsettingar, men vi veit førebels lite om kva det har å seie for norsk forsking.

(20.10.2014) Les mer

Over og ut for likestillingsprisen

Den årlige likestillingsprisen for kjønnsbalanse i forskning er et avsluttet kapittel, fremgår det av statsbudsjettet som legges frem i dag. – Det er leit å miste utmerkelsen av de som har jobbet hardt med et viktig og ofte vanskelig felt, mener Kif-komiteens leder Curt Rice.

(08.10.2014) Les mer

– Ikke revolusjonerende nok

Det er 15 år siden gender mainstreaming ble et begrep i EU, men fortsatt er det stor kjønnsubalanse i forskning og høyere utdanning i hele Europa. Kan Horisont 2020 ordne opp?

(26.09.2014) Les mer

Suksess med likestillingstiltak

Mer selvtillit, motivasjon og flere publikasjoner er resultatet når et universitet og et forskningsinstitutt satte i gang tiltak for bedre kjønnsbalanse blant forskerne.

(19.09.2014) Les mer

Vil lede kvinnene til topps

Hierarkier og mangel på lederskap hindrer kvinner i å nå toppen innen akademia, mener Curt Rice, nyvalgt prorektor ved Universitetet i Tromsø. Han vil ha mer ledelse og andre arbeidsmetoder ved universitetet.

Del Del på FacebookTwitter
Curt Rice er professor i lingvistikk og påtroppende prorektor for forskning og utviklingsarbeid ved Universitetet i Tromsø (foto: Johanne Hansen Kobberstad).Curt Rice er professor i lingvistikk og påtroppende prorektor for forskning og utviklingsarbeid ved Universitetet i Tromsø (foto: Johanne Hansen Kobberstad).

Skal vi øke antallet kvinner i akademiske toppstillinger må vi være bevisste på hvordan forskning organiseres og sørge for å bryte ned de sterke hierarkiske strukturene innen akademia. Det mener Curt Rice, professor i lingvistikk og påtroppende prorektor for forskning og utviklingsarbeid ved Universitetet i Tromsø.

Professoren forteller at mange kvinnelige akademikere velger å jobbe i næringslivet framfor akademia, til tross for at dette gir mindre prestisje. Den tradisjonelle forklaringa på dette er at kvinner er villige til å godta et slikt prestisjetap fordi det i næringslivet er lettere å kombinere forskning og privatliv. Rice mener dette også kan handle om at næringslivet har andre arbeidskulturer.

Næringsliv og akademia

Han viser til den amerikanske sosiologen Kjersten Whittingtons arbeid. Hun har sammenligna menn og kvinners produktivitet gjennom å se på graden av patentering i næringsliv og akademia.

– Whittingtons funn viser at det er mye vanligere å ta patent i næringslivet, uansett kjønn. Menn tok imidlertid patent mer enn dobbelt så ofte som kvinner i universitetsmiljøet, mens kjønn ikke var noen faktor blant bedriftene hun undersøkte, forteller Rice.

Han mener resultatene viser at kvinner har bedre muligheter for patentvirksomhet i næringslivet, og implisitt dermed også er mer likeverdige kolleger enn det som er tilfelle ved universitetene.

Mer anarkistisk

– Whittingtons idé, som jeg synes er veldig interessant, var å se på nettverksstrukturen i de forskjellige organisasjonene. I forskningsgruppene på universitetet er det én sterk person i midten og mindre direkte kommunikasjon mellom ”satelittgrupper” rundt. All kommunikasjon går gjennom midtpunktet, som har oversikten og kunnskapen. Slik blir disse nettverkene utrolig hierarkiske, sier Rice.

I næringslivets forskningsgrupper har derimot alle kontakt med alle og det finnes ikke store maktsentra.

Hierarkier hindrer kvinner i å nå toppen innen akademia, mener Curt Rice (illustrasjonsfoto: www.colourbox.no).Hierarkier hindrer kvinner i å nå toppen innen akademia, mener Curt Rice (illustrasjonsfoto: www.colourbox.no).

– Dermed har vi en klassisk korrelasjon mellom hvilken struktur det er i forskningsgruppene og hvor ofte kvinner tar patent. I forskningsgrupper med veldig sterke hierarkiske strukturer er kvinner etter Whittingtons målestokk mindre produktive enn i grupper med mer anarkistiske strukturer. Dette er virkelig et funn. Jeg konkluderer med at kvinner kan ha svært gode grunner til å velge en karriere i det private næringsliv framfor i akademia, sier Rice.

Bryter strukturer

De siste seks årene har han vært leder for CASTL, The Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics. Seniorforskerne der leder hvert sitt forskningsteam med deltakere fra masternivå til egne kolleger, samtidig som de er deltakere i minst ett annet team.

Slik organisering i forskningsgrupper er ifølge Rice relativt uvanlig innen humaniora.

– Dette mener vi gjør mye for å bryte ned tradisjonelle hierarkiske strukturer. Jeg tror lite hierarki bidrar til å senke terskelen for å snakke med seniorforskerne.

Hittil har menn vært i flertall blant seniorforskerne ved CASTL. Rice kan imidlertid avsløre at Marit Westergaard er innstilt til å overta stillinga som CASTL-leder når han blir prorektor 1. januar 2009.

Westergaard blir ny seniorforsker i gruppa. Dermed blir to av de seks seniorforskerne kvinner, mens alle var menn da senteret ble oppretta i 2002.  

Konservativ arbeidsplass

– Jeg mener at en del av løsningen på den lave kvinneandelen særlig på de høyeste nivåene i akademia er å ikke tenke på kjønnsforskjellene, men i stedet å tenke på universitetet som arbeidsplass. Jeg opplever universitetet som en meget konservativ organisasjon, hvor det er utrolig vanskelig å få folk til å gjøre ting annerledes.

Rice trekker spesielt fram universitetsansattes skepsis til konseptet ledelse.

– Da jeg ble valgt til instituttleder ved universitetet for mange år siden, var instituttlederens oppgaver ting som å jobbe med undervisningsplaner og planlegge eksamen – med andre ord en reint administrativ funksjon som ikke hadde så mye med ledelse å gjøre, forteller han.

Ifølge Rice beror dette på en misforståelse av begrepet ”ledelse”. Han mener ledelse handler om å gi ansatte veiledning og tilbakemelding slik at de kan vite om de gjør en god jobb og får muligheten til å utvikle seg videre.

– Dette har vi ingen tradisjon for på universitetet. Men jeg trenger en kollega som kommer på mine forelesninger for å evaluere meg og som spør om forskningsprosjektet mitt.

Rice mener ledelse handler om å gi ansatte veiledning og tilbakemelding slik at de kan vite om de gjør en god jobb og får muligheten til å utvikle seg videre (illustrasjonsfoto: www.colourbox.no).Rice mener ledelse handler om å gi ansatte veiledning og tilbakemelding slik at de kan vite om de gjør en god jobb og får muligheten til å utvikle seg videre (illustrasjonsfoto: www.colourbox.no).

Amatørmessig lederskap

Rice uttaler at et sterkt og godt lederskap kan være et effektivt middel for å bryte ned og endre de hierarkiske strukturene i akademia. Han påpeker samtidig at mange vitenskapelige ansatte havner i lederstillinger uten å ha noen formell lederkompetanse.

– Vi har amatørmessige ledere fordi vi har et system – fra doktorgradsnivå og oppover – uten opplæring i ledelse. Det betyr at det blir vilkårlig om det lykkes eller ikke, mener han.

Høsten 2009 starter seks nye dekaner og 30-40 nye instituttledere ved Universitetet i Tromsø. Rice har sammen med rektor Jarle Aarbakke og påtroppende prorektor for utdanning Britt-Vigdis Ekeli tatt initiativ til å sette i gang lederopplæring for de nye dekanene og instituttlederne.

– Folk blir redde når man snakker om ledelse fordi de tror det betyr at noen skal fortelle dem hva de skal gjøre. Dette er en gammeldags oppfatning. En leder skal være en ressursperson og støttespiller som deler sine erfaringer med andre. Ledelse er ingenting å være redd for; det er heller mangel på ledelse man skal være redd for, avslutter Curt Rice.

Del Del på FacebookTwitter

Curt Rice

Curt Rice er professor i lingvistikk og er leder av CASTL, The Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics, ved UiT. 1.januar 2009 tiltrer han i stillinga som prorektor for forskning og utviklingsarbeid ved det fusjonerte UiT.

22.oktober deltok han på den norsksveitsiske konferansen Gender equality in higher education and research i Sveits. Rice skal også delta på Kvalitet 2009, en nordisk konferanse om likestilling i forskning, som finner sted i Oslo 23.-24.mars 2009.

Kjersten Bunker Whittington

Kjersten Bunker Whittington er førsteamanuensis i sosiologi ved Reed College i USA. Hun har publisert artikkelen: Whittington, Kjersten B. 2008. Patterns of Male and Female Scientific Dissemination in Public and Private Science.

Eksterne lenker

Last ned artikkelen hos Reed College

(academic.reed.edu)

CASTL

The Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics er et av 21 norske sentre for fremragende forskning (SFF). SFF er ei ordning igangsatt av Norges forskningsråd. Hensikten med SFF er ifølge NFR å ”stimulere norske forskningsmiljøer til å etablere sentre viet langsiktig, grunnleggende forskning på høyt internasjonalt nivå, og (…) å heve kvaliteten på norsk forskning.” Forskerne ved CASTL er spesialister innen lingvistisk variasjon, og baserer mange av sine empiriske undersøkelser i nordområdene.

KILDEN Universitets og høgskolerådet
Nettstedet kifinfo.no er utarbeidet av KILDEN for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif), sekretariat: Universitets- og høgskolerådet.